Sentralt og elegant med utsikt mot Eiffeltårnet og en raus lounge i toppetasjen.
Paris er utvilsomt en av verdens dyreste hotellbyer. Å finne perler her til en overkommelig pris er så å si umulig. Men for all del, luksus finnes det i bøtter og spann bare du er villig til å bla opp. Jeg hadde derimot ikke all verdens budsjett for turen, men ønsket å bo sentralt, men godt.
Jeg har tidligere bodd på et litt mer usentralt Marriott samt Renaissance og Sofitel i forretningsstrøket La Défense. Nå var tiden inne for å bevege meg mer mot sentrum og det pulserende Opéra-distriktet. Her var det nærhet til det meste av severdigheter og spisesteder.
Jeg tok en Uber fra flyplassen direkte til hotellet ettersom det var noe i overkant å gå 1.7 kilometer fra sentralstasjonen Châtelet Les Halles med bagasje. Forøvrig en flott spasertur.
Elegant entré
Vel fremme ble jeg overrasket over hvor flott hotellet så ut. «Hotel Ambassador» sto det i elegante bokstaver over inngangen. Dette var trolig et historisk bygg som Marriott hadde kjøpt opp og trykt sin egen logo på. Yes, tenkte jeg, da var det håp om et hotell med sjel – ulikt resten av Marriott-kjeden.
Og sjel var det. Idet vi entret hovedinngangen kom vi inn i en lekker, ærverdig lobby med høyt under taket og marmordetaljer. Dette føles veldig femstjerners, sa jeg til besøket, som måtte si seg enig. Kanskje de var i prosessen med å bli det, undret vi videre.
Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde særdeles lave forventninger etter å ha lest de kritiske og nedslående anmeldelsene på forhånd. Kanskje kom det godt med ettersom jeg ble såpass positivt overrasket allerede ved start. For det sluttet nemlig ikke her.
Platinumfordeler i lange baner
Resepsjonisten som sjekket meg inn var av det særdeles vennlige og imøtekommende slaget. Til tross for sin markante franske aksent tok hun meg imot med de høfligste fraser og forklarte overbevisende om hotellets fasiliteter. Jeg var visstnok blitt oppgradert til et balkongværelse i toppetasjen og kunne glede meg.
Som platinummedlem fikk jeg også adgang til loungen og gratis frokost. Jeg fikk videre utdelt et skriv over fordelene og tidene for servering. Frokosten kunne enten inntas i frokostsalen på lobbynivå eller oppe i loungen. Det skulle bli spennende å se forskjellen. Men først måtte jeg se værelset.
Jeg takket stort for den varme velkomsten og satte kursen inn i den intime heisen. Her var det i praksis ikke plass til flere enn to. Heldigvis slapp jeg å aktivere noe kort for å komme meg avsted.
Vel oppe i syvende etasje slo den velkjente Marriott-parfymen imot meg idet jeg spaserte nedover den eldre korridoren. «Mmh, her luktet det godt», utbrøt besøket, mens jeg måtte fortelle at det bare var Marriotts kjennemerke verden over. For meg forble den noe intens.
Balkongværelse i toppetasjen
Værelset befant seg helt i enden av korridoren. Jøss, tenkte jeg, kunne det være en suite? Dessverre viste det seg raskt at nabodøren var for tett inntil og at dette kun var et «connection room». Men det skulle jeg slett ikke kimse av. Det var både romslig og lyst. I tillegg var jeg én av få med privat balkong.
Forøvrig både så og føltes det som Marriott. Interiøret var gammelt og velbrukt, men renholdet upåklagelig. Sengen var en bred kingsize med en noe hard madrass. På veggen over skrivebordet hang det et moderne fjernsyn. Med andre ord var alt slik det skulle være på et ordinært hotellværelse.
Generøs velkomstgave og fødselsdagsfeiring
Det som overrasket meg var dog at det ikke fantes noen minibar. Du hadde et tomt kjøleskap tilgjengelig, men uten fristelser. Til min store glede var jeg blitt skjenket en meget generøs velkomstgave. Det sto en champagne på kjøl flankert av noen makroner og et hyggelig kort. Var dette fødselsdagsgaven min, tro? Jeg hadde nemlig nevnt for hotellet at det var det som var den spesielle anledningen.
Det skulle senere vise seg at champagnen kun var smakebiten på feiringen. Idet selve dagen kom banket det på døren og en forfjamset hotellmedarbeider kom inn med favnen full av ballonger. Det skulle visst være en overraskelse, sa hun, og jeg bestemte meg derfor for å rusle opp i loungen og vente.
Da jeg kom ned fikk jeg meg tidenes overraskelse. Hele værelset var dekket av ballonger. En rekke ansatte hadde signert et kort med gratulasjoner og det sto en himmelsk sjokolademoussekake på bordet. Jeg var målløs. Ikke engang Ritz-Carlton hadde klart å gjøre så mye ut av fødselsdagen min.
