Kunne flyturen redde den katastrofalt dårlige opplevelsen av flyplassen i Berlin?

Jeg hadde på mange måter gledet meg til å fly med SAS til Berlin fordi de benytter seg av hovedflyplassen Tegel. Dessverre ble denne gleden knust sønder og sammen allerede da jeg ankom.

Ikke nok med at vi måtte kjøre buss, men ankomsthallen og bagasjebåndet var nesten mindre enn en distriktsflyplass i Nord-Norge. Omgivelsene var slitte og det var rett og slett en stusslig opplevelse. Her måtte vi ha vært uheldig med gaten, tenkte jeg.

SAS Go Berlin ankomst
Stusslig ankomsthall.

Dempet forventning

Etter en praktfull liten uke i Berlin med fantastiske opphold på femstjerners Radisson Blu og The Ritz-Carlton var det på tide å sette kursen mot flyplassen på ny. Forventningene var dempet, men jeg hadde i det minste et håp om at opplevelsen denne gang skulle bli noe hyggeligere.

SAS Go Berlin Ritz-Carlton
Adjø til Ritz-Carlton.

Portieren på The Ritz-Carlton ønsket oss adjø og på gjensyn mens han tok seddelen i lommen og lukket drosjedøren. I det minste hadde vi fått en verdig avskjed om flyplassen skulle vise seg å være katastrofe, tenkte jeg.

Det tar snaue 20 minutter fra sentrum av Berlin og mot Tegel. En kort tur som ikke blir altfor dyr i drosje. Rundt 30 euro for en stor bil er absolutt innenfor. Dessverre var det ikke Uber tilgjengelig i Berlin.

SAS Go Berlin innsjekkingsområde
Lite innbydende innsjekkingsområde.

Hinder på hinder

Ved ankomst gikk vi direkte bort til SAS’ innsjekksområde. Det var hverken nevneverdig kø i Go eller Plus denne formiddagen. Reisefølget og jeg gikk selvsagt i Plus-køen med det samme. Som vanlig var det intet sjakktrekk. Her sto det en ryggsekkturist med drøssevis av problemer som forsinket innsjekk. Nuvel. Vi hadde nok av tid.

SAS Go Berlin skranke
Egne skranker for SAS.

Da vi omsider kom frem gikk innsjekkingen effektivt for seg. Nå var det bare å finne fasttracken og komme seg inn i loungen, tenkte vi. Første hinder var å finne fasttracken. Denne eksisterte åpenbart ikke. Her var det bare å menge seg med resten av flokken.

SAS Go Berlin Plus
Go eller Plus like langt.

Bryske Helga

Bryske Helga loset oss igjennom sikkerhetskontrollen med jernhånd. Her fikk jeg assosiasjoner til amerikanske flyplasser fullstendig blottet for service og medmenneskelighet. Området rundt var dessuten bare innrammet av farvebånd og så meget provisorisk ut.

SAS Go Berlin sikkerhetskontroll
Trist og brysk sikkerhetskontroll.

Etter den lite hyggelige opplevelsen i sikkerhetskontrollen bar det av gårde for å finne loungen. Dette skulle vise seg å bli en umulig oppgave. Terminalen minnet mer om et havnelager ute i distriktet enn en flyplass. Her trengte du ikke gå noe sted, du så alt rundt deg fra stedet du sto. Hvis det var lounge her måtte den i så fall være under jorden.

SAS Go Berlin folk
Horder av folk på et lite areal.

Terminal uten lounge

Skuffelsen bredde om seg idet vi innså at det faktisk ikke var noen lounge her. På forhånd hadde jeg jo sjekket at det skulle være en Lufthansa Senator Lounge på Tegel, men denne lå åpenbart i en helt annen terminal. Her var vi fengslet.

SAS Go Berlin mat
Det nærmeste vi kom «lounge» på Tegel.

Det var umulig å komme seg noe sted uten å gå ut igjennom sikkerhetskontrollen på ny, og tro meg, det var det ikke verdt. Hverken reisefølget eller jeg hadde noe usagt med bryske Helga. Vi måtte altså bare bite i det sure eplet og slå oss ned på en av det harde benkene i påvente av boarding.

