En behagelig reise i vante omgivelser til en ny destinasjon.
Etterhvert er jeg blitt nokså godt kjent med SAS Business. Lite har skjedd de siste årene etter at de lanserte den nye kabinen. Fra Tokyo til Los Angeles, Chicago og Miami. Alt i SAS Business. Men nå sto altså Hong Kong for døren.
Det er særlig to ting jeg liker med SAS på reiser østover: asiatisk personale og tøfler. Det gjensto å se om dette ventet også på denne reisen, men først måtte jeg komme meg til Stockholm.
For nordmenn er det visumfritt å besøke Hong Kong. Dermed gikk innsjekk smertefritt for seg. Ingen ESTA eller annet tøv. Her var det bare å sjekke inn bagasjen til endelig destinasjonssted og rusle opp i gullstuen for en kjapp matbit.
Grønnsaker og setebytte
Oppe i gullstuen var det rene grønnsakshaven. Det så umåtelig lekkert og farverikt ut, men jeg gledet meg allerede til middagen ombord senere. Mulig det bød seg noen kjøttholdig i loungen i Stockholm før den tid, men jeg hadde mine tvil. Tiden var nemlig knapp.
SAS hadde funnet det for godt å endre setet mitt på vei mot Stockholm. Jeg var plutselig blitt plassert på første rad i en av deres eldre flyvemaskiner. Dermed måtte bagasjen opp i hattehyllen og det skjeve, velbrukte brettet i armlenet fiskes frem.
Snacks
I SAS Plus mot Stockholm får du som kjent velge fritt fra trallen. Jeg takket høflig nei til polarrullen, og ba heller om chips og proteinbar. En enkel snack i forkant av et fyldigere måltid litt senere.
Vel fremme i Stockholm ble tiden altfor knapp for en tur opp i gullstuen. Ikke visste vi hvor lang kø det var i passkontrollen heller, så her tok vi ingen sjanser og satte kursen rett mot gate.
Privat sete langt fremme
Ombordstigning skjedde på forhånd, og business class og økonomi var tydelig adskilt. Det hjalp dog lite ettersom det ikke var noe kø. Heldigvis ble hverken reisefølget eller jeg utsatt for den tilfeldige kontrollen.
Jeg stilte meg ellers fremst ved gate og var klar til å gå ombord først. Kabinen skulle nemlig bli nokså full denne fredags ettermiddagen. Heldigvis hadde jeg valgt mitt favorittsete 4A. Et privat et mot vinduet langt fremme i kabinen. Dermed ville jeg forhåpentlig også få førstevalget mitt når det kom til mat.
Mens resten av flykroppen fyltes opp gikk velkomstservicen så smått i gang. Champagne, vann eller juice sto på menyen. Servicen var vennlig og imøtekommende. Jeg følte alt jeg var kommet til Asia, og årsaken var ganske enkel: på min side av kabinen ble vi servert av en kineser.
Dagens meny
Med velkomstdrinken skvulpende i maven kom også menyen forbi. Jeg var spent. Drikkeutvalget var som alltid det samme, men maten ville forhåpentlig by på noen nyheter. Det sies nemlig at den ikke byttes så ofte. Dermed var det en fordel at jeg reiste til Hong Kong for aller første gang.
I setet lå forøvrig det vante av amenities: toalettmappe, vannflaske, pledd og pute. Det viste seg derimot at tøfler var fraværende. Jeg forsøkte dog å spørre den vennlige kineseren, men hun måtte beklage. De hadde ikke fått påfyll. Skuffende.
Enkle fasiliteter
Jeg ruslet en tur innom toalettet også for å sjekke fasilitetene før det ble tilgriset. Kabinen var som nevnt full, så da gjaldt det å benytte seg av muligheten til å se glansbildet. Her var også alt som før. Hele businesskabinen skulle dog slåss om to toaletter. Dette var i minste laget – især hvis du skulle gjøre ditt fornødne før landing.
Forøvrig var det tynt med fasiliteter foruten noen våtservietter og en kunstig plante ved speilet. Plassen var derimot ganske romslig og vinduet ga god romfølelse.
