Ble jeg overbevist av verdens beste business class?
Tidligere i år hadde jeg meldt overgang til OneWorld-alliansen for å sjekke om gresset faktisk er grønnere på den andre siden. Enn så lenge er jeg ikke blitt overbevist, spesielt ikke etter den skuffende turen med British Airways First Class.
Dog, jeg var fast bestemt på å fortsette utforskningen. Denne gangen rykket jeg opp til øverste nivå og skulle fly et av verdens beste flyselskaper, nemlig Qatar Airways. Deres business class er en rekke ganger blitt kåret til verdens beste. Allerede på forhånd «fryktet» jeg at denne opplevelsen ville bli bedre enn British’ førsteklasse.
Etter en god natts søvn på Radisson Blu Oslo Airport gikk turen mot innsjekk. Hvor i huleste hadde Qatar gjemt skrankene sine? Jeg antok først at de lå sammen med British helt til venstre i den nye terminalen, men ble overrasket da de lå i helt motsatt ende.
Klassedelt og teppebelagt
Her var det derimot tydelig klassedelt og vi ble tatt vel imot. Qatar hadde nemlig egne personer som dirigerte køen og sørget for at vi i business class ble prioritert. Teppene var lagt ut slik at vi fikk et mykt underlag å hvile benene på mens vi iakttok den fyldige økonomiklassekøen.
Innsjekksprosessen var omstendelig og det ble sørget for at alle tager ble satt riktig på. Du kunne endog sikre deg noen navnelapper med påskriften business class. Billettene kom forøvrig i en meget lekker sølvfarvet konvolutt med den samme påskriften.
Her var det klasse i stor kontrast til British Airways. Jeg savnet bare noen dype skinnstoler å sette seg ned i mens innsjekkingen pågikk. Det hadde vært prikken over i-en.
Fast track og OSL Lounge
Som med British ble vi henvist til felles-fasttracken og OSL Lounge. Her var det ikke mye kø en lørdags morgen og vi spaserte elegant igjennom.
Det var like uvant som alltid å ta til venstre idet vi kom opp trappen til loungeområdet. Jeg er usikker på om jeg liker SAS’ gullstue bedre eller ei, men det var uansett godt med litt variasjon. På menyen sto det forøvrig enkel frokost. Den andre i rekken av tre totalt.
Eget venteværelse ved gate
Etter en snau halvtime i loungen bar det avgårde til gate. Vi måtte igjennom passkontrollen, men slapp heldigvis unna de fryktede køene der. Gaten hadde likt system som når du skal til USA. En liten forkontroll for deretter å bli ført inn i et lukket venteværelse i påvente av boarding.
Det fine med Qatar var at de hadde et tydelig skille på business og økonomi. Vi i business class fikk nemlig sitte med de handicappede i et skjermet avlukke slik at vi kom først ombord. En fantastisk gest jeg ikke har opplevd tidligere. Ikke engang med British Airways’ førsteklasse.
Dreamliner med to klasser
Det tok ikke lang tid før vi slapp ombord. Flyvemaskinen for anledningen var en Boeing 787-8 Dreamliner. Dette skulle faktisk bli min første reise med Dreamliner noensinne. Bedre sent enn aldri, si. Det var heldigvis ikke med en av Norwegians problematiske maskiner.
Det var forøvrig kun 22 seter i business class mot hele 232 i økonomi. Konfigurasjonen var på 1-2-1. Dermed hadde samtlige business-seter adgang til midtgangen slik som hos SAS. Dessverre var det dårlig med privatliv, da setene vendte mot midtgangen. Det var forsåvidt greit ettersom jeg hadde satt reisefølget på motsatt side.
I setet hadde du forøvrig et innpakket teppe, toalettmappe, vannflaske og støydempende hodetelefoner. Det var ikke mye plass til oppbevaring bortsett fra en liten boks nede ved gulvet. Dermed måtte kofferten opp i hattehyllen. Det skal samtidig nevnes at hattehyllene i midten var fjernet til fordel for mer luft og romfølelse. Det gjorde at du måtte dele med naboen.
Omfattende velkomstservice
Etterhvert gikk velkomstprosedyrene i gang. Flyvertinnene kom bort til hver enkelt av oss og presenterte seg personlig. Vi fikk informasjon om flytiden og ble spurt om vi hva vi ønsket å drikke før take-off. Reisefølget gikk selvsagt for de sprudlende dråpene, mens jeg valgte signaturdrinken av limonade. I tillegg fikk vi valget om kald eller varm klut.
Mens hendene ble vasket og velkomstdrinken fortært kom menyen og vinkartet. Overraskende nok hadde Qatar valgt å skille menyen og vinkartet slik vi kjenner det fra restauranter. Det ga en mer eksklusiv schwung over det hele. Ikke minst da vi ble opplyst om at det var à la carte. Det var nemlig ingen faste tidspunkter for servering. Her valgte du selv når du ville spise.
Menyen bød på noen lette varmretter i tillegg til en fullverdig frokost med flere valgmuligheter. Vinlisten var innholdsrik og presenterte to champagner: Pommery Brut Royal og Drappier Brut Rosé de Saignée. Jeg skulle selvsagt teste mest mulig og gikk for en treretters frokost som jeg ønsket servert like etter take-off.
