Fra vondt til verre i rushtiden. Er alt håp ute?
Jeg hadde gledet meg stort til å teste SAS’ splitter nye innenlandslounge på Gardermoen. Den forrige var og ble et levende mareritt. Det hendte ofte at jeg droppet å stikke innom og heller oppholdt meg i den langt luftigere terminalen.
Det var derfor med stor spenning jeg denne torsdags ettermiddagen satte kursen mot Oslo lufthavn. Drøye to uker var gått siden åpning og det meste av innkjøringsproblemer burde være luket unna. Dessuten var det jo pølsetorsdag. Det kunne ikke bli annet enn god stemning. Trodde jeg.
Fryktet rush
Som diamantmedlem og reisende i SAS Plus lå alt til rette for en behagelig reise. Innsjekk gikk effektivt for seg, men jeg ante fare da jeg så køen i fasttracken slange seg innover i den ordinære sikkerhetskontrollen. Jeg fryktet dette ville forplante seg til loungen.
Den nye innenlandsloungen ligger beleilig til rett ovenfor SAS Fast Track. Omsider var det adjø til maratonen helt i enden av terminalen. Inngangen var også litt mer eksklusiv og skjermet opp en trapp. Unektelig likt utenlandsloungen.
Det var godt skiltet og ingen tvil om at SAS ønsket å vise frem fremtidsloungen sin. Jeg spaserte spent opp trappen og ruslet inn igjennom de automatiske slusene. Like innenfor satt også en vertinne kledelig antrukket i SAS-uniform. Dette var saker, tenkte jeg, mens jeg ruslet mot cafeen.
Lekker design
Designen var iøynefallende lekker. Fra stjernelysene i inngangspartiet til det sekstitallspregede neonskiltet over kaffebaren og den interaktive veggen. Virkelig smakfullt. Begeistringen skulle brått få seg en kalddusj idet jeg innså hvor fullt det var.
Det var ikke et sete å oppdrive. Endog de spinkle krakkene var okkupert av stressede datadyr som skvulpet i seg øl og prøvde å få unna de siste e-postene før helgen. Luften var heslig tett og jeg hørte klagesangen ljome i lokalet fra stressede pendlere som ikke fant sitteplass.
Kaotisk pølsefest
Jeg ruslet oppgitt innover for å ta en titt på buffeten. Som jeg antok var det pølsetorsdag. Køen mot wienerpølsene slanget seg helt mot inngangen, og de stakkars servitrisene klarte ikke holde tritt med etterspørselen. Noen blir åpenbart aldri for gamle for pølsefest. Dette var verre en den verste barnebursdag.
Jeg sukket og gikk videre innover i loungen. Det var utvilsomt ikke noe å si på størrelsen. 1 000 kvadratmeter var langt mer boltreplass enn tidligere, men lite hjalp det når det virket som at SAS hadde gitt alle sine kunder adgang.
Det var barkrakker, spisestoler og sofagrupper å slå seg ned i – vel å merke for dem som hadde klart å sikre seg plass. I jakten på plass spaserte jeg inn i teknologiavdelingen. Her var det også fullt. Derimot var det ledig inne i lysrommet.
Vinterdepresjonen hadde ikke meldt seg riktig ennå, så jeg spaserte videre. På veien sjekket jeg kontorene, men ikke overraskende var disse også smekkfulle. Toalettene likeså.
Flere toaletter og eget treningssenter
Det positive var dog at det var mange toaletter. Disse var også kjønnsnøytrale og ville utvilsomt sørge for langt kortere kø enn nede i terminalområdet. Som vi alle husker var det ikke engang toalett å oppdrive i den gamle loungen.
Aller lengst inne med utsikt mot avgangshallen var treningssenteret. Her var det naturlig nok langt færre folk og bedre plass, men gymbagen hadde jeg lagt igjen hjemme. Det skal forøvrig nevnes at alle loungegjester har gratis adgang her. Det er dusjer og håndklær til utlån og alt så unektelig innbydende ut.
Jeg har også testet massasjetjenesten levert av Soleus for SAS Lounge. Klikk her for å lese anmeldelsen!
Full kollaps
Jeg var derimot mer interessert i å fylle på med kalorier enn å tape, så jeg satte kursen tilbake mot buffetområdet. Jeg måtte jo sikre meg en wienerpølse eller to før turen gikk videre. Klokken var nå rundt 16:00 og det virket som at loungen var i ferd med å kollapse.
