Tilbake til det enkle og velkjente – ville jeg savne ekstravagansen?
Omsider var det klart for siste etappe av den lange og luksuriøse reisen fra New Zealand. Trygt tilbake på skandinavisk jord hvilte reisefølget og jeg ut i gulloungen i Stockholm før flyet skulle ta oss til Trondheim.
Jeg sikret meg lenestolene innerst i loungen, hentet meg mat og fyrte opp Mac-en for å se hva som hadde skjedd mens jeg hadde vært borte. Ikke nevneverdig. Det slo meg dog at smaken av skandinavisk mat var god å kjenne på igjen.
Buss for fly
Etter noen avslappende timer i gullstuen bar det av sted mot gate. Det var en liten flyvemaskin drevet av CityJet på vegne av SAS som skulle ta oss til Trondheim. Det var parkert langt fra gate og vi måtte ta buss.
Som sedvanlig stilte jeg meg fremst i køen, men hva hjalp det når bussen uansett skulle fylles til randen før den kjørte. Her har SAS mye å lære av andre flyselskaper som transporterer sine premiumpassasjerer i egne busser.
Første rad
Nuvel. Jeg ruslet opp den smale flytrappen og dumpet ned i vindussetet på første rad. Vanligvis foretrekker jeg ikke første rad da jeg synes benplassen faktisk er mindre enn lenger bak.
SAS har som kjent fornyet menyen slik at det skal begynne å ligne på servering. Selv om det fortsatt er snacks som står i fokus er utvalget noe bredere. Designen på selve menyen er også blitt mer beskrivende. Borte er de misvisende bildene av ferske grønnsaker.
For kort for kos
Flyturen tar en snau time, og det er ikke mye rom for kos og hygge. Allikevel får du noe å drikke på og bite i. Dessverre kommer ingen varme kluter før serveringen.
Innad Skandinavia er det som kjent ingen måltider som blir servert. Du får velge fritt fra menyen. Denne gang delte derimot flyverten ut påsmurte polarruller uoppfordret. Jøss, det hadde jeg ikke forventet på en så kort tur. Jeg ba også om en Cola Zero og en sjokolade.
Smakfulle polarruller
Polarrullene synes jeg faktisk er meget smakfulle. For anledningen var det en variant med kalkun som smakte fortreffelig. Veldig enkelt, men samtidig helt greit på en så kort tur.
Plutselig var det klart for nedstigning og reisen nærmet seg slutten. Litt godt var det å være hjemme igjen, men det blir neppe lenge før startskuddet for neste ekstravagante tur går.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur med SAS uten hverken de store høydepunktene eller skuffelsene. Om det er verdt å fly SAS Plus på denne korte reisen er jeg derimot usikker på. Sett deg heller bak, spar noen hundrelapper og kjøp polarrullen i stedet.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