Velkomstservicen var forøvrig usedvanlig innholdsrik og profesjonell. Tiden fløy avsted. Det overrasket meg at avisene vi fikk tilbud om også var norske. Vanligvis er det kun Financial Times og The New York Times som deles ut.
Luftig minibar
Idet vi var oppe i luften benyttet jeg anledningen til å utforske fasilitetene før maten kom. Qatars Dreamlinere har kun to klasser ombord og ingen lounge slik du kanskje har sett i flere reklamer. Derimot er business class-kabinen meget romslig og har en slags minibar ved toalettene. Loungefølelsen var dermed påtagende.
I baren sto en flaske champagne på kjøl flankert av et fyldig fruktfat og en skål med snacks. Det var ikke all verden av innhold, og jeg vil nesten påstå at SAS’ snackbar er fyldigere, men det var lite å utsette på mingleområdet. Jeg glemte et sekund at jeg var ombord i et fly.
Rene toaletter
Toaletter var det kun to av i antallet og disse var plassert ved baren. Størrelsesmessig var de på linje med SAS og Turkish Airlines. Utvalget av toalettsaker var nokså grunnleggende. Du hadde tannbørster, barberhøvler og lotion. Vasken var heldigvis automatisk og du trengte ikke holde inne en knapp for å vaske hendene.
Renholdet var også upåklagelig. Hver gang jeg gikk på do var det rengjort. Toalettpapiret var brettet og det var lagt beskyttelse rundt rammen. En ekstra kvadratmeter og jeg hadde ikke hatt noe å utsette på toalettene.
Treretters frokost
Tilbake i setet gjorde jeg meg klar for bespisning. Flyvertinnen la duken i fanget mitt og kledde på bordet med en brødkurv, smør, appelsinjuice og vann. Etterhvert kom også forretten jeg hadde bestilt: assosiert frukt på fat. En meget enkel, men frisk start.
Videre hadde jeg bedt om cornflakes og fikk spørsmål om hvilken type melk jeg ville ha. Det ble skummet. Det slo meg hvor eksklusivt du kunne få corn flakes til å fremstå bare du serverte det i en lekker skål med hvit duk og ekte bestikk til.
Til hovedrett hadde jeg valgt havregrøt. Også dette veldig enkelt, men smakfullt. Reisefølget hadde på sin side slått på stortrommen og valgt omeletten. Denne så helt grei ut, men var visstnok upåklagelig på smak.
Dessert sto jeg over, men reisefølget lot seg friste av ost, kjeks og druer. Maken til frankofili, tenkte jeg, og sippet til kakaoen jeg hadde bestilt. Nå så jeg frem til å ta en aldri så liten blund. Flytiden på i overkant av seks timer var altfor kort, så her gjaldt det å få med seg alt.
Enkel seng
Sengefasilitetene var i og for seg ikke mye å skryte av. Skjønt setet kunne legges helt flatt, fikk du kun utdelt ett teppe og én pute. Ikke fikk du setet oppredd som hos Singapore Airlines og det manglet laken. Hardt var det, men jeg fikk et par timer på øyet. Reisefølget så derimot ut til å stortrives i sengen.
Et lett måltid
Ettersom jeg hadde som mål å teste mest mulig måtte jeg komme meg opp i høvelig tid før landing. Jeg hadde nemlig tenkt å smake på et lett måltid, og valgte en «Fresh Garden Salad». Reisefølget dristet seg derimot til å teste hamburgerne.
Salaten var i grunnen en enkel blanding av grønnsaker med olje til. Ganske kjedelig. Hamburgerne av lam og kylling gikk derimot ned på høykant på motsatt side. Nå angret jeg på valget. Akk, ja. Jeg hadde også lyst på afternoon tea, men tiden var rett og slett for knapp.
Jeg rakk faktisk ikke teste underholdningssystemet ombord, men ut fra det lille jeg trykket rundt var inntrykket heller dårlig. Utvalget av filmer var i og for seg greit, men det var nærmest umulig å navigere på skjermen og fjernkontrollen. Tenk at et så moderne fly har et så foreldet underholdningssystem.
Utsøkt service
Ute begynte konturene av ørkenlandskap å tegne seg. Vi nærmet oss Doha. Igjennom kabinen kom nå flyvertinnen igjen, bøyde seg ned og takket for turen. Vi ble ønsket en god reise videre og på snarlig gjensyn. Du verden, sa jeg, dette var service.
Og servicen utmerket seg. Den var genuin, profesjonell og særdeles observant. Her fikk du ikke SAS-følelsen av at de bare ville skyndte seg å levere for å skravle sammen på bakrommet. Det var rett og slett noe eksklusivt over det hele, og det fortsatte på bakken.
Vi hadde nemlig fast track igjennom immigrasjonen og en egen velkomstlounge adskilt fra resten. Her kunne vi nippe til en kopp kaffe eller brus og summe oss før vi spaserte igjennom slusene og ut i Doha. For nordmenn er det forøvrig visumfritt og usedvanlig enkelt å komme seg inn i Qatar.
Konklusjon
Alt i alt en usedvanlig fin tur med Qatar Airways i deres business class. Du får til enhver tid følelsen av å være prioritert. Gode seter, smakfull mat og fremragende service gjør at jeg ikke er i tvil. Dette er verdens beste business class.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
Video
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Fem stjerner må til selv for en kort layover. Les den fyldige anmeldelsen av hotellet her!