Det var tomt for glass, bestikk og mat, og køene var ulidelige. Nå hadde endog vertinnene begynt å spørre folk om de reiste innenriks eller utenriks for å lette litt på trykket – uten at det hjalp noe særlig.
Pølser og lover blir til
Jeg stilte meg bakerst i pølsekøen og iakttok omgivelsene. Bak meg kom en fyldig nordlending med nære og kjære på slep. «Her e det gratis mat, så det e bare å hiv innpå!», ropte han som den mest entusiastiske og stolteste turguiden. For hva slår vel det å spandere på noen når det er gratis?
Litt lenger bak i køen kom helseministeren som nærmest så vettskremt ut. Om det var på grunn av den kolesterolsprengte pølsekøen eller folkemengden vites ikke, men her var det ihvertfall mer enn nok inntrykk å lage lover etter. Det som var sikkert var at ingen av oss fikk en rolig natts søvn igjen etter dette.
Jeg fikk sikret meg to pølser til slutt og knabbet en ledig sofakrok like ved buffeten. Ved siden av meg var det en liten luke som selvsagt ble tatt før jeg i det hele tatt rakk å knekke over wieneren. Følelsen nå var nærmere Ryanair enn SAS.
Bedre mat og drikke
Jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig å se det positive i situasjonen, men loungen var utvilsomt en oppgradering fra den gamle. Særlig utmerket buffeten seg med mer ordentlig mat og drikkeutvalget var også forbedret. Brennevin var ikke å oppdrive, men både øl og vin var å finne på kran.
Foruten pølsene var det en rekke grønne alternativer tilgjengelig. Salatbaren var frisk og smakfull. I tillegg hadde du snacks, ferske baguetter og suppe til rådighet.
Kaffebaren i inngangspartiet er utstyrt med baristaer som snekrer sammen ferskbrygget kaffe. Denne fikk jeg ikke testet, men utvilsomt et eksklusivt tilskudd. Her burde det heller vært en fullt utstyrt bar med bartendere, men nå må vi ikke glemme at vi tross alt befinner oss i annerledeslandet Norge.
Jeg hadde forventet at den timen jeg hadde satt av til å teste loungen skulle fly av gårde. Dessverre var jeg nødt til å avbryte besøket tidligere enn planlagt på grunn av den ubehagelige menneskemengden. Det var en sann befrielse å komme seg ut i friskluft igjen.
Konklusjon
Alt i alt en lekker, moderne og romslig lounge med god mat og drikke til innenlands å være. Dessverre faller den fullstendig igjennom når det virkelig gjelder, nemlig i rushtiden. Det er altfor fullt og direkte stressende å være her. Styr for all del unna.
Min stjernevurdering: 4- av 6.
PS! Hjalp dette innlegget deg? Støtt meg her du også!
Flere bilder
Epilog: En søndagsvisitt
Det er ingen hemmelighet at jeg fikk et usedvanlig dårlig inntrykk av loungen i rushtiden på en torsdag. På mange måter var det kanskje litt urettferdig overfor SAS og deres storstilte satsing å legge besøket mitt da, men samtidig er det en vekker at loungen kortslutter når det virkelig gjelder.
Jeg kunne ikke la dette bli mitt endelige inntrykk og valgte å gi loungen en ny sjanse på returen søndag kveld. Som kjent får jo diamantmedlemmer adgang til loungen også ved ankomst.
Nå var stemningen en helt annet. Det satt en kar med computeren sin i hvert sitt hjørne og knasket på salatblader med rødvin til klar for en ny arbeidsuke. Støynivået var lavt og den lune loungefølelsen var til stede. Ah, endelig!
Dessverre kunne jeg ikke bli sittende lenge, da bagasjen min surret på båndet, men det var deilig å få rettet opp i det katastrofale inntrykket. Dessverre gjør det lite ettersom jeg i all hovedsak flyr i rushtiden. Dermed må min karakter bli stående.
All honnør til SAS for å skape en moderne og fremtidsrettet lounge med et godt tilbud til oss hyppig reisende. Men noe må utvilsomt gjøres med adgangen. Det er altfor mange med gullkort. Det burde vært utskilt en egen lounge kun for diamantmedlemmer.
Flere bilder fra søndag
Sammenlign alle loungene
Jeg har testet samtlige lounger på Oslo lufthavn: SAS Gold Lounge og OSL Lounge.
