Med lave forventninger og etter flere års pause skulle jeg igjen sette mine ben ombord i lavpriskjempen med den røde nesen.
Denne gang var det ikke rutefly, men charter som sto for tur. For meg som de siste årene har ervervet meg diamantkort og fordeler i SAS ventet en dramatisk overgang.
Det er ingen hemmelighet at Norwegian har fått et enormt rutenett, og med mange direkteflyvninger fra mindre flyplasser er det ikke til å stikke under stol at tilbudet er attraktivt – særlig hvis du foretrekker korte flyturer uten mellomlandinger.
For meg er selve reisingen vel så viktig som målet. Derfor virker det kanskje fjernt at jeg velger Norwegian – et flyselskap strippet for ekstravagante fordeler.
De har i det minste gratis Wi-Fi trøstet jeg meg med idet turen gikk mot Værnes lufthavn.
Altfor tidlig
Charterflyvninger er som regel nederst på rangstigen hva gjelder flytider. Det var dermed ingen overraskelse at flyet gikk grytidlig på morgenen.
Med avgang klokken 6:05 var intet annet valg enn å ta inn på Radisson Blu Airport Hotel Værnes før avreise, som forøvrig ble en interessant og kaotisk opplevelse. Du kan lese hele anmeldelsen fra oppholdet her.
Det fine med flyplasshoteller er at disse ofte har innsjekkingsautomater plassert i lobbyen. Dermed gikk innsjekk lekende lett for seg dagen i forveien.
I og med at jeg var så tidlig ute med innsjekk hadde jeg håpet at Norwegian åpnet for å kunne bytte sete på automaten, slik de vanligvis tillater like før avreise, men der ble skuffelsen stor. Setene var urokkelige. Heldigvis hadde jeg og reisefølget allikevel fått seter sammen.
Adjø fordeler
Etter en kort natts søvn var det bare å tusle bort til terminalen, sende bagasjen og køe seg igjennom sikkerhetskontrollen. For første gang på flere år måtte jeg og reisefølget stå i den normale køen. Fast track var uhørt.
Nå skal det nevnes at det er mulig å kjøpe til fast track for en viss sum hos Norwegian, men vi så ikke helt hensikten. Køen var ikke så altfor lang, og det gikk forholdsvis greit å komme seg igjennom.
Nå sto neste uvante hinder for tur: ingen lounge og vel over én time til avgang. Det var bare å slå seg ned på det harde benkene i den dystre avgangshallen i påvente av ombordstigning.
Reisefølget tuslet bort til kiosken for å kjøpe aviser og frokost. Dette har jeg ikke gjort på årevis, og merket fort hvor mye det kostet. Fra å kunne la kortet ligge og hvile i lommeboken var det nå bare å fiske det frem. Her var intet gratis.
Overraskende presist
Med maven fylt og lommeboken slanket var det omsider klart for ombordstigning, og det faktisk på oppsatt rutetid. Jeg som hadde forberedt meg på forsinkelse. Det var jo tross alt Norwegian. Mulig jeg har en noe urettferdig og forutinntatt holdning her. Men la gå.
Det var ingen prioritert ombordstigning. Her var det kampen om å komme først ombord. Med hele Nord-Trøndelag i MC-jakker og slitte festival-T-skjorter pressende på, merket jeg at lengselen tilbake til SAS var påtagende.
Det var ikke håp om ledige seter. Er det noe Norwegian kan så er det å fylle flyene. Mens festivalgjengen labbet og hostet seg ombord gispende etter påfyll av tobakk satte jeg meg ned for å observere omgivelsene.
Moderne, men fullt
Norwegian skal ha for at flyene er nye og moderne. Her er det ingen flyvertinner som står med slitte demovester og peker mot nødutgangene, men heller skjermer som oppsummerer sikkerhetsprosedyrene.
Musikken på høyttaleranlegget idet du går ombord minner unektelig om Ryanair. Skjønt klassikerne fra gylne tider om ikke annet er med på å skape stemning denne kjølige januarmorgenen.
Det overrasker meg hvor blide og imøtekommende flyvertinnene er. De hilser, smiler og er behjelpelige til tross for at det fortsatt nærmest er midt på natten.
Boarding complete. Nå var det bare å sette seg til rette og vente på at de neste seks timene skulle fly av gårde.
Forhåndsbetalt måltid
Vel oppe i luften ble Wi-Fi slått på og informasjon om servicetilbudet ombord presentert. På forhånd hadde jeg og reisefølget valgt å få et varmt måltid til en nokså stiv pris. Drikke var ikke inkludert og måtte kjøpes i tillegg. Snacks likeså. Igjen gikk kredittkortet varmt.
Det var i hovedsak tre runder med servering. Først kom drikketrallen før maten, deretter kom det varme måltidet og mot slutten av flyvningen kom trallen på ny. En grei mengde servering som hverken var påtrengende eller for knapp.
Ingen kulinarisk opplevelse
Maten for anledningen var en karbonade i potetmos servert i en anonym, rektangulær pappeske. Ikke akkurat særlig innbydende, men smaken var det lite å utsette på.
Forøvrig gikk det i snacks og brus. Reisefølget slukket tørsten med en champagne til 100 kroner.
Begrenset underholdning
Seks timer er forholdsvis lang tid i en Boeing 737 uten noe underholdningssystem eller personlige skjermer. Jeg vil nærmest kalle dette langdistanse, og synes Norwegian kunne satt noen av langdistansemaskinene sine på ruten.
Nuvel. Jeg satt greit nok og koblet meg på Wi-Fi-en for egenunderholdning. Norwegians tilbud er forøvrig ganske skralt her. Det eneste som er gratis er to nyhetskanaler – som du selvsagt får tilgang på etter å ha sett en reklamesnutt først.
Sammenlignet med SAS’ charter på samme strekning er Norwegian faktisk bedre. Mange av SAS’ fly er nemlig fortsatt uten Wi-Fi, og de få flyene som har dette installert har intet underholdningstilbud i det hele tatt.
Jeg fryktet seks langdryge timer ombord, men ble overrasket over hvor fort tiden fløy. Meget mulig det har noe med at jeg sluknet litt underveis.
Konklusjon
Alt i alt leverer Norwegian varene. Med lave forventninger ble jeg faktisk positivt overrasket. Flyturen var overraskende behagelig, servicen hyggelig og tilbudet av mat og underholdning greit.
Det er selvsagt en uvant overgang når lommeboken må frem igjen og fordelene er forduftet, men til gjengjeld får du en billig reise hvis du ikke shopper altfor mye ombord.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Bilder fra returen
Hvor skal jeg bo?
All inclusive, men med et av de beste rommene på hele Gran Canaria. Les anmeldelsen her!
