Klarer Oslos beste hotell å stjele meg vekk fra hverdagen?
Det var med skyhøye forventninger jeg booket et rom på Stordalens perle av et hotell i hovedstaden. Beliggenheten ytterst på Tjuvholmen omringet av noen av Norges dyreste leiligheter er nesten verdt besøket i seg selv.
Følelsen av å bli robbet er allerede påtagende idet du booker. Med priser rundt 3 000 per natt for standardrom er det lett å skygge banen og velge noe annet. Jeg har derimot lenge drømt om å teste det beste av det beste. Nå var tiden inne.
Ikke folkets favoritt
Til tross for at folket på TripAdvisor rangerer både Thon Hotel Rosenkrantz og Hotel Continental høyere enn The Thief i Oslo, er det få som matcher den stive prisen. Og ja, jeg mener prisen er en god indikator på hvilken kvalitet du kan forvente deg å få – ihvertfall når det kommer til hotellrom.
«Et annerledes, frekt og tidløst elegant hotell.»
Slik lyder beskrivelsen på The Thiefs nettsider. Uten å avsløre for mye kan jeg bekrefte at samtlige adjektiver skal komme til å passe. At det er annerledes er det ingen tvil om, men frekkheten kunne kanskje vært tonet noe ned.
Anonym entré
Det var en sen tirsdags ettermiddag jeg spaserte fra Nationaltheatret og ned mot Tjuvholmen. Ute bøttet det ned. Vi kan alle først som sist slå fast at beliggenheten knyttet til offentlig transport kunne vært noe bedre. Her passer det best å ankomme i bil.
Mens fartsmonstrene rullet forbi meg i gangfart og ned i garasjen, ruslet jeg mot inngangen. Denne var ganske anonym og minnet unektelig om et tilbaketrukket boutique-hotell. Skyvedøren var trang og liten. Det er ingen portier eller pikkoloer til stede for å ta bagasjen. Adkomsten ga inntrykk av at dette kunne vært et hvilket som helst firestjerners hotell.
Oppgradert
I resepsjonen var det kun én person på jobb denne ettermiddagen. Et forvirret reisefølge sto delvis i kø og skapte noe usikkerhet rundt hvor jeg skulle stille meg. Etter noe venting ble det omsider klart for min tur.
Innsjekk gikk meget hurtig, profesjonelt og effektivt for seg. Jeg hadde tenkt meg å spørre om oppgradering, men da var alt nøkkelkortene skrevet ut og resepsjonisten hadde opplyst meg om at jeg var blitt oppgradert til et veldig fint Deluxe-rom i toppetasjen. Altså én romkategori opp fra det jeg opprinnelig hadde booket.
Som gullmedlem i Nordic Choice er en av fordelene at du skal få oppgradert rom basert på tilgjengelighet. Hotellet denne tirsdagen var åpenbart ikke fullbooket, og jeg fikk som forventet oppgradering til neste kategori. Jeg ergret meg noe over at jeg ikke hadde booket et Deluxe-rom i utgangspunktet og dermed fått suite i neste instans. Nuvel.
I toppetasjen uten suite
Jeg snudde meg til høyre og gikk inn i heisen. For ja, denne er rett ved resepsjonen. Du blir nærmest overvåket idet du går inn og ut. Kanskje like greit. Da er faren mindre for at uvedkommende sniker seg inn, selv om du må aktivere kortet i heisen for å komme noe sted.
The Thief har ni etasjer hvorav den øverste er forbeholdt noen møterom og den berømte Rooftop-terrassen. Rommet mitt denne gang var i åttende etasje. Spenningen var stor idet heisen åpnet seg og det første synet som møtte meg var «The Oslo Suite». Gid jeg hadde fått denne.
Trøsten var at Deluxe-rommet mitt lå like ved suiten. Jeg låste meg inn og ble slått i bakken av den storslåtte utsikten. Bedre utsikt fra The Thief er det ikke mulig å få. Her så du rett ned mot Astrup Fearnley-museet, Aker Brygge og havnen.
