Ekstravagant innsjekksprosess, men smekkfullt fly la en demper på entusiasmen.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å skrive noe særlig fra returen med Royal Jordanian ettersom det meste ville være likt fra turen over. En eksklusiv innsjekksprosess gjorde derimot at det var verdt å rapportere fra.
Etter et behagelig opphold på Amman Marriott Hotel var det på tide å sette kursen hjemover. Vi valgte å ta en Uber til flyplassen fremfor å bestille sjåfør denne gangen for å spare halvparten. Det gikk smertefritt for seg og vi kom frem i god tid før avreise.
Eksklusiv innsjekk
Terminalbygningen var moderne og romslig. Sjåføren slapp oss av ved Royal Jordanians skranker, og jeg forventet i grunnen kun å finne en enkel business-skranke med et teppe foran, men her var det andre boller for meg som OneWorld Emerald-medlem.
Innsjekkingsområdet minnet på mange måter om British Airways’ First-variant i London. Her var det et eget avlukke langt unna de ordinære skrankene med sitteplasser. Det lignet rett og slett en liten lounge.
Reisefølget og jeg slo oss ned mens den ikke altfor engasjerte skrankebetjenten sjekket oss inn. Bagasjen ble tatt hånd om av en pikkolo og ført bort på tralle. Jøss, dette var nesten femstjerners, sa jeg, før jeg tok billettene og fikk beskjed om å rusle innover en liten korridor.
Fullstendig køfritt
Den lille tarmen av en korridor var prydet av historiske bilder og logoer. Jeg fikk følelsen av å være i et museum. Det var faktisk et stykke før vi kom frem til første post: passkontrollen.
Her var fullstendig køfritt og vi fikk full prioritet. Sånn skulle det være, sa jeg, mens jeg så reisefølge måpe. Kanskje ikke så rart her vi egentlig reiste på de aller billigste økonomiklassebillettene. Videre gikk vi rett igjennom en privat sikkerhetskontroll før vi var ute i terminalen.
Lekker lounge
Vi trodde begge at tarmen ledet til loungen, men innså raskt at vi havnet midt i taxfreen. Selvsagt ville de loppe de rikeste for noen ekstra grunker her. Reisefølget og jeg spaserte derimot målrettet forbi i retning loungen. Denne befant seg i annen etasje og var usedvanlig lekker.
Les hele anmeldelsen av Royal Jordanian Crown Lounge her!
Etter en behagelig barnebursdag i loungen var det på tide å sette kursen mot gate. Det var et lite stykke å spasere, men vi kom frem og fikk stilt oss først i køen. Vi trodde vi hadde skutt gullfuglen og fikk kommet oss først ombord, men skulle snart få en lite hyggelig overraskelse.
Først inn og sist ombord
Reisefølget og jeg var de første til å få validert billettene og således de første ombord i bussen som skulle ta oss til flyet. Herlig, nå var vi sikret plass til håndbagasjen i hattehyllen, sa reisefølget, som hadde valgt å la være å sjekke inn kofferten.
Bussen fylte seg sakte, men sikkert opp, men vi ble stående. Dansken ved siden av oss var så utålmodig at han reiste seg opp flere ganger for å se hva som foregikk. Det var nemlig slik at vår buss var den siste til å reise. Vi måtte vente til de aller siste etterslengerne kom. Først inn i bussen og sist inn i flyet.
Ikke overraskende ble det en kamp om håndbagasjeplass ettersom flyet var smekkfullt. Reisefølget fikk lurt sin i business class, mens jeg måtte sitte med min mellom benene. Blokkert midtsete var det bare å glemme. Da vi kom frem til setet satt det allerede en araber i midten. Hverken reisefølget eller jeg ga slipp på setene våre, så vi lot ham sitte der.
Smekkfull flyvemaskin
Det skulle bli noen sendrektige timer opp mot København. Setene var helt ordinære og benplassen likeså. Det var intet underholdningssystem ombord så du var prisgitt medbrakt underholdning. De hadde visstnok en app med filmer og TV-serier tilgjengelig, men den måtte du laste ned før avreise, noe jeg hadde glemt.
Som om ikke det var nok med smekkfull flyvemaskin, så var passasjerene på seteraden foran oss av det hensynsløse slaget. De lenet setene tilbake idet de satte seg ned og nektet å følge ordre fra besetningen. Dette skulle sannelig bli en interessant tur.
Sammenskivset med bagasjen mellom benene og setet foran i fanget ventet jeg nå bare på serveringen slik at jeg kunne lukke øynene og håpe jeg sov meg frem til København. Heldigvis gikk denne raskt i gang etter at vi var i luften.
Peanøtter, fri drikke og matboks
Det var ingen forskjeller fra turen nedover. De startet med utdeling av peanøtter og en valgfri drikke. Alt var inkludert og det var fritt frem enten du ville ha brus, øl eller vin.
Hovedmåltidet besto av en matboks med sandwicher. Valget sto mellom kylling og ost. Jeg gikk for den nøytrale ostevarianten fra turen nedover. Ikke all verden å skryte av, men om ikke annet enkelt vomfyll for å slippe å sulte de neste fem timene.
I matboksen denne gangen hadde du i tillegg en liten sjokolademuffin. Denne var faktisk god. Jeg skulle bare ønsket de var rausere i størrelsen. Nuvel. Vann og juice var også å finne.
Intet forheng
Halvveis i flyvningen måtte jeg opp og strekke på benene. Det var lenge siden sist jeg hadde sittet så trangt, så det måtte til. Jeg benyttet samtidig anledningen til å teste toalettene. Denne gangen snek jeg meg foran til business class. De hadde nemlig droppet å trekke for forhenget og det var således fritt frem.
Stakkars dem som hadde betalt tusenvis for å sitte her, tenkte jeg stille, mens jeg spaserte frem. Det var dessverre ikke mye å skryte av foran forhenget toalettmessig. Det var lite og trangt, men du hadde om ikke annet en godlukt og lotion tilgjengelig. Jeg grep muligheten til å teste.
Velduftende tilbake i setet slo jeg meg ned og ventet på landing. Noe mer servering ventet ikke. Derimot hadde jeg to timer å slå ihjel på Kastrup før jeg skulle videre med SAS. Kanskje rakk jeg et tidligere fly hjem?
Konklusjon
Alt i alt et økonomiklassetur i skikkelig økonomiklasse. Tettpakket, trangt og skral servering. Langt fra den verste, men heller ikke særlig minnerik. Dette ble fort glemt.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
