De skryter av å ha verdens beste business class, men hvordan var det egentlig bak forhenget?
Når jeg tester nye flyselskaper starter jeg som regel dessverre alltid med business class. Å rykke bakover i flyvemaskinen kan dermed by på utfordringer. Især hvis leveransen foran er eksemplarisk.
Det er ingen hemmelighet at Qatar Airways har vunnet en rekke priser for sin business class og sitt premium-produkt, noe som også er fortjent etter min mening. Det vi derimot har hørt lite om er økonomiklassen. Min antagelse var at denne også kom til å være i toppsjiktet.
Ekstra fordeler
Nå skal det nevnes at jeg med OneWorld Emerald-status fikk noen ekstra fordeler som ikke er inkludert i økonomiklasse-billetten. Dette innebar blant annet business-innsjekk, lounge og fast track, men om dette var avgjørende for komforten og opplevelsen var jeg neimen ikke sikker på.
Nuvel. La oss ta det hele fra begynnelsen av. Qatar har egne skranker rett ved felles-fasttracken på Gardermoen. Her har de delt inn i økonomi og business med vertinner som hjelper deg allerede før du kommer frem til skranken. Kø var fraværende, så reisefølget og jeg spaserte rett frem til skrankebetjenten.
Teppet var lagt ut, business class-bagasjelappene var satt frem og mottagelsen vennlig. Her fikk du faktisk en premium-følelse idet du sjekket inn. Det gikk effektivt for seg og vi fikk hjelp til å velge seter med blokkert midtsete. Herlig.
Pinlig fast track
Med innsjekk unnagjort var det bare å sette kursen igjennom fasttracken og opp i OSL Lounge. Igjen måtte vi snike oss forbi allmuen i fasttracken, og reisefølget opplevde endog å få slengt kommentaren «sniker du eller?» etter seg. Heldigvis kom en av sikkerhetsvaktene til unnsetning og forklarte at vi hadde fast track.
Denne felles-fasttracken er faktisk så ubehagelig at jeg fremover trolig kommer til å gå i den ordinære. Nå er det faktisk nok.
Oppe i loungen var det heldigvis hyggeligere stemning. Jeg ruslet inn i premium-delen hvor resten av reisefølget ventet. Det var ikke all verdens med mat å oppdrive til lunch, noe som i og for seg var greit ettersom boarding nærmet seg.
Ingen prioritet ombord
Det er uvisst om Qatar praktiserer prioritert ombordstigning. Reisefølget var nemlig splittet i sone 2 og 3, og business class fikk gå ombord rett etter rullestolene. Her hjalp åpenbart ikke gullkortet særlig. Ombord kom vi oss uansett, og det var deilig med halvfull maskin.
Alle måtte spasere inn samme inngang, og vi fikk dermed latt oss friste av den nesten tomme business class-kabinen. Kun fire personer satt her. Hvorfor var jeg ikke blitt skjenket en oppgradering, tenkte jeg, og ruslet bak forhenget. Her var det dog langt mer liv.
Brede seter med god benplass
Setekonfigurasjonen var 3x3x3 mot 2×2 foran. Heldigvis hadde Qatar vett til å droppe det fjerde midtsetet slik at setene for oss andre ble bredere. Det var også merkbart, og jeg fikk en fornemmelse av å sitte i SAS Plus på langdistanse. Benplassen var i tillegg upåklagelig. Jeg forsto godt hvorfor flyvemaskinen kun hadde to klasser. Noen premium economy var det mildt sagt ikke behov for.
Reisefølget var blitt splittet ettersom en i følget slo seg vrang og absolutt skulle gjøre ting på sin egen måte. Det gjorde ikke stort når det var såpass mange ledige seter at så å si alle hadde et tomt et ved siden av seg.
«All inclusive»
I setet lå det en innpakket pledd og en pute. I stollommen lå hodetelefoner. Premium-følelsen fortsatte. Det jeg dog savnet var en vannflaske. Velkomstservicen var nemlig fraværende med unntak av utdeling av noen våtservietter.
Turen ned mot Doha skulle ta knappe seks og en halv time. Det er i grunnen altfor kort til å unne seg business class, ihvertfall når Qatar skulle ha over 5.000 kroner for oppgradering én vei.