Storslått utsikt
For å nyte utsikten maksimalt hadde du også en liten røkebalkong tilgjengelig. Denne var absolutt ikke noe for de med høydeskrekk, men et fint tilskudd til rommet. Hadde den bare vært litt større og hatt sitteplasser ville det vært perfekt. Men på Tjuvholmen er kvadratmeter svinedyrt, og det må spares der det spares kan.
Da er det bedre å bruke kvadratmeterne på et større rom. Mitt Deluxe-værelse skulle være litt i overkant av 30 kvadratmeter. Passe størrelse, men dog ingen suite. Sengen var det som utvilsomt opptok mest plass, og sjelden hadde jeg sett noe så innbydende.
Med drøssevis av puter og en mykhet uten sidestykke var det bare å glede seg til å ta turen inn i drømmeland. Men det måtte foreløpig vente. Reisefølget kunne derimot ikke dy seg. Nå skulle jeg sjekke ut de øvrige fasilitetene. Først tok jeg turen mot badet.
Ordinært og lite bad
Jeg hadde forventet meg både dusj og badekar i tillegg til godt med plass. Dessverre viste det seg å være et lite og ganske standard hotellbad. Her var det kun én vask, en helt normal dusj og et toalett. Kontrasten til for eksempel The Ritz-Carlton i Berlin var enorm.
Utvalget var badeartikler var også tynt. Kun én såpe og shampoo, et barberingssett, såpestykke og bomullsputer. Det var også få håndklær. Badet kunne i mine øyne vært satt inn på et firestjerners sentrumshotell uten at jeg hadde merket forskjell. Her var det ingen ekstravaganse å spore i det hele tatt.
På rommet forøvrig var det rikelig med speil. I skapet var det både skopussesett og badekåpe med tøfler. Sistnevnte var særdeles myke og behagelige. Faktisk noe av det bedre jeg har fått på et hotell. Tøflene var dog litt for små.
Kiosk på rommet
Det mest bemerkelsesverdige på rommet var utvilsomt minibaren og den tilhørende lille butikken. Her hadde du ikke bare flaskevann til nærmere hundrelappen, men en egen skuff med småvarer du kunne kjøpe. Hadde du for eksempel glemt sokker, undertøy, skjorte eller slips var redningen nær.
Hårspray, hodetelefoner, nødlader, tannblekesett, kondom, tanntråd og lignende var også å finne. Men alt dette var selvsagt ikke gratis og hadde sin stive pris. Her var det rett og slett snakk om en kiosk med det The Thief mener er det du har mest behov for når du bor hos dem. Særdeles praktisk å ha på rommet hvis nøden melder seg.
Utdatert teknologi
Det jeg hadde sett frem til vare å teste lydsystemet fra Geneva. Dette var tydelig markedsført på nett som noe eksklusivt. Dessverre viste det seg å være en enorm skuffelse. Her måtte du ha en iPhone 4 for koble til. Radioen var av typen FM med en avrevet antenne liggende ved siden av. Det var heller ikke bluetooth. Mer avleggs teknologi skal du lete lenge etter i 2017.
Fjernsynet var derimot noe mer moderne og hadde Netflix integrert. Jeg hadde hverken tid eller behov for å se TV, men det så ut til å fungere greit. Jeg var derimot langt mer interessert i å teste spa-avdelingen. Adgang hit var nemlig inkludert i mitt Deluxe-rom.
Magisk spa
The Thief Spa er ikke bare hotellets egen rekreasjonsavdeling, men også nærmest et frittstående spa-anlegg du kan booke deg tid til når som helst. Her kan du også kjøpe årsmedlemskap og klippekort. Hadde jeg bodd på Tjuvholmen ville jeg trolig vært stamgjest her.
Spa-avdelingen, treningssenteret og svømmebassenget ligger ofte i kjelleren. På The Thief var det intet unntak. Derfor var det særdeles behagelig at det her fantes en egen heis ned. Ikke alle hoteller har det. På Hilton Copenhagen må du for eksempel ta heisen med de øvrige gjestene.
Egen heis ned
Jeg ikledde meg den deilig myke morgenkåpen, smatt føttene i de trange tøflene og ruslet av sted mot heisen. Heisen tok oss direkte ned i kjelleren. Her måtte vi spasere gjennom en underjordisk korridor over på den andre siden av gaten.
