Kan et forretningshotell ribbet for fasiliteter klare å innfri?
I lavsesongen er Barcelona en yndet destinasjon for prisjegere. Luksuriøse og sentrale hoteller fås til en billig penge. Sånn sett var det bare å velge og vrake. Hvorfor gikk jeg da for Hilton?
Det skal nevnes at det i Barcelona er flere Hilton-hoteller å velge mellom. Årsaken til at jeg velger Hilton i utgangspunktet er gullmedlemskapet mitt i kjeden og håpet om å få noen ekstra fordeler på bakgrunn av dette.
Det har ofte skortet på fordeler tidligere, men jeg valgte nå å gi Hilton en ny sjanse. Var det verdt det?
Gullfordeler?
Jeg hadde på forhånd booket et executive-rom med tilgang til lounge. Det var ingen vits å satse på at dette skulle komme gratis som følge av gullmedlemskapet. Det har jeg sluttet å håpe på etter mange mislykkede forsøk.
Det fine var at jeg på forhånd også hadde hatt dialog med hotellet og blitt lovet en suite. Fantastisk, tenkte jeg, og gledet meg stort. Skulle jeg endelig få nyte godt av de etterlengtede fordelene?
Ingen koffertbærer
Jeg ankom hotellet i taxi etter en morgenflyvning med SAS fra Oslo. Til min store overraskelse var det bare et lite kvarter fra flyplassen. Hadde jeg vært litt slepphendt med å sjekke beliggenheten, tro?
Det var ingen portier eller piccolo som tok bagasjen ved ankomst. Skyvedøren var manuell og førsteinntrykket forøvrig at dette lignet et rent og pent forretningshotell uten sjel.
I resepsjonen ble jeg tatt vel imot. Idet resepsjonisten fikk navnet, og slo det inn i systemet, ble tonen plutselig enda et hakk mer serviceinnstilt. Jeg fikk informasjon om fasilitetene og rommet. Det var dog noe utydelig hva slags rom det var snakk om utover at det ble skrytt voldsomt av utsikten.
Vent på sjefen
Javel, tenkte jeg. Dette høres unektelig ut som et bra rom. Det lå jo tross alt i toppetasjen. Jeg ymtet frempå og spurte direkte om det var en suite. I retur fikk jeg bare at det var et «very nice room». Jøss, kunne det være en enda bedre suite enn den jeg var blitt lovet?
Jeg ble videre bedt om å vente på en «manager». Du verden, dette var da altfor meget, tenkte jeg. Toppsuite og personlig hilsen fra direktøren. Forventningene var skyhøye. Dessverre viste det seg å bli en hyggelig kalddusj.
Jeg ble informert om at alle suitene var blitt utsolgte på kort varsel. Det betød altså ingen oppgradering denne gang. Det er i og for seg greit. Uforutsette hendelser kan forekomme. Men jeg ble lovet et fint rom uansett og ønsket varmt velkommen.
Forventninger i høyden
Etter den hyggelige, men noe skuffende velkomsten tok jeg nøkkelkortene og spaserte mot heisen. Den skulle helt opp til ellevte etasje. Idet jeg ruslet ned gjennom korridoren smugkikket jeg litt på dørene for å se om det sto noen særegne navn slik det ofte gjør på det større suitene.
Null og niks. Korridoren hadde et sterilt utseende og lite tydet på storstilt ekstravaganse. Jeg stakk nøkkelkortet i døren og låste meg inn. Begeistringen lot mildt sagt vente på seg.
Nedgradering
Dette var et helt ordinært hotellrom ribbet for alle andre fordeler enn utsikt. Ingen badekåper, tøfler eller kaffemaskin. Kunne dette stemme? Hadde jeg fått en nedgradering?
Etterhvert gikk det opp for meg at det faktisk var tilfellet: En nedgradering fra det jeg opprinnelig hadde bestilt. Og det som gullmedlem. Her var det ugler i mosen.
Det ble raskt besluttet å spasere ned til resepsjonen og få byttet til et executive-rom som opprinnelig var bestilt. Dette lå i fjerde etasje sammen med loungen.
