Å fly innenriks i USA er ikke akkurat noe jeg har gledet meg til. Det med god grunn?
De store amerikanske flyselskapene er ikke akkurat kjent for å eksepsjonell service og moderne fasiliteter. Derfor var min forventning til turen med United Airlines fra New York til San Juan særdeles lav.
Ikke nok med det, dette var snakk om en nattflyvning etter en lengre interkontinental tur. Det at jeg skulle fly business class hjalp i grunnen svært lite mot frykten for akkurat denne reisen.
Fra å ha kommet fra førsteklasses service på Lufthansa, ble overgangen brå hos United. Det hele startet i innsjekk.
Mange fordeler?
Når du flyr United Business Class har du såkalt Premier Access. Det vil si egne innsjekkingsskranker, prioritert bagasje, TSA PreCheck og loungetilgang.
Innsjekkingsområdet for Premier Access var stort og uoversiktlig uten noen som helst form for køsystemer. Jeg og reisefølget tuslet således bare frem til nærmeste ledige person.
Det første vi møtte var et tungt stønn idet den middelaldrende United-kvinnen dypt inne i overgangsalderen løftet bagasjen fra foregående gjest opp på båndet. Noe mer hørte vi ikke fra henne bortsett fra kaffepraten med kollegaen sin.
Nuvel, bagasjen ble levert og vi tuslet av gårde til loungen – nok et spenningsmoment for min del, da forventningene var ytterst lave. Dette var den mest overfylte og upersonlige loungen jeg noensinne har besøkt. Følg med for egen anmeldelse herfra.
Tid for boarding
Etter at tiden nærmest sto stille i loungen var det godt at boarding nærmet seg. Som business class-passasjer har du prioritert ombordstigning.
Da de begynte oppropet om «priority boarding» gikk jeg elegant frem for å vise billetten. Der ble jeg møtt av en usedvanlig hyggelig United-ansatt som kunne informere meg om at jeg ikke befant meg i den gruppen. Jeg måtte pent tre tilbake og vente noen minutter til. I USA er «priority boarding» nemlig tiltenkt rullestolbrukere og andre trengende.
Større seter, men…
Selv om jeg var ganske trengende etter å komme ombord, skjønte jeg fort at dette heller ikke var noe å trakte etter. Setene var noe større enn de i økonomiklasse, og det var en konfigurasjon på 2-2 fremfor 3-3 bak gardinen. Det var vel og bra, men komforten var i grunnen ikke noe annerledes.
Det var snakk om harde skinnseter som var rette i ryggen med begrenset mulighet for å legge bakover. Dessuten var benplassen liten. Og skjermen likeså. En enorm kontrast til Uniteds nye konsept Polaris.
Flyet denne natten var stappfullt. Det sto personer på venteliste og flere var blitt oppgradert til business class ifølge skjermen utenfor. Forøvrig et system United skal ha ros for.
Triste velkomstdrinker
Etter at alle var ombord kom flyvertinnene bort og spurte hva vi ønsket oss i velkomstdrink. Jeg gikk for en cola, men det var mulig å få sterkere saker også. Drinkene ble servert i plastglass med en sukkende service. Ikke mye eksklusivitet over denne gesten.
Det var forøvrig ingen informasjon å få om serveringen ombord. Da flyet var i marsjhøyde kom det en skål med nøtter og nok en drink. Like etterpå kom maten. Her var det ingen meny, og flyvertinnen ga oss et valg mellom biff eller en eller annen fisk. Jeg gikk for biffen.
På tide å drepe smaksløkene
Maten ble servert på et brett med noe som lignet duk over. Her var det en liten salat, brød med smør og hovedretten. Veldig enkelt med andre ord. Ingen forrett, ingen dessert.
Selv om presentasjonen så forholdsvis grei ut, var smaken en helt annen. Jeg har sjeldent smakt noe så overkrydret. Greit nok at smaksløkene svekkes i luften, men det får da være grenser. Biffen var nærmest pulverisert og fordelte seg som en krydderbøsse i munnen. Dette er første gang jeg noensinne har stått over et måltid i business class og gått sulten ut av flyet.
God natt
Etter at maten var samlet inn ble det helt stille i kabinen. Ettersom dette var en nattflyvning var det tilrettelagt for å sove. Til stor glede for flyvertinnene.
Teppet du får utlevert er håpløst tynt. Det er ingen pute og setet egner seg svært dårlig til å sove i. Jeg var dog simpelthen så trett at saken var biff for min del. Jeg sov meg igjennom resten av flyturen.
Konklusjon
Alt i alt var ikke dette noen storartet opplevelse. Frykten min var velbegrunnet, og jeg kommer, så sant det er mulig, å prøve å unngå å fly innad USA flere ganger. Da velger jeg heller direkteruter fra Europa.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
