Bedre matutvalg enn i USA, men tett luft og lite lokale innbyr ikke til å bli værende særlig lenge.
Før jeg satte kursen avgårde fra hotellet hadde jeg gjort research på hvilke lounger som var å finne på hovedflyplassen i Mexico City. Det var jo greit å vite hvor lenge jeg skulle drøye utsjekken. Og det var lurt. Utvalget var nemlig nedslående. Det var kun to Star Alliance-lounger å velge i: Avianca eller United Club.
Min tidligere erfaring med Avianca var fra Miami og ikke akkurat av den mest minnerike sorten. Tettpakket med folk, tynn buffet og innestengt luft. Det var mulig tilstanden var noe bedre i Mexico City, men jeg hadde mine tvil. United var ikke særlig mye bedre, og med Houston-loungen der friskt i minnet visste jeg ikke hva jeg skulle velge. Det var pest eller kolera.
Ikke noe valg
Det skulle dog vise seg at jeg slapp å ta valget. Det var allerede bestemt på forhånd av Lufthansa. I innsjekk fikk vi nemlig utdelt en voucher med adgang til United Club. Mulig jeg kunne forsøkt meg inn hos Avianca også, men sto elegant over. Lufthavnen var såpass uoversiktlig fra før at det ville være nytteløst å jakte andre lounger.
Reisefølget og jeg fant allikevel frem til United Club. Denne befant seg ikke så langt unna sikkerhetskontrollen og to etasjer opp. Vi tok trappen og passerte både American Airlines Admirals Club og Iberia på veien. Begge disse hadde vi hatt adgang til om vi fløy med OneWorld, påpekte jeg, før vi tuslet inn i resepsjonen på United Club.
En snartur innom USA
Umiddelbart minnet det om å være i USA. Interiøret var likt og resepsjonisten snakket flytende amerikansk. Forskjellen var av vi ble ønsket varmt velkommen. Etter at billettscanningen var foretatt ble jeg usikker på om vi skulle tusle til høyre eller venstre. Jeg gamblet på venstre og det ble bingo. Til høyre hadde du nemlig businessenteret.
Vel inne overrasket det meg hvor lite folk det var. Årsaken skulle raskt komme til syne. Det var kun vårt Lufthansa-fly samt et til Houston som skulle ta av de nærmeste timene. Ikke nok med det. Vi var her solide to timer før avreise. Pipen skulle nok få en annen lyd når det nærmet seg avreise.
Lite, tett og intimt
Lokalet var forøvrig ikke mye å skryte av. Det var lite, intimt og tett. Ved buffeten var det nesten ulidelig klamt. Heldigvis fant reisefølget et svalere sete helt bakerst ved lekekroken under airconditionen. Bare det ikke kommer noen barn, sukket jeg.
Etter å ha slått oss ned tuslet jeg bort til buffeten igjen for å sjekke utvalget. Jeg forventet suppe og grønnsaker som i Houston, men ble overrasket over at det var noe rikere.
Varmmat og påsmurt
Suppen var på plass, men de hadde i tillegg en pasta samt en «chicken kebab». Sistnevnte var i bunn og grunn et grillspyd med knusktørt kjøtt. Reisefølget var usikker på om det ikke var laks. Jeg sto elegant over.
Ellers hadde du tre varianter av påsmurte sandwicher, oppskårne grønnsaker, snacks og quiche. Sandwichene hadde mer pålegg enn brød og opprettholdt den amerikanske tradisjonen. Disse var faktisk ikke så dumme på smak. Til dessert kunne du fylle på med cookies. Den amerikanske lykken var komplett.
Rikelig med drikke
Det derimot United er kjent for er det rike drikkeutvalget. I motsetning til flere steder i USA hadde de her ikke betjent bar, men selvskjenk. Det var i og for seg greit. Utvalget av brennevin var godt, og reisefølget forsynte seg grovt av det brune vannet. Øl kom på bokser og sto i kjøleskapet.
Når det gjaldt det alkoholfrie hadde du cola, Sprite, blandevann og vann tilgjengelig. Alt ble servert på bokser eller flasker, og du slapp den lite innbydende dispenseren. Her var det altså rom for å ta med seg niste.
Få fasiliteter
Utover det spiselige og flytende bød ikke loungen på særlig av fasiliteter. Du hadde noen magasiner i hyllen og tilgang på gratis Wi-Fi, men lite som kunne forsvare å legge inn ekstra tid her.
Toalettene var enkle og få i antallet. De var også av den amerikanske sorten med store glipper mellom dørene, men velholdte. Jeg så forøvrig ikke om det var dusjer tilgjengelig. Det var derimot viet rikelig med plass til kunst på veggene som du kunne iaktta mens du sto i kø.
Konklusjon
Alt i alt en enkel og liten lounge som fungerer som et venteværelse før avreise. Grei mat og godt med drikke, men ikke nok til å legge inn ekstra tid. Spis gjerne før du ankommer.
Min stjernevurdering: 3+ av 6.
PS! Sjekk hva det koster å fly Lufthansa her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Tilbake i Lufthansas business class skulle vel alt gå sin vante gang, eller? Følg med neste uke!