Ingen prioritet

Gaten lå like ved sikkerhetskontrollen slik at det var nærmest umulig ikke å føle nærværet av bryske Helga igjen. Det var dessuten en særdeles uryddig boardingprosess hvor den prioriterte ombordstigningen ikke ble overholdt. Rettere sagt: det var umulig å håndheve eller komme seg frem til gaten uten å snike.

SAS Go Berlin boarding
Rotete og utydelig boarding.

Etter noe venting og en langdryg busstur var vi omsider fremme ved flyet. Det skulle bli en sann glede å komme seg vekk fra denne flyplassen. Trygt nede i sete 4A kunne jeg omsider slappe av. Jeg hadde forsøkt å reservere både A og C med B tomt i håp om å få dette setet blokkert, men flyvningen var full.

SAS Go Berlin ombord
Busses ombord.

Lite servering

Til tross noe høyere grad av intimitet var både reisefølget og jeg tilfredse med å komme oss av gårde. Ettersom turen bare var på snaue halvannen time hadde jeg ingen store planer om matinntak utover de inkluderte drikkevarene. Reisefølget var derimot av en annen oppfattelse og nileste menyen.

SAS Go Berlin reisefølget meny
Reisefølget studerer menyen.

Foran i kabinen var serveringen alt i gang. De varme kultene og dernest pappduken. Dette fikk dessverre ikke vi i Go nyte godt av. Jeg dro derimot frem en av mine medbrakte våtservietter fra loungen og lenet meg tilfreds tilbake i påvente av trallen.

SAS Go Berlin servering
Serveringen i gang.

Fuktig avslapning

For anledningen gikk jeg for en vannflaske og en smoothie. Reisefølget var derimot fysen på sterkere saker og gikk for sprudlevann med pizza til. Nå var det bare slappe av før landing. Noen valgte å slå ihjel tiden med Nesbøs siste.

SAS Go Berlin reisefølget Jo Nesbø
Reisefølget slår ihjel litt tid med Jo Nesbøs siste.

Etter vannflasken måtte jeg selvsagt en tur innom toalett. Dette er ikke noe jeg ofte gjør på såpass korte flyvninger, men hva gjør du ikke for et bilde.

SAS Go Berlin toalett
Ordinære toalettfasiliteter.

Triksing med loungen

Plutselig begynte nedstigningen mot Gardermoen og turen var over for denne gang. Nå ventet fire stive timer på Jessheim før flyet videre satte kursen mot Trondheim. Det var uaktuelt å vente i innenriksloungen såpass lang tid, så her måtte jeg pønske ut en løsning.

Som diamantmedlem er det en kjent sak at du har tilgang til SAS’ lounger også ved ankomst. Det var her det slo meg at vi kunne vente i gullstuen i stedet. Ulempen var at vi hadde sjekket inn bagasje og måtte selv sjekke denne inn videre til Trondheim. En tåpelig ordning. Nuvel. I verste fall måtte vi bare gå igjennom tollen to ganger.

Pizza og burger

Det bar altså igjennom tollen og innsjekk før vi igjen ruslet av sted til utland for å nyte de neste fire timene med god mat og drikke i loungen. For anledningen var det både en innholdsrik salat med kylling eller laks og varmmat som pizza og hamburger satt frem.

SAS Go Berlin lounge
Pizza og burger i loungen.

En som visste å kose seg glugg ihjel var reisefølget. Her gikk det i chips og sprudlevann til den store gullmedaljen.

SAS Go Berlin lounge reisefølget
Reisefølget nyter noen edle dråper og snacks.

Det var herlig lite folk i loungen denne søndags ettermiddagen. De fleste befant seg nok i innenriksloungen. Etter snaue fire timer ruslet vi igjen ut og mot flyet. Min antagelse stemte. Innenriksloungen var nokså full.

Vel ombord kjente jeg at det skulle bli godt å få en liten pause fra fly og flyplasser. Ihvertfall inntil neste dag.

Konklusjon

Alt i alt var det både en fin og en mindre hyggelig opplevelse å fly med SAS fra Berlin. Flyturene var som vanlig greie, men flyplassen Tegel var en katastrofe. Styr unna hvis du kan.

Min stjernevurdering: 3 av 6.

Flere bilder

SAS Go Berlin reisefølget mat
Reisefølget meget tilfreds med bestillingen.
SAS Go Berlin sete
Heldigvis sete langt fremme.
SAS Go Berlin Tegel
Adjø til Tegel for godt.
SAS Go Berlin kabin
Smekkfull kabin.