Ville Oslos beste hotell klare å innfri mine kresne krav?
Omsider var det min tur til å besøke legendariske Hotel Continental. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært innom ved flere anledninger for å smugkikke. Da gjerne i kombinasjon med en lunch på Theatercafeen eller en finere middag på Eik Annen Etage.
Denne gangen var det derimot for å teste hotellet skikkelig. Jeg unnet meg altså en aldri så liten «staycation» i egen by. Ofte er det jo slik at man er altfor dårlig på å utforske sine nærmeste omgivelser. Kunne jeg ha gått glipp av flere skjulte skatter?
Reiseveien ned fra Holmenkollen ble av det grønne slaget, og jeg ruslet elegant av på Nationaltheatret stasjon. Det var i grunnen deilig å slippe både pakkestress og sikkerhetskontroller.
Uhyre sentral beliggenhet
Hotel Continental har krembeliggenhet øverst i Stortingsgaten med Nationaltheatret som nærmeste nabo. Kanskje ikke det roligste området, men du verden så sentralt for en som besøker Oslo for første gang.
Det familiedrevne luksushotellet har inntil nylig gjennomgått en omfattende renovasjon. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å avlegge en visitt tidligere, men ville vente til oppussingen var ferdigstilt. Det at de i tillegg hadde tatt over førsteplassen på TripAdvisor fra The Thief gjorde det ekstra attraktivt.
Nå var altså tiden kommet. Jeg ruslet nedover Stortingsgaten og fikk etterhvert øye på portieren. Døren var automatisk, så her var det ikke noe å holde oppe. Derimot noterte jeg meg en asiatisk familie som fikk bildøren åpent og ble ønsket varmt velkommen. Sånn skulle det være. Jeg innså at jeg burde booket sjåfør fra Holmenkollen og ned for å få den samme mottagelsen.
Nuvel. Jeg klarte å gå for egen maskin og fant den diskret resepsjonen like innenfor hoveddøren. Her ble jeg møtt med et blikk som om det var kjentfolk som var på besøk. Allikevel måtte jeg presentere meg, og jeg ble ønsket hjertelig velkommen.
Oppgradering til toppetasjen
Det tok ikke lang tid før jeg fikk informasjon om værelset. Jeg var blitt oppgradert til et «Deluxe Room» i toppetasjen med privat balkong. «Hvor du kan nyte litt frisk luft», som resepsjonisten så fint sa det. Det var nemlig ikke alle forunt. Kun de flotteste av de 151 værelsene og suitene bød på balkong.
Resepsjonisten fulgte meg til heisen mens vi småsnakket om bransjen. Jeg gledet meg stort til å sette kursen opp i åttende etasje og inn på værelse 813. Heisen var forøvrig av det elegante slaget med lysekrone og stol. Det manglet bare en heisfører, tenkte jeg, og ruslet nedover den klassiske korridoren.
Ingen velkomstgave
Værelset mitt lå nokså nært naboen, og jeg fryktet jeg hadde fått et ordinært «connection room». Heldigvis var ikke dette tilfellet. Det var ingen dør imellom, men værelset var rektangulært motsatt vei. Det var store vinduer og en like stor balkong utenfor.
Et lite fjernsyn var festet i veggen og ønsket meg velkommen ved navn. Ingen velkomstgave var satt frem, noe som kanskje ikke var så rart ettersom jeg ikke hadde noen status i «The Leading Hotels of the World».
I beskrivelsen på Hotel Continentals nettsider sto det at jeg kunne forvente meg friske blomster. Det var ikke en blomsterkvast å oppdrive bortsett fra et blad i en liten vase på badet.
Moderne og romslig bad
Badet var forøvrig av den romslige sorten utstyrt med både dusj og badekar. Interiøret var moderne og rent, men minnet i grunnen litt for mye om Scandic. Særlig med tanke på dispensersåpene i dusjen. Utvalget av toalettsaker var heller ikke all verden. Det manglet både tannbørste og barbersett. Men kvaliteten på såpene fra Molton Brown var det dog lite å utsette på.
Håndklærne var få i antallet og i overkant tynne til å befinne seg på et femstjerners hotell. Jeg savnet rett og slett overfloden. Heldigvis var turndown-service inkludert slik at jeg fikk påfyll senere på dagen.
Sjenerende nattestøy
Sengen skulle visstnok være av kingsize-størrelse, men den virket noe smal. Særlig gjorde de to, noe tynne, enkeltdynene oppi at jeg fikk Radisson Blu-følelse. Mulig jeg er for godt vant. Interiøret og kunsten rundt var derimot avslappende og elegant.
Dessverre ble ikke søvnkvaliteten som jeg hadde håpet. Støyen fra pubene i Olav Vs gate var langt over det jeg hadde forventet. Bassen rev og slet i veggene til halv fire før det omsider tok slutt. Selv med vinduer lukket og værelse i toppetasjen var det i overkant sjenerende.
Det er vanskelig å klandre hotellet for naboenes oppførsel, men det er verdt å merke seg dersom søvnkvalitet er avgjørende. Særlig hvis du planlegger en rolig weekendtur.