Bytte av rom
Byttet at rom gikk fint, men jeg hadde en uggen bismak av hele opplevelsen. Hvorfor skal jeg alltid være så uheldig på Hilton? Alle andre hoteller, endog der jeg ikke er medlem, klarer å levere en helhetlig wow-opplevelse første gang.
Nuvel. Executive-rommet i fjerde etasje var akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Standard størrelse, moderne fasiliteter, badekåper, tøfler, kaffemaskin og et rikere utvalg av badeartikler. Med andre ord ingen overraskelser i hverken positiv eller negativ retning.
Utsikten fra fjerde etasje var heller så som så, men faktisk bedre enn den i ellevte etasje. Bygningen som sperret for på utsiden flyttet seg jo uansett ikke. Dessuten var det mye mer behagelig med direkte tilgang til loungen herfra.
Executive Lounge
Det var ennå tidlig på dagen, og utvalget i loungen var som forventet tynt. Minibarene var fylt med mineralvann på glassflasker og det sto noen nøtter og kaker fremme. Ganske likt Hiltons Executive Lounge i København.
Lokalene var forøvrig særdeles innbydende og moderne. Ved utgangen av heisen satt endog en egen resepsjonist som tok seg av utsjekk og spørsmål som du ellers måtte ha henvendt deg i hovedresepsjonen for. Veldig praktisk.
Hors d’oeuvre
I loungen var det fra klokken seks til åtte hors d’oeuvre. Små, enkle retter ble servert mens du kunne skjenke deg et glass med sterkere saker til. Utvalget var ikke all verden, og slett ikke like ekstravagant som for eksempel Hilton Executive Lounge i Tokyo, men det fungerte.
Enkle oppskårede baguetter med ulikt pålegg, mozzarellasticks, pizza og lignende småretter var det du fant. Av drikke var det brennevin og vin. Selvsagt i tillegg til mineralvann på flaske som du kunne få hele dagen ellers.
Det fine med lounge er at du kan slappe av her etter en lang dag med sightseeing. En forfriskende, iskald glasscola med is og sitron i er jeg svak for. Og med tanken på at denne trolig ville kostet fem euro nede i baren, var det en sann fornøyelse å helle nedpå med ubegrensede mengder i loungen.
Fyldig eller tynn frokost
Loungen bød også på frokost. Ettersom jeg som gullmedlem har frokost inkludert uansett, og i tillegg hadde det gratis med rommet, ble det bare til at jeg tittet på buffeten her. Den var nemlig ikke av de aller fyldigste.
Av varmmat var det kun bacon og eggerøre. Resten besto av kalde retter. Det ble dermed til at frokosten ble fortært i hotellets hovedrestaurant. Her var utvalget upåklagelig og kvaliteten likeså.
Fersk frukt, varme baguetter og croissanter, pølser, bacon, eggerøre og masse pålegg. Her kunne du kose deg glugg ihjel. Det skal også nevnes at det sto cava fremme. Pussig nok hadde de ikke sprudlevann til frokost i loungen.
Få fasiliteter
Utover lounge og øvrig bespisning var det lite å oppleve på selve hotellet. Det er riktignok et treningssenter tilgjengelig, men intet bassengområdet, spa eller lignende. Dette får du derimot i rikt monn på Hilton nede ved stranden.
Etter en utsøkt weekend med noe startproblemer endte hele oppholdet til slutt godt. Utsjekk foregikk i loungen og drosjen sto enkelt tilgjengelig utenfor hotellet. Dermed var det bare å sette kursen hjemover.
Konklusjon
Alt i alt er Hilton Barcelona helt greit. Det er et rent og pent forretningshotell uten noe særlig ekstra.
Beliggenheten er noe usentral i forhold til sentrumskjernen, men det er rikelig med shoppingmuligheter i nærheten. Og skal du oppleve en fotballkamp med FC Barcelona, er dette hotellet midt i blinken.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder fra rommet
Flere bilder fra hotellet
Visste du at?
Takk for at du leste innlegget! Jeg håper du likte det. Visste du forresten at det kommer nye anmeldelser hver søndag? Ikke gå glipp av de spennende reportasjene fremover. Følg med her!