Etter å ha låst seg igjennom en del dører ankom vi treningsrommet. Dette var ikke all verdens stort, men hadde moderne fasiliteter og apparater. Her var det endog et eget styrkerom.
Videre opp en trapp var spa-avdelingen. Her var det en egen resepsjon med en imøtekommende resepsjonist omringet av en fyldig kosmetikkbutikk. Peanøtter, frukt og champagne sto fremme. Jeg turte ikke ta noe i frykt for at det ikke var inkludert, men det tror jeg faktisk det var.
Rikt med fasiliteter
Denne tirsdags kvelden var det ikke altfor folksomt i bassenget. Heldigvis. For det var nemlig ikke verdens største plaskedam. Men som kjent er det ikke størrelsen det kommer an på. Vannet var vel temperert og behagelig å slappe av i.
Av fasiliteter forøvrig var selvfølgelig en sauna, dampbadstue, tyrkisk hamam-rom og en rekke spa-dusjer. Alt dette var fritt å bruke. Det var kun behandlinger du betalte ekstra for, og det var rikelig av dem.
Etter noen deilige timer med rekreasjon nærmet det seg leggetid. Jeg gledet meg stort til å teste den store og myke sengen. Den var vel så god som jeg så for meg, og det ble noen sårt tiltrengte timer for øyet før det bar ned til frokost neste morgen.
Liten, men elegant frokost
Ryktene skulle ha det til at utvalget var begrenset, men gjennomført og smakfullt. Reisefølget og jeg ankom Thief Foodbar midt i rushtiden, men ble overrasket over at det ikke var flere folk. Frokostsalen var nemlig veldig liten og buffeten likeså. Igjen kjente jeg på boutique-hotellfølelsen.
Ingen tok oss imot eller henviste oss til bord. Her kunne vi lett spankulert inn uten å ha betalt for frokost. Heldigvis var det inkludert i rommet, men jeg savnet den personlige servicen ved å bli ført hen til bordet og bli spurt om det var noe vi hadde lyst på. Her måtte vi ordne alt selv.
Selve oppsettet av buffeten var veldig likt Radisson Blus nyeste konsept. Det som derimot utmerket seg var kvaliteten. Denne var utvilsomt svært høy. Alle rettene var meget innbydende anrettet.
Bacon i lange baner
Du hadde et åpent kjøkken som snekret sammen de lekreste omelettene. I tillegg sto det en stor skål med bacon fremme. Heldigvis har Stordalen her skjønt at bacon ikke er noe du sparer på. Selvsagt var det også et rikt utvalg av frukt og smoothies. Her var det altså noe for enhver smak.
Det eneste jeg savnet under frokosten var personlig service. I tillegg sto det ingen champagne fremme. På femstjerners hoteller internasjonalt er det nærmest en synd å utelate champagnen til frokost.
Skuffende service
Det er i hovedsak servicen jeg er mest forundret over tatt hele oppholdet på The Thief i betraktning. Den er tilbaketrukket og profesjonell, men aldri personlig og ekte. Til tider er den litt arrogant og overfladisk. Det var også i servicen jeg opplevde tyvens frekkhet.
Etter å ha kommet inn etter en tur ute sto det en eller annen vakt like innenfor døren som bryskt håndterte alle som kom innom. Vi ble møtt, og nærmest anholdt, med kommentaren «Hey! Har dere reservert bord!?» idet vi steg inn i heisen. Vi bor her, svarte jeg, og tonen fra vakten ble en helt annen. Men sånn skal det ikke være.
Savnet etter en hyggelig portier som åpner døren og ønsker deg varmt velkommen har aldri vært større. Og med det gikk oppholdet mot slutten. Vi sjekket ut og jeg tygget litt på konklusjonen.
Konklusjon
Alt i alt leverer The Thief til forventningene. Du får det du betaler for og intet mer. Selve hotellet byr på femstjerners fasiliteter, men service tilsvarende et ordinært firestjerners hotell. Hvem stjal det lille ekstra?
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
