Smekkfullt hotell med praktfull beliggenhet, privat basseng og lounge.
Det var med store forventninger vi gikk ut i ankomsthallen på Penangs flyplass for å møte sjåføren vår. Jeg hadde fått vite at de ikke skulle stå med navnet mitt på skiltet, kun hotellet, men fikk en overraskelse da fullt navn lyste imot meg idet vi kom ut.
Navneforvirringen skulle vise seg å være i tråd med de fire forskjellige e-postene jeg hadde mottatt på forhånd angående transport. Jeg hadde bestilt en van, men var blitt lovet to vanlige biler ettersom det var inkludert i Rasa Wing-prisen. Allikevel dukket vanen opp.
Vi ble uansett varmt mottatt og fikk utdelt en kjølig klut samt en flaske vann til å nyte på den timeslange kjøreturen mot hotellet. Herlig.
Penangs aller beste
Shangri-La Rasa Sayang skulle, ifølge min reserach, være Penangs aller mest eksklusive resort. Dette fikk jeg også bekreftet av flere drosjesjåfører jeg snakket med senere. Det var intet over eller ved siden. Prisene skremte nok den vanlige malaysier langt vekk, og det var neimen ikke langt unna sjokket traff reisefølget også.
Vi hadde nemlig booket to stykk Rasa Wing-værelser. Dette innebar en rekke ekstra fordeler som adgang til lounge, bedre frokost og eget barnefritt bassengområde med gratis forfriskninger. At det var verdt å betale en tusenlapp ekstra i døgnet kunne diskuteres.
Innsjekk uten oppgradering
Nuvel. Vi ankom hotellet idet hors d’oeuvre var slutt. Dermed var det nokså kaotiske tilstander i resepsjonsområdet. Loungen befant seg nemlig i direkte tilknytning til resepsjonen. Vi ble derfor høflig anvist til en sofagruppe mens de febrilsk forberedte innsjekkingen.
Det som overrasket meg var at vi ikke fikk noen velkomstdrink med det samme. Denne kom sammen med de kalde klutene helt mot slutten da alt papirarbeidet var unnagjort. Servicen var heller ikke ekstraordinær. Vi ble blant annet ikke hilst ved navn som på Ritz-Carlton Jakarta.
På grunn av smekkfullt hotell var vi heller ikke blitt skjenket en oppgradering. Dermed ventet to standardrom uten balkong helt i henhold til bestilling. Ja, ja. Vi fikk i det minste ikke noen nedgradering. Noen sjanser må man jo ta.
Standardrom
Værelsene befant seg i fjerde etasje rett over hovedinngangen. Idet jeg låste meg inn fikk jeg ikke akkurat noen wow-følelse. Her var det snakk om et helt ordinært hotellrom med utsikt mot parkeringsplassen. Ingen velkomstgave var å finne foruten noe frukt og en malaysisk delikatesse. Personlige kort kunne jeg bare glemme.
Forøvrig var fasilitetene delvis i tråd med slik de burde være på et standardrom på et femstjerners hotell. Det var romslige twinbeds, fjernsyn, badekåpe, slippers og gratis minibar. Sistnevnte var derimot ikke noe å rope hurra for. Denne ble nemlig bare etterfylt én gang i løpet av oppholdet og inneholdt kun brus og øl.
Vannflasker var selvsagt gratis, men ikke av den sorten du forventet. Her var det gjort innsparingstiltak kamuflert under grønt flagg. Det var nemlig gjenbrukbare glassflasker med filtrert springvann. Det smakte helt greit, men føltes noe skittent.
Litt for spenstig bad
Badet var romslig og bød både på badekar og dusj. Utvalget av amenities var helt greit med tannbørste, barbersett, såper, lotion, strikk og badehette. Skjønt dette var av billigste sort var det i det minste til stede. Det var også rikelig med håndklær.
Den største ulempen med badet var den fancy designen med gjennomsiktig rute inn mot sengen. Sikkert uhyre romantisk for kjærestepar på tur og for å ta bilder til hotellets nettside, men vel så irriterende og upraktisk for alle andre. Persiennen som skulle lukke dette vinduet var dessuten defekt og vi måtte ta kontakt med vaktmesteren for å få det fikset.
Værelset var utvilsomt ikke et sted vi kom til å tilbringe mye tid. Derimot skulle hotellets fasiliteter utnyttes til det fulle. Og det hele startet med frokost i legendariske Feringgi Grill. Her fikk vi nemlig spise i rolige omgivelser uten forstyrrelser fra bråkete barnefamilier.
Eksklusiv frokost
Buffeten var noe mindre og bar mer preg av å være i en lounge enn i en frokostsal. Her kunne du nemlig også bestille småretter à la carte. Utvalget besto blant annet av vafler, pannekaker, omeletter og egg. Jeg sto over varmretter og forholdt meg til buffeten. Reisefølget testet derimot behørig varmrettene.
Varmrettene ble servert av en festlig skikkelse som kunne vært tatt ut fra hvilken som helst Disney-film. Vi fikk full oppvartning til enhver tid. Utsikten fra lokalet var også avslappende utover hotellets frodige have.
