Noe shabby interiør, men rikelig med mat og drikke løftet opplevelsen.
For å være ærlig hadde jeg ikke de altfor store forventningene til loungetilbudet på Nikola Tesla internasjonale lufthavn i Beograd. Hadde SAS fløyet hit ville jeg jo vært loungeløs, men Lufthansa visste råd.
Rød løper
Allerede ved ankomst på vei mot bagasjebåndet hadde jeg tittet på inngangen. Denne var dekket med rød løper og så unektelig lekker ut. Det som derimot overrasket meg stort var at jeg oppdaget Norwegians logo på listen over flyselskaper med adgang .

Jøss, har de begynt med lounge de også, sa jeg forbauset til reisefølget. I så fall var det en nyhet jeg ikke hadde fått med meg, for de fløy jo ikke flyvemaskiner med premiumkabin herfra?

Nuvel. Det viktigste for meg var at Lufthansa ga sine Star Alliance Gold-innehavere adgang. Jeg fløy nemlig økonomiklasse, og da var det sårt tiltrengt med en avslappende start på reisen.
Shabby interiør
Jeg spaserte nedover den rød løperen med forventningene i høyspenn. Det er liksom ikke så mye som skal til for å løfte opplevelsen, tenkte jeg, og tittet ned på teppet. Dette lovet godt.

Dessverre ble det med løperen. Vel inne ble vi møtt av en liten resepsjon som registrerte boardingkortene og ønsket oss nølende velkommen. Interiøret omkring oss var enkelt preget i hvitt og rødt. Dette minnet litt om JFK, sa jeg, mens reisefølget mente jeg tok altfor hardt i. Intet fortjente å bli sammenlignet med den loungen.

Etterhvert måtte jeg også innse at det var milevis unna katastrofen på JFK. Dette var jo bare en enkel lounge som prøvde sitt beste. Og når det gjaldt buffeten var denne overraskende fyldig.

Lunchmeny
Rundt på bordene sto det en oversikt over menyen. Denne var tredelt med frokost, lunch og middag. Dessverre var vi litt for tidlige til å få med oss middagen, og dermed måtte vi nøye oss med lunch.

Denne besto forøvrig av supper, pasta bolognese, sandwicher, pålegg, salater og noe serbisk. Det var slett ikke noe å si på utvalget, selv om smakene var forholdsvis ordinære. Jeg ergret meg dog over ikke å få med meg pizzaen til middag. Det kunne vært en interessant opplevelse.

Rikelig med drikke
Til tross for et brukbart utvalg av mat var det drikken som tok det meste av oppmerksomheten. Denne var nemlig synlig utstilt både i og rundt buffeten. Vinflaskene lå blant annet på utstilling en egen glassmonter flankert av en tønne med brennevin. For en tørst serber måtte dette være himmelen.

Når det gjaldt det ikke-alkoholholdig ble mineralvannet servert på bokser fra kjøleskapet. Takk og pris for at de ikke hadde dispensere. Dermed kunne du lure med deg litt ut, selv om det sto skilter ved døren om at dette var strengt forbudt.

Loungefølelse
Det fine med Business Club-loungen var at den føltes som en lounge. Du slapp nemlig å krangle om plassene og støynivået var lavt. Med andre ord milevis fra SAS i rushtiden og United i USA. Skinnstolene var dessuten behagelige og fjernsynet viste håndballkamp.

Utover mat og drikke var det lite annet å la seg underholde av enn gratis Wi-Fi og en hylle med serbiske aviser og magasiner. På sistnevnte var det hengt opp skilter om at det var forbudt å ta med seg lesestoffet ut av loungen. Ja, ja. Jeg hadde ikke store behov for serbiske aviser uansett.

Stusslige toaletter
Toalettfasilitetene var i likhet med interiøret ikke all verden å skryte av. Du slapp å forlate loungen for å gjøre ditt fornødne, men det lignet allikevel ordinære flyplasstoaletter. Dessuten luktet det tobakk og renholdet var så som så. Om det var dusjer tilgjengelig la jeg forøvrig ikke merke til.

Ettersom det var såpass lite folk innom var det heller ikke meget å foreta seg for vertinnene som jobbet her. De satt derfor samlet som et skravlende kaffeslabberas på siden av buffeten. De skulte bare på deg idet du foretok deg noe. Akkurat som om du forstyrret det lystige laget.
Nei, det var bare å komme seg videre til gate.
Konklusjon
Alt i alt en enkel lounge som leverer brukbar mat og drikke. Ikke særlig eksklusivt, men nå er det en gang slik at det som er gratis smaker best. Dog ingen vits å legge inn ekstra tid her.
Min stjernevurdering: 3+ av 6.
PS! Vis din takknemlighet – støtt meg her!
Flere bilder








Fortsettelse følger…
Få med deg turen med Lufthansa hjem. Klikk her for å lese fortsettelsen!