Konsekvent service og velkjent buffet i kjent Lufthansa-stil.
Av de loungene jeg tester er det kanskje Lufthansas som er de minst spennende. Ikke fordi de nødvendigvis er dårlige, men det er så få variasjoner i servicetilbudet. Det gjør at alle fort blir veldig like, særlig når du kommer utenfor Tysklands grenser.
Det skal dog nevnes at jeg ble gledelig overrasket da jeg fant ut at det var flere Star Alliance-lounger på Washington Dulles Airport. Jeg hadde nemlig fryktet og gruet meg til nok en United Club. Heldigvis kunne jeg både velge Lufthansa og Turkish i stedet. Herlig.
Førsteklassekrok
Uvitende om at Turkish Airlines’ lounge lå nærmere gate spaserte jeg elegant inn i Lufthansas. Her var det en betjent resepsjon med to innganger: Senator og Business. Reisefølget og jeg ble ønsket varmt velkommen og pekt til venstre. Som Star Alliance Gold skulle vi selvsagt inn i Senator-stuen.
Selv om forskjellen visstnok ikke er all verden er det deilig å menge seg med folk med gullkort eller høyere. Og ikke nok med det, de hadde til og med en egen krok for HON Circle og førsteklassereisende. Nokså stusslig sådan, men bedre enn ingenting.
Kamp om plassene
Førsteklassekroken lå like innenfor inngangsdøren og var ikke særlig tykt befolket. Kanskje ikke så rart. Hvem i all verden blar opp godt over førti tusen for å sitte i førsteklasse på en knapp åtte timers tur?
Jeg ruslet videre innover og oppdaget raskt at det var tynt med plasser. Reisefølget og jeg fant noen helt innerst ved vinduet like under et fjernsyn. Jeg skjønte raskt hvorfor disse var ledige. Alles øyne var nemlig klistret mot kampen på fjernsynet, og du fikk fort opplevelsen av å være i fokus. Heldigvis skulle vi ikke sitte lenge.
Tysk buffet
Ettersom jeg hadde stått over lunch måtte jeg bort til buffeten for å sjekke utvalget. Ikke overraskende besto varmmaten av svinestek i en eller annen tam saus med poteter og rødkål til. Det både luktet og så godt ut, men smaken var anonym. Et typisk tysk måltid.
I tillegg hadde du noen tykke pastaplater i hvit soppsaus. Det var i grunnen lite å utsette på varmmaten når du sammenlignet med suppe og grønnsaker i United Club. At smaken kunne vært bedre blir en bagatell i det store og det hele.
Av kaldmat kunne du mikse din egen salat med ost og pasta eller døyve sulten med en påsmurt sandwich. Hadde du mer lyst på søtsaker sto det både kaker og godterier fremme. Jeg måtte selvsagt fylle på med de velkjente gummibjørnene. Aldri en Senator Lounge uten.
Betjent bar og defekt brusmaskin
Når det gjaldt drikke kom brusen fra dispenser og ikke flasker som du får på tysk jord. Maskinen var defekt, så jeg måtte nøye meg med boblevann. Dette var heldigvis ekte vare i form av San Pellegrino. Dersom du hellet mer mot livets vann måtte du be om dette fra bartenderen på motsatt side.
Ja, du leste riktig. Selv i denne lille loungen var det en betjent bar, og det var ikke fordi Lufthansa hadde lyst til å gjøre stas på sine reisende. Det var nemlig pålagt ved lov, sto det på et skilt like ved. Selvskjenk av alkohol var forbudt i staten Virginia.
Det var tydelig på hele bartenderen at dette ikke var hans favorittjobb. Å skjenke gjerrige, tyske gullkortinnehavere uten å få tips var ikke særlig attraktivt. Det bød faktisk reisefølget imot å be om flere drinker. Mulig dette var et effektivt innsparingstiltak fra Lufthansas side. Ikke vet jeg.
Toaletter, aviser og Wi-Fi
Til å kvitte deg med godsakene hadde du toaletter lett tilgjengelig inne i loungen. Så vidt jeg så var det ingen dusjer her, men du kunne gjøre ditt fornødne. Det var få toaletter og trangt om plassen, men moderne og lekkert innredet til å befinne seg på amerikansk jord.
Når det gjaldt underholdning hadde du selvsagt fri tilgang til Wi-Fi og en fyldig avis- og magasinhylle å ta av. Det fine med tyskerne er at de fortsatt er så konservative at de tviholder på det trykte ord. Jeg var derimot ikke særlig lysten på å friske opp tysken denne gangen og bestemte meg for å rusle videre til neste lounge.
Konklusjon
Alt i alt en typisk Lufthansa-lounge med velkjente fasiliteter. Greit med mat og drikke, men noe trangt om plassen. Utvilsomt et langt bedre alternativ enn United Club.
Min stjernevurdering: 4 av 5.
PS! Likte du dette innlegget? Støtt meg med en liten slant her!
Flere bilder
Avsted til neste lounge
Rakk jeg å teste en til? Selvsagt. Klikk her for en sniktitt inn Turkish Airlines Business Lounge!