Jeg må dog ærlig innrømme at jeg savnet bacon. Frokosten ble noe kjedeligere uten, men jeg måtte bare innse at vi befant oss i et muslimsk land. Noe spesielt var det også i iaktta de spøkelseskladdkledde kvinnene som løftet på masken og førte maten anonymt innunder sløret.
Barnefritt bassengområde og golf
Etter frokost bar det ut til Rasa Wing Pool. Dette var et område forbudt for barn under 16 år med gratis servering av brus og vann. Det var egne ansatte her som hjalp oss med å re opp sengene og kom med forfriskninger til oss. Blant annet fikk vi en kald klut midt på dagen i tillegg til flere runder med fruktspyd å kjøle seg ned med.
Hele reisefølget spiste også lunch ved bassenget. Utvalget var helt greit. Du fikk blant annet burger, pizza, pølse og annen typisk poolbar-mat. Ingen kulinariske krumspring å spore her, men heller lett og enkelt vomfyll før det bar avsted mot afternoon tea i loungen.
I tillegg til det private bassengområdet hadde du et felles et samt en lang strand tilgjengelig. Dessverre var det ikke mulig å bade i havet på grunn av maneter, men du hadde blant annet muligheten til å kjøre vannscooter eller gjøre andre vannaktiviteter. Dette var dog ikke i regi av hotellet.
Derimot bød hotellet på en egen nihulls golfbane i miniformat. Denne ble testet ved flere anledninger til stor glede for reisefølget og undertegnede. Du måtte betale en liten avgift per runde, men den blide golfverten overså dette da hevnlysten ble for stor og vi måtte ta en runde til.
Afternoon tea
Ut på ettermiddagen (fra kl. 15-16) ble det servert gratis afternoon tea i lounge for oss med Rasa Wing-adgang. Denne var helt klassisk og bød på både salte sandwicher og søte scones og kaker. Menyen varierte dessuten fra dag til dag slik at det aldri ble kjedelig.
Tidspunktet var kanskje noe ubeleilig ettersom det var skviset inn mellom lunch og hors d’oeuvre som åpnet 17:30. Det virket som at hotellet bevisst hadde gjort dette slik at flest mulig valgte én av delene. Flere anmeldelser på TripAdvisor hadde også nevnt problematikken.
Trimrom
Før hors d’oeuvre braket løs rakk jeg en tur i trimrommet. Dette var velutstyrt med både tørre og våte/kalde håndklær til disposisjon. Du hadde dessuten tilgang på den filtrerte springvannet fra en dispenser her. Jeg savnet dog engangsvannflaskene du får hos Ritz-Carlton.
Det var i grunnen svært få fasiliteter jeg savnet på Shangri-La Rasa Sayang, men det var noe med helheten som virket grådig og tilbaketrukket. Det kom til syne under hors d’oeuvre.
Begrenset hors d’oeuvre i loungen
Med fullt hotell var det ingen overraskelse at det til stadighet var fullt under hors d’oeuvre mellom 17:30 og 19:00. Her var det nemlig fri flyt av alkoholholdige drikkevarer i tillegg til noen småretter. Reisefølget visste å fylle på denne halvannen timen, og stemningen ble nokså lystig lenge før solen gikk ned.
Maten var heller så som så. Det virket som at de hadde varmet billige frysevarer og satt det kjapt frem. Typisk vegetariske vårruller, fritert scampi, minipizzaer, kyllingspyd, frukter, oster og et par kaker. Det var ikke i nærheten av Ritz-Carltons legendariske Club Lounge. Så her måtte nok mange som hadde tenkt å innta middagen se seg skuffet tilbake.
Bespisningen forøvrig foretok vi via room service, i Feringgi Grill eller i poolbaren. Ingen av disse var noen kulinariske høydepunkter, og minnet veldig om typisk hotellrestaurantmat. Feringgi Grill hadde derimot sine små høydepunkter.
Les hele anmeldelsen av Feringgi Grill her!
Ikke ekstraordinært
Shangri-La Rasa Sayang er på mange måter et typisk avsidesliggende resort hvor du blir fanget inne i anlegget frivillig. Etter en lang dag på solsengen er det ikke mye futt igjen til å bevege seg utenfor hotellets fire vegger. Derfor er det greit at du finner det meste av det hjertet behager her.
Det jeg savnet var den personlige servicen og oppvartningen jeg er vant med fra Ritz-Carlton. Som et høyt priset femstjerners hotell med rykte på seg for å være Penangs beste hadde jeg visse forventninger. Selv om noen ansatte etterhvert viste ekstra interesse var det på langt nær ekstraordinært minneverdig.
Det skal forøvrig nevnes at engelskkunnskapene var nokså begrensede og kompetansen i resepsjonen ikke var all verden å skryte av. Jeg savnet en skikkelig concierge som kunne hjelpe til med utflukter og mindre reiser.
Konklusjon
Alt i alt et flott resort som leverer en avslappende atmosfære. Til tross for en noe grådig og begrenset lounge var fasilitetene forøvrig lekre og innbydende. Har du mulighet, velg et værelse med havutsikt fremfor et mot bakgården.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Gå ikke glipp av den luksuriøse fortsettelsen. Klikk her for å følge med!
