En femstjerners layover i nærheten av Hamad International Airport.
Ti timer var litt i overkant å tilbringe i en lounge. Derfor besluttet reisefølget og jeg å ta inn på hotell i Doha i stedet. Litt forandring skadet jo ikke. Jeg trengte dessuten noen ekstra Marriott-netter for å vedlikeholde gullkortet.
Hotellet bød ikke på gratis shuttle, selv om det lå 10 km fra flyplassen. Dermed måtte vi kaste oss inn i en taxi. Nokså pussig da dette var å regne som et flyplasshotell. Nuvel. Det var ikke de store kostnadene for den korte turen.
En smak av USA
Vel fremme fikk jeg følelsen av å være i USA. De omkringliggende bygningene var nitriste og minnet unektelig om Renaissance ved O’Hare i Chicago. At et femstjerners luksusresort med egen strand skulle skjule seg bak syntes ikke fra forsiden.
Lobbyen var luftig og prangende med sikkerhetskontroll ved inngangen. Her tok de ingen sjanser og godt var det. Etter å ha tuslet igjennom med både belte og mobil til høylydt piping var det bare å sjekke inn. Jeg gikk bevisst mot teppet med påskriften «Elite Members».
Oppgradering?
En sendrektig araber opptok den ene resepsjonistens tid. Smått om senn ble det vår tur. Jeg hadde alt sjekket inn via appen og visste at det ikke vanket noen storstilt oppgradering. Riktignok hadde vi adgang til Executive Lounge og såkalt executive-rom, men det var ikke mye å skryte av.
Det fiffige var dog at resepsjonisten hadde lagt frem en lapp med påskriften «this upgrade looks good on you». Vel, hadde det enda vært en suite. Ja, ja. Vi tok det vi fikk. Det var ikke mange timene vi skulle tilbringe her uansett.
Værelset vårt befant seg i Executive Building i middels høy etasje. Det var et connection-rom med utsikt mot parkeringsplassen. Med andre ord ikke all verden å kaste blikket på.
Godt brukt
Fasilitetene var ellers ganske foreldede. Interiøret bar preg av å være fra en svunnen tid hvor tepper og dype farver var trenden. Halvråtten frukt lå på bordet som en form for velkomstgave, men jeg lot meg ikke begeistre. Her var det liten vits å tilbringe mye tid foruten en kort blund og en god dusj.
Badet var forøvrig helt greit og utstyrt med dusj, bidet og et begrenset utvalg av badeartikler. Badekåpe og slippers hang i skapet utenfor. Du hadde det du trengte, men wow-følelsen uteble. Dusjhodet var ellers festet i veggen i god amerikansk stil og trykket var håpløst.
Minibaren hadde et grunnleggende utvalg av snacks og drikke, men det fristet ikke å prøve noe som helst. Nå gjaldt det å komme seg ut for å utforske de øvrige fasilitetene. Først ut: stranden.
Privat strand
På nett skryter hotellet av å ha egen strand og utendørs basseng. Dette stemte godt, men jeg må innrømme at reklamen så langt mer fristende ut enn virkeligheten.
Stranden var nemlig ikke den største og vannet ikke det kjøligste å bade i, men utsikten mot sentrum var upåklagelig. Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde en dag ekstra til å nyte her, til tross for de førti gradene i luften.
Bassengområdet var ellers greit med varierte sitteplasser og mykere senger, men det var en slags flyplassfølelse over det hele. Om jeg ville tilbrakt en ukes badeferie her er jeg noe i tvil om.
Executive Lounge
Etter en klam dukkert bar det avsted opp i loungen til hors d’oeuvre. Dette var nemlig det eneste måltidet jeg rakk å teste ettersom vi reiste før frokost neste dag.
Lokalet var romslig med utendørs terrasse, men dog dunkelt og amerikansk. Vi var alle skjønt enige om at følelsen av å være i USA var påtagende. Vi hørte nemlig ikke et eneste annet språk enn amerikansk.
Matutvalget til hors d’oeuvre var enkelt. Du hadde en fyldig salatbar i tillegg til et par varmretter og supper. Her var det kantinefølelse så det holdt med vasne kyllingstykker og klam ris. Jeg foreslo for reisefølget at vi heller skulle bestille opp noe fra room service.
Frossenpizza og kaker
Forslaget falt i smak og vi ba om menyen. Jeg gikk for en enkel pepperoni-pizza, og som jeg fryktet var denne fra frossen tilstand. Heldigvis ikke så ille som på Marriott i Paris, men det var farlig nært. Jeg var uansett for trett til å bry meg.
Mens pizzaen ble fortært ble kakene og sandwichene satt frem. Utvalget var godt og det hele så meget innbydende ut. Det skal forøvrig nevnes at både øl og vin var gratis her i motsetning til Marriott-hotellene i USA. Kvaliteten var vel heller så som så, men lite smaker så godt som det som er gratis.
Med vomfyllet i havn var det bare å bevilge seg en liten blund før utsjekk. Flere fasiliteter rakk jeg dessverre ikke teste, selv om hotellet kunne friste med både trimrom, spa og restauranter.
Konklusjon
Alt i alt et flott flyplasshotell. Dette er ikke det koselige ferieresortet bildene får det til å fremstå som, men heller en grei mellomstasjon før reisen går videre. Skjønt, det kunne trengt en oppussing.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du dette innlegget? Støtt meg her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Turen er så vidt i gang. Klikk her for en fyldig anmeldelse av Qatars Business Class Lounge!
