Trangt, men effektivt fra A til B med fordeler.
Tidligere fløy SAS nokså hyppig til Genève og prisene var overraskende lave. Nå koster ofte en SAS Go-billett like mye som det jeg i sin tid betalte for SAS Plus. Dermed er det ikke lenger en like attraktiv destinasjon. Nuvel. Jeg måtte av sted.
Denne gangen skulle det derimot bli ekstra spennende. Ikke fordi SAS hadde leiet inn JetTime til å ta seg av flyvningen, men mest av alt fordi jeg hadde glemt passet hjemme. Nedover gikk det overraskende fint, men vi vet jo alle hvor passglade de er ute på kontinentet.
Merkelig delt skranke
Vel fremme var det kraftig kø i innsjekk. SAS hadde ikke lenger sine egne skranker, men delte med en rekke billigselskaper. Jeg var i sjokk. Hva i all verden gjør Pegasus og SAS i samme skranke?!
Heldigvis var det to adskilte køer. Én for business class, som jeg antok også gjaldt Star Alliance Gold, og en for økonomiklasse. Jeg stilte meg selvsagt i business mens jeg iakttok den lange køen av skibager, utålmodige barn og rødsprengte fjellfolk.
Umiddelbart tenkte jeg at det bare var å si adjø til loungen ettersom jeg kun hadde en drøy time til avgang. Heldigvis kom det etterhvert en person som spurte alle i business-køen om de hadde adgang. Dermed ble noen luket ut og det gikk fremover.
Ikke pass?!
Omsider var det min tur. Jeg hadde sett alle foran meg vise frem pass. Hva skulle jeg si nå? Jeg sa det som det var. Jeg hadde glemt passet i Norge. Ansiktsuttrykket på den ungen skrankedamen var ubetalelig. Det var like før haken falt i gulvet.
Etter noen ringerunder kunne hun strengt informere meg om at de i dag gjorde et unntak. Jeg måtte for all del aldri glemme passet igjen, sa hun, mens hun lettere sjokkert sjekket bagasjen inn. Puh! Det gikk altså fint.
Jeg småløp nå bort til fasttracken i håp om å rekke loungen. Heldigvis fikk jeg en halvtime til å utforske fasilitetene. Du kan lese hele anmeldelsen her!
JetTime
Etter å ha fått fylt maven med lett snacks og drikke satte jeg kursen mot gate. Og den var lengre unna enn jeg trodde. Ombordstigningen gikk etterhvert i gang i henhold til tidtabellen og det var bare å rusle ombord.
Flyet var ikke tilknyttet noen bro, så her måtte vi spasere ute i den friske Genève-luften. Det overrasket meg at flyet heller ikke var kledd i SAS’ farver. Her sto det rett og slett JetTime i fete typer.
Ombord ble jeg ønsket varmt velkommen av de danske flyvertinnene. I kontrast til flykroppen hadde setene SAS-logo og den vante menyen lå i setelommen. Scandinavian Traveler var dog erstattet med JetTime-magasinet.
Usedvanlig trangt
Det overrasket meg hvor trangt setet var. Det minnet unektelig om Virgin Australias rekordtrange økonomiklasse. To og en halv time her skulle holde hardt. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan det ville vært for en på to meter. Heldigvis har ikke jeg den høyden.
Jeg fryktet at flyet ville bli fullt ettersom det var såpass lite. Til min store glede fikk jeg midtsetet blokkert. Uten den fordelen ville det blitt en ulidelig tur.
Tynn servering
Serveringen var som vanlig fraværende i SAS Go. Men som diamantmedlem kunne jeg heldigvis nyte godt av gratis drikke. Jeg nøyet meg derfor med det. Jeg hadde tross alt fått i meg fast føde i loungen.
Forøvrig gikk turen sin vante gang. Jeg benyttet anledningen til å sikre meg en liten lur før vi plutselig var nede på Gardermoen. Nok en tur var over.
Konklusjon
Alt i alt en grei busstur fra A til B. Ingen ekstraordinære opplevelser å melde om. Jeg var mer enn glad for å komme meg passløs tilbake til Norge igjen.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