Romslig balkong og billige tøfler
At det var så lydt kan muligens ha noe med den romslige balkongen. Denne hadde ikke akkurat kremutsikt dersom du så rett frem, men vendte du deg mot sidene så du både Aker Brygge og deler av Slottsparken. Jeg savnet dog havemøbler på balkongen. Naboen hadde noen stoler på sin, men på min sto det kun et askebeger. Hva med en blomsterkasse?
Når det gjaldt fasiliteter forøvrig på værelset var både badekåpe og tøfler på plass. Dessverre var ikke kvaliteten på tøflene i nærheten av å holde mål. Dette var billigste sort og hørte overhodet ikke hjemme på et femstjerners hotell. Hotel Continental burde tatt seg en tur ned til The Thief på Tjuvholmen eller Hotel Bel-Air i Los Angeles for inspirasjon.
Minibaren var ellers fyldig med et brukbart utvalg av vått og tørt. Det var ikke overflod, men du hadde det elementære. Blant annet sto det en flaske champagne og fristet. I tillegg solgte de adapter til 150 kr. Prisene var som forventet. Men igjen savnet jeg overflod som på Four Seasons i Sydney.
Trimrom i kjelleren
Utover værelset bød ikke Hotel Continental på særlig med fasiliteter. Du har for eksempel ikke noe basseng eller spa. De samarbeider dog med The Well og DaiKai, men det blir liksom ikke det samme. Derimot har alle gjester fri adgang til trimrommet i kjelleren.
For å komme ned til trimrommet måtte du ta en egen heis. Jeg fryktet at det ville være et dunkelt bomberom, men ble positivt overrasket over det lyse interiøret. Det var ikke all verdens stort, men du hadde et grunnleggende utvalg av apparater. Jeg ville dog vært noe restriktiv med å dele trimrommet med andre. Da kunne det fort blitt intimt.
Det lå noen fristende grønne epler fremme og vann fikk du fra en kran. Jeg savne dog vannflasker, kjølige håndklær og kanskje en eller annen energidrikk. Men det var trolig meget å forlange her nede i kjelleren.
Eksklusiv bespisning
Det er kanskje når det kommer til mat at Hotel Continental utmerker seg. Med anerkjente spisesteder som Bar Boman, Steamen, Theatercafeen og Eik Annen Etage byr hotellet ikke bare sine gjester, men også byens innbyggere inn på smakfulle retter i fornemme omgivelser. Jeg har selv frekventert stedene hyppig som Oslo-borger.
Det jeg derimot har hatt til gode å teste har vært frokostrestauranten Caroline. Dette fikk jeg anledning til denne gangen. Det som var annerledes her var at dette kun var en frokostrestaurant. Altså kombinerte de ikke lokalet med lunch- og middagsservering.
Dedikert frokostsal
Ved inngangen ble jeg møtt av en særdeles imøtekommende og høflig svenske som viste meg hen til bordet ved vinduet. Her fikk jeg inngående informasjon om tilbudet og ble blant annet vist à la carte-menyen jeg kunne velge fra i tillegg til buffeten.
Det overrasket meg at Continental tok betalt for enkle retter som pannekaker og eggs benedict. Skulle du i tillegg slå på stortrommen med en Mimosa måtte du ut med 125 kr ekstra. Denne ble dog ikke servert på søndag på grunn av norsk lov. Stusslig greier.
Om ikke annet var havregrøten på huset, og jeg bestilte en slik. Verten spurte om jeg ønsket den på vann eller melk, og jeg sa selvsagt melk. Endelig noen som spør, tenkte jeg, og tuslet en tur bort til buffetbordet for å sjekke utvalget der.
Grunnleggende buffet
Det første som slo meg var at utvalget var nokså grunnleggende. Dette kunne vært som en hvilken som helst Radisson Blu-frokost, sett bort fra at det var rikelig med bacon og annen varmmat. Det var dessuten ferskpresset appelsinjuice tilgjengelig og ikke noe konsentratskvip.
Utvalget av pålegg, grønnsaker og frokostblandinger var som forventet, og presentasjonen nokså ordinær. Jeg savnet flere skreddersydde småretter slik du får hos The Thief. Av bakst var det også grunnleggende. Igjen savnet jeg overflod.
Havregrøten jeg bestilte kom derimot raskt og smakte fortreffelig. Kakaoen til likeså. Kanskje kunne det vært en idé å kjøre kun à la carte til frokost slik som Hotel Bel-Air fremfor buffet? Det tror jeg kunne kledd Hotel Continental, men da måtte selvsagt menyen blitt utvidet betraktelig.
Utsøkt service
Etter en utsøkt «staycation» var det omsider på tide å sjekke ut. Jeg hadde fått innvilget sen utsjekk og fikk nyte hele fire ekstra timer. Men nå var altså tiden kommet for å si adjø. Like vennlig som jeg blitt sjekket inn, ble jeg sjekket ut. Nå gikk tankene. Hva var det egentlig som var så unikt med Hotel Continental?
Jo, det var servicen.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt opphold på Oslos beste hotell. Til tross for at Continental har en del å lære av sine internasjonale kolleger når det kommer til luksus og overflod, er det lett å trives. Med såpass høye priser følger også høye forventninger. La sparekniven ligge i skuffen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