Hos Qatar er det «all inclusive». Det vil si at du ikke kan kjøpe mat og drikke, men må ta det du får servert. I løpet av de drøye seks timene ventet en middag i tillegg til en lett lunch før landing.
Middag på brett
Først ut var middagen. Denne kom ikke overraskende på brett. Du kunne dog velge mellom tre retter: biff, kylling eller pasta. Sistnevnte var den vegetariske varianten. Jeg ba i utgangspunktet om kylling, men spurte nokså raskt om å få bytte da jeg så det var curry. Flyvertinnen var ikke akkurat veldig medgjørlig, men lot meg etterhvert bytte.
Matbrettet var ellers innbydende. Her hadde du en liten forrett, varm hovedrett og dessert. I tillegg fikk du brød og en liten boks med vann. Det som overrasket meg var at bestikket ikke var av plast, men metall. Hittil merket jeg ingen forskjell fra SAS Plus.
Nydelig vegtarmat
Reisefølget ved min side hadde bestilt vegetarisk spesialmat og fikk ikke overraskende servert pasta. Denne var så smakfull at plasten nærmest ble slikket ren. «Dette er første gang jeg har spist opp all flymaten», sa et kry reisefølge mens jeg humret for meg selv.
Jeg var derimot langt mer lunken til min biffrett. Her var det en klump med fløtegratinerte poteter i tillegg til noen biffbiter i en gyselig sennepssaus. Det hverken så appetittvekkende ut eller smakte noe særlig.
Forretten var noe bulgur i pesto og desserten en solbærostekake. Ikke akkurat mine favoritter. Akk, ja. Du kan ikke alltid ha flaks. Det var godt reisefølget mesket seg.
Av drikke til maten var det fri flyt av det du måtte ønske. Øl, vin, brennevin, brus, juice eller vann. Alt ble servert på plastglass, men det var som kjent innholdet som tellet. Det tørste reisefølget på noen rader foran hadde fått GT-service lenge før resten av flyet.
Moderne underholdningssystem
Etter maten var det fortsatt en god del timer igjen før neste servering. Dermed var det bare å gyve løs på underholdningssystemet i seteryggen. Dette var moderne og veldig enkelt å navigere rundt i. Qatar hadde faktisk touchskjerm, og ikke trykkskjerm.
Filmutvalget var brukbart med en blanding av siste skrik til eldgamle sorthvitt-klassikere. Det var også et rikt utvalg av musikk fordelt i ulike genrer og albumer. Hodetelefonene til var dessverre ubrukelige lydmessig, og jeg var sjeleglad jeg hadde tatt med meg mine støydempende Bose. De funket som en drøm på anlegget.
Flotte toaletter
Etterhvert måtte jeg også teste toalettene. Disse var moderne med automatiske servanter og brukbart med plass. Det var ikke overflod av ekstra fasiliteter, men det sto om ikke annet en flaske med Qatar-parfyme fremme. Særlig kø var det heller ikke med såpass tomt fly. Og flyvertinnene var hyppig innom for å brette toalettrullen.
Lyset i kabinen ble etterhvert slukket og det var mulig å ta seg en blund. Jeg holdt meg derimot våken og benyttet anledningen til å oppdatere meg på filmfronten. Før jeg visste ordet av det var det tid for lunch.
Nitrist lunch
Og lunchen var virkelig ikke all verden. Her fikk du valget mellom en vegetarisk ostepai eller en med kylling. Hovedingrediensen var palmeolje og det smakte deretter. Ikke så den særlig appetittvekkende ut heller.
Paien var siste post på programmet før landing. Det var blitt sent på kveld og nå så vi frem til å ta inn på Ritz-Carlton i Doha. Jeg hadde nemlig bestilt sjåførservice. Litt måtte vi jo unne oss nå som vi hadde overlevd i økonomiklasse.
Konklusjon
Alt i alt et meget godt økonomiklasseprodukt. Komfortable seter, innholdsrikt underholdningssystem og grei mat gjør at tiden flyr. Du trenger slett ikke business class dersom siste stopp er Doha – med mindre du savner personlig service.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Personlig mottagelse og storslått suite i toppetasjen. Les hele anmeldelsen av The Ritz-Carlton Doha her!
