Direkteflyvning, inkludert tapas og fri bar ombord. Kunne det bli bedre?
Til tross for at jeg var førstereisgutt på Croatia Airlines hadde jeg ikke de altfor store forventningene. Jeg visste at jeg hadde valgt et forutsigbart Star Alliance-selskap og at flyvningen var kort og direkte fra Gardermoen. Utover dette møtte jeg med et åpent sinn.
Prosessen startet som sedvanlig ved business-innsjekken til SAS. Jeg hadde på forhånd lagt inn EuroBonus-nummeret mitt feil og var derfor farlig nær å bli snytt for fordelene fra gullstatusen her. Skrankeverten kunne informere meg om at jeg måtte husk å legge til «EBD» foran nummeret, ellers ville jeg stå som statusløs. Fiffig, da Lufthansa kun krever nummer.
Trøbbel med fast track
Innsjekk gikk forøvrig greit for seg og jeg satte kursen mot fellesfasttracken. Her ville ikke billetten gå igjennom. Pussig. Hverken reisefølget eller jeg gadd å gå tilbake til innsjekk for å få dette fikset og benyttet oss derfor av den ordinære.
Ettersom det var lite kø merket vi så å si ingen forskjell, og vi slapp å snike foran de andre i fellesfasttracken. Dette var nesten bedre, sa jeg, mens reisefølget nikket.
Pølsefest i gullstuen
Vel inne satte vi kursen opp i gullstuen. Selv om klokken var passert 17:00 hadde vi begge et lønnlig håp om å få med oss pølsefesten. Og jommen sa jeg smør. Gryten sto fortsatt fremme med et par wienerpølser igjen. Vi knabbet til oss siste rest og lette febrilsk etter en plass å sitte. Det var nemlig rushtid og overfylt.
Med pølsen innenbords var det bare å slappe av før vi satte kursen mot gate. Croatia er nemlig ikke medlem av Schengen-avtalen og vi måtte således igjennom passkontrollen. Her var det heldigvis ingen kø og det gikk unna.
Buss og lite fly
Ettersom vi skulle fly med et lite Bombardier CRJ-1000 måtte vi ned i kjelleren og ut i buss. Croatia Airlines praktiserte ingen prioritert ombordstigning og det var førstemann frem. Lite hjalp det når alle skulle inn i samme, overfylte buss.
Vel fremme ved flyet var jeg raskt ute og tidlig ombord. I et så trangt fly var det uaktuelt å ha håndbagasjen under setet foran meg, og jeg måtte sikre meg plass i hattehyllen. Heldigvis var ikke det noe problem.
Flyvemaskinen fløy under spansk flagg og det hele minnet om SAS og CityJet. Velkomsten var dog hyggelig idet ruslet inn forbi business class. Til tross for minimalt med plass hadde de faktisk skilt kabinen med et forheng. De to forreste setene var business class. Setene var prikk like. Forskjellen var at du fikk sitte uten nabo.
Intimt ombord
På forhånd hadde jeg ikke kunnet velge sete og måtte ta det jeg fikk. Dermed var jeg blitt plassert på 14C et stykke unna reisefølget. Nå som jeg skulle sitte med en fremmed var det like så greit med midtgang.
Setene var forøvrig som forventet trange og intime. Benplassen var ikke blant de verste, men dette var ikke en flyvemaskin for turer lengre enn to timer. Ned til Zagreb skulle det ta to og en halv, noe som egentlig var i overkant, men det skulle gå. Jeg var bare glad jeg slapp mellomlandinger.
Mulighet for å kjøpe
Vel nede i setet tok jeg en titt i brosjyrene. Var det slik som SAS at du måtte kjøpe mat i økonomi? Mye tydet på det ettersom det lå en meny med priser i setelommen. Det var ikke verdens største utvalg, og fokus var på det flytende og noe snacks. Ja, ja. Jeg hadde uansett spist meg god og mett på pølser i loungen.
Etter at vi hadde kommet opp i luften begynte det å klirre i serveringstrallene. En sulten kar foran meg hadde alt plinget på flyvertinnene og bedt om å få kjøpe snacks og øl. Jeg overhørte samtalen og fikk med meg at de anbefalte ham å vente til etter den inkluderte serveringen. Jøss, tenkte jeg. Det var generøst med gratis mat og drikke.
Tapastallerken med fri flyt
Jeg lot meg ikke rive altfor mye med da jeg hadde Austrians tørre snacks friskt i minnet. Det vanket trolig noe lett snacks og en brus, tenkte jeg. Overraskelsen var stor da trallen kom og en matboks havnet i fanget.
Og det var ikke hvilken som helst matboks. Her var det tapas bestående av ost, spekeskinke, kjeks og nøtter som sto på menyen. Det var kanskje mer emballasje enn mat, men det var både enkelt og lekkert presentert. Tenk at Croatia Airlines’ økonomiklasse skulle gjøre SAS Plus til skamme.
Til tapasmåltidet vanket det fri flyt av drikke. Øl på glassflasker, vin fra flasker eller mineralvann. Jeg ba om både vann og brus mens naboen slo seg løs med øl. Men skulle du ha mer enn det du fikk ved første servering, da måtte du opp med menyen i setelommen og frem med kortet. Genialt konsept. Her har Lufthansa noe å lære som kun tilbyr inkluderte og kjedelige varer.
Busstoaletter
Med måltidet innenbords måtte jeg teste toalettet. Dette var ikke all verden på denne lille flyvemaskinen og minnet i grunnen om et busstoalett. Det luktet og var så intimt at det nesten var bedre å holde seg til du var fremme enn å benytte det. Og stakkars de som satt rett ved døren bak der.
Etter drøye to timer var vi nede på bakken. Det ble kun med den ene serveringen, men det holdt lenge. Det var i tillegg lite folk på flyplassen og ingen kø i immigrasjonen. Bagasjen lå også klar på båndet idet vi kom igjennom. Nå var jeg mer enn spent på å utforske Zagreb.
Konklusjon
Alt i alt en svært positiv opplevelse. Croatia Airlines utmerker seg med en solid økonomiklasse med raus gratisservering og muligheter for å kjøpe mer. Her er business class fullstendig unødvendig med mindre du MÅ ha ledig nabosete.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Bli med når jeg tar inn på Zagrebs mest luksuriøse hotell. Ble det suite? Klikk her!