Vel tilbake i setet ventet jeg nå på servering. Hos SAS blir alle servert til samme tidspunkt, og det er ikke mulig å velge á la carte som for eksempel hos Qatar. Det var ikke meg imot ettersom jeg kjente sulten melde seg etter grønnsakshaven i gullstuen.
Aperitiff og forrett
Først ut var de varme nøttene med en forfriskende drink til. Jeg savnet som alltid peanøtter, men knasket noe motvillig på de kjedelige mandlene og cashewnøttene i påvente av forretten.
Til forrett hadde jeg valgt elgpølsen med enebærsmak. Denne hadde jeg spist før med stor suksess. En enkel, men smakfull start. Forøvrig kunne du velge laks. Altså var begge forretter av det kalde slaget. Og selvsagt fikk du en skål med fersk salat til.
Salt kylling til hovedrett
Når det kom til hovedrett hadde du fire alternativer: seifilet, biff, kyllinglår eller artisjokk med geitost. Jeg sto mellom biffen og kyllinglåret, men falt ned på kyllingen ettersom jeg hadde spist biffen x antall ganger tidligere.
Kyllingen ble servert med tykk bearnaisesaus og slappe poteter. Smaken var markant salt, men kjøttet var om ikke annet saftig. Bearnaisesausen smakte som en seig billigvariant som ikke var blitt oppvarmet skikkelig. Alt i alt en lite imponerende hovedrett både når det kom til smak og presentasjon.
Bare blåbær
Til dessert bar det virkelig ut i blåbærlynget. Her fikk du valget mellom blåbærkake, blåbæris, ferske fiken eller vellagrede oster. Jeg gikk for de to førstnevnte med mascarponekrem til.
Jeg må innrømme at det ble i overkant mye blåbær. Selv om smaken var helt ok, ble det altfor syrlig for min gane. Jeg hadde heller foretrukket noe søtere og aller helst av sjokolade. Nuvel. Det gikk ned.
Velkjent snackbar
Til tross for at jeg befant meg på en dagflyvning var det nok av timer å ta av. Dermed satte jeg av et par til en blund. Men før den tid måtte jeg innom snackbaren for å sjekke utvalget. Heller ikke her bød SAS på noen nyheter.
Du kunne velge i fersk frukt, sjokolade, kjeks, konfekt, chips og godterier. I tillegg sto rødvinsflaskene fremme omkranset av mineralvann. Her gjaldt det å sikre seg før folk kom med veskene sine og fylte opp.
Seng og underholdning
Vel tilbake i setet redde jeg opp sengen og plugget i mine egne støydempende hodetelefoner. SAS’ fungerte nemlig ikke. Enda godt jeg hadde tatt med meg Bose. Det lodne reisefølget så ut til å ha det som plommen i egget der han bredde teppet over seg og rettet blikket i skjermen.
For første gang på en god stund fikk jeg anledning til å se en film. En dagflyvning hvor jeg ikke hadde stått opp særlig sent gjorde at jeg følte meg opplagt nok til å innlede blunden med en rullende klassiker. Det tok derimot ikke lang tid før jeg sluknet og ble borte helt til frokost.
Frokost
Frokosten var forøvrig av det vante slaget. Her fikk du oppvarmet brød med noe pålegg, yogurt og frukt til. Du kunne også få en quiche av cheddar og sopp. Trett som jeg var nøyet jeg meg med å smake litt på alt før jeg kjapt ryddet sammen og sikret meg en siste tur på toalettet før køen gikk i gang.
Da jeg var tilbake i setet kunne jeg skimte Hong Kongs skyline. Det var lettskyet, men jeg fikk en aldeles praktfull innflyvning. Nå gjaldt det bare å komme seg frem til hotellet jeg hadde gledet meg så mye til.
Konklusjon
Alt i alt en tur helt lik det SAS er kjent for å levere. Servicen fra den kinesiske vertinnen var dog en del hakk høyere enn den skandinaviske, men maten var så som så. Jeg hadde dog en fin tur. Dette er en god hverdagsbusinessclass.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
En drøm skulle gå i oppfyllelse idet jeg inntok Hong Kongs mest eksklusive og dyreste hotell. Klikk her for å lese fortsettelsen!