Servicen var forøvrig upåklagelig. Alle ansatte jeg møtte underveis i oppholdet hilste og spurte hvordan jeg hadde det. De var profesjonelle og hadde en femstjerners holdning til gjestene. Langt over min forventning.
Utsikt mot Eiffeltårnet
Det at jeg i tillegg var blitt oppgradert til et balkongværelse i toppetasjen med utsikt mot Eiffeltårnet gjorde at det nesten ble for meget. Balkongen var forøvrig romslig, men jeg savnet noen stoler og et lite bord her ute. Nå fungerte det i grunnen kun som en røkebalkong hvor du kunne iaktta utsikten.
Badet var derimot av det mindre slaget. Her hadde du dusj og badekar i ett og kun én servant. Det var i overkant intimt. I tillegg var utvalget av badeartikler tynt. Kun de ordinære såpene var på plass. Hvor var tannbørsten, barbersettet og kammen? Dette kunne selvsagt forespørres via appen, men det var noe annet når det lå fremme.
Både badekåpe og tøfler var ellers på plass. Disse hang på døren og var av Marriotts velkjente standard. Fyldige kåper og myke tøfler. Det lodne reisefølget måtte selvsagt teste og var i sitt ess.
Utover værelset bød hotellet på en flott Executive Lounge i toppetasjen, restaurant på bakkenivå og et velutstyrt trimrom i kjelleren. Jeg fikk kun testet samtlige, og ble begeistret over kvaliteten.
Executive Lounge
Loungen i åttende etasje bød på to serveringer: frokost og hors d’oeuvre. Jeg hadde på forhånd lest slaktende anmeldelser av maten, og forventet ikke all verden. Det skulle raskt vise seg at jeg ikke måtte ta andres meninger for god fisk.
Les hele anmeldelsen av loungen her!
Vanligvis pleier jeg å teste hotellets restaurant eller room service, men denne gangen var serveringen i loungen og frokostsalen såpass tilfredsstillende at det ikke ble noe behov. Og det var i grunnen nokså greit med tanke på det skyhøye prisnivået. En 0.33 l brus kostet intet mindre enn 80 kroner og en burger nærmere 300.
Innholdsrik frokost
Når det gjaldt mat ellers inntok jeg frokosten nede i 16 Haussmann som var hotellets hovedrestaurant. Som platinummedlem kunne jeg velge å spise her eller oppe i loungen, men valget var lett dersom utvalget var det som gjaldt.
I inngangen ble jeg møtt av en typisk butlertype med sterk fransk aksent og særdeles hyggelig fremtoning. Jeg ble ført hen til bordet og kunne etterhvert gyve løs på buffeten. Det var ikke verdens største buffet, men langt bedre enn på Marriott Rive Gauche.
Av varmmat kunne du velge blant bacon, pølser, bønner, eggerøre, nudler og sopp. På den kalde siden hadde du flere typer pålegg, frukter og grønnsaker. I hjørnet sto også en eggestasjon hvor du kunne finne perfekt kokt egg etter egen smak.
Himmelske pannekaker
Det jeg savnet var havregrøt. Heldigvis veiet de perfekt stekte og tynne pannekakene opp for akkurat det savnet. Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av luftige amerikanske pannekaker, så de tynne, franske var midt i blinken. Og jeg var ikke alene. Det gjaldt å skynde seg til for å sikre seg godsakene idet de kom ut av kjøkkenet.
Lokalet var forøvrig hyggelig og elegant. Det føltes som fem stjerner. Dessverre var det stor pågang i rushtiden og vi måtte én morgen vente på bord. Dette var ulempen med å spise nede fremfor i loungen. Men hva gjorde jeg ikke for utvalget og pannekakene.
Trimrom i kjelleren
Dersom det skulle bli for mye påfyll kunne du ta turen ned i trimrommet for å kvitte deg med godsakene. Dette var godt utstyrt med tredemøller, sykler, ellipsemaskiner og vekter. Håndklær var til utlån, men jeg savnet vannflasker. Det at du befant deg i kjelleren gjorde det også noe demotiverende. En panoramautsikt slik som i loungen hadde gjort seg.
Med flotte fasiliteter og utsøkt service var det lett å tilbringe mye tid på hotellet. Derfor var det kanskje noe dumt at beliggenheten i tillegg var upåklagelig. Opéra-distriktet ligger nemlig nokså nært kjente attraksjoner, spisesteder og shoppingsentre. Så her var det mulig å tilbringe mange dager. En weekend ble faktisk litt for kort.
Konklusjon
Alt i alt et historisk og flott hotell med det meste av fasiliteter på plass. Fremragende service, sentral beliggenhet og forholdsvis rimelige priser gjør dette til min nye favoritt i kjærlighetens by. Jeg tror nesten de har glemt en stjerne.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
