Stabilt og kjedelig bak, men en positiv overraskelse ventet foran forhenget.
For en innehaver av Star Alliance-gullkort er det ofte langt flere fordeler med Lufthansa enn SAS. Dessuten flyr heller ikke SAS til Kiev veldig ofte. Valget var derfor lett for min del. Det jeg derimot var usikker på var hvilken klasse jeg skulle velge.
Idet jeg skulle til å booke var prisen for business class hinsides, og det ga lite mening å betale flerfoldige tusen for et middelmådig måltid og et blokkert midtsete fremst i kabinen. Så jeg endte opp med å booke Economy Classic som inkluderte både setevalg og bagasje. Lett servering var forøvrig også inkludert.
Nytt innsjekksområde
Som vanlig da jeg ankom Gardermoen spaserte jeg av ren refleks bort til SAS-innsjekken og slengte bagasjen på båndet. Jeg sa jeg skulle til Frankfurt, men betjenten pekte meg i en annen retning. Hva? Har SAS sluttet å sjekke inn Lufthansa-passasjerer?
Tydeligvis. Ved område 6 hadde Lufthansa nå rigget opp sin helt egen innsjekk. Her var det tydelig skilt mellom first/business og economy, men intet teppe var lagt ut foran førstnevnte. Jeg gikk selvsagt til first/business ettersom jeg var innehaver av gullkort.
Her ble jeg raskt betjent av en nokså fersk skrankevertinne, som ved flere anledninger måtte ha hjelp av kollegaen sin. Jeg kjente hjertet hoppe litt idet hun hevdet at jeg måtte ha visum for å komme inn i Ukraina. Etterhvert forsto jeg at hun surret og blodtrykket senket seg.
Håpløs fast track
De nye skrankene var forøvrig plassert rett ved felles-fasttracken. Praktisk. Dessverre var den like håpløs som alltid, og jeg måtte brøyte meg frem i en lang kø av ordinære passasjerer. Disse trodde jeg snek som kom inn fra siden ettersom det ikke var noen vakter som tok støyten eller sa ifra. Jeg har sagt det før, men sier det igjen: Avinor – ta grep!
Vel inne ruslet jeg som sedvanlig opp i SAS’ gullstue for en matbit. Her var grønnsakshaven ute, men jeg måtte få i meg noe ettersom jeg visste at Lufthansa kun kom til å by på en tørr sandwich. Dessverre var tiden knapp og reisefølget og jeg rakk ikke den prioriterte ombordstigningen.
Langt bak i fullt fly
Jeg hadde som sagt booket økonomiklasse, og flyet var fullt. Jeg hadde dog valgt et sete langt bak i håp om å få midtsetet ledig, men det så mørkt ut. Et splittet reisefølget hadde havnet i hvert sitt midtsete og ødela gleden. Nuvel. Jeg skulle overleve. Fra Frankfurt hadde jeg nemlig oppgradert til Business Class.
Aller først måtte jeg overleve de drøye to timene ned til Frankfurt. Jeg var glad jeg hadde spist i gullstuen ettersom det var den samme sandwichen som alltid som sto på menyen. Valget sto mellom ost eller salami. Jeg tok osten, men lot den ligge i setelommen.
Tørr sandwich og fri flyt
Lufthansa byr som kjent på denne sandwichen samt fri flyt av drikke. Her kunne du få øl på flaske, vin på plastglass eller brus, vann eller juice. Jeg merket at det var greit nok å få dette inkludert, men savnet en noe fyldigere meny. Muligheten for å kjøpe noe utover det inkluderte hadde gjort seg. Især på en lengre flyvning.
Til tross for at Lufthansa er et femstjerners flyselskap er det lite i økonomiklasse som gir deg en femstjerners opplevelse. Servicen er høflig, korrekt og profesjonell, og du vet hva du får, men det blir rett og slett for tynt. Jeg gledet meg derfor stort til å rykke opp til business på turen videre.
Oppgradering
Lufthansa tilbyr i likhet med SAS mulighet for oppgradering via bud på forhånd. Laveste mulighet per strekning mot Kiev var 90 dollar. Jeg slo til og fikk 48 timer før avreise bekreftet oppgraderingen.
Det fine med dette systemet er at du får poeng for den oppgraderte klassen fremfor den originale. Dermed kunne jeg ikke bare smykke meg med bedre mat og «freiraum», men også flere poeng. Nærmere bestemt 750 fremfor 150 EuroBonus-poeng.
Til tross for kort mellomlanding i Frankfurt rakk reisefølget og jeg en liten tur innom loungen i non-Schengen-terminalen. Denne hadde jeg besøkt tidligere, men var ikke videre begeistret. Jeg nøyet meg med noen gummibjørner før vi måtte haste avgårde til gate.
Kun tre i business
De tre første radene var forbeholdt business, men det var kun meg og to høylydte ukrainere som satt her. Selvsagt hadde disse satt seg foran meg, og jeg vurderte å skifte side, men lot være. Jeg hadde jo tross alt hele raden for meg selv.
Det overrasket meg at Lufthansa hadde åpnet en egen inngang kun for business-passasjerer, og dermed slapp jeg å se noe til de lengre bak. Samtidig fikk jeg ikke flottet meg foran forhenget. Dessverre sto heller ikke denne servicen i stil med opplevelsen ombord. Setene var som de andre med unntak av at nabosetet var garantert tomt.
Utdeling av meny
Det var ingen velkomstservice, varm klut eller drink. Akkurat som før. Etterhvert fikk jeg meg dog en overraskelse idet flyvertinnen kom ut i kabinen for å ta drikkebestillingen og samtidig dele ut en meny. Jøss, er Lufthansa begynt å kopiere British Airways? I så fall var det jammen på tide.
Et øyeblikk følte jeg at de 90 dollarene var verdt det. Her fikk jeg nemlig en meny med valgmuligheter. Hovedretten var varm og du kunne velge mellom kylling eller torsk. Det var i tillegg en beskrivelse av vinene og en oversikt over øvrig drikke du kunne bestille. Dette var sannelig en positiv forbedring!
Flymat på porselen
Før maten ble servert fikk jeg en aperitiff med nøtter til. Disse kom i pose, men følelsen av business class var påtagende. Dessverre fikk opplevelsen seg et skudd for baugen idet matbrettet kom. Her var ikke folien tatt av, og det hele minnet i grunnen om flymat. Det var et stykke igjen til Turkish Airlines for å si det slik. Det hjalp lite å servere på porselen.
Selv om presentasjonen var så som så, var smaken grei til flymat å være. Kyllingen var derimot knusktørr og kjedelig. Forretten var på den annen side frisk og desserten av mango og hvit sjokolade smakfull. Måltidet hadde funket godt på plast servert bak forhenget, men i femstjerners business class falt det igjennom.
Ingen ekstra fasiliteter
Fasilitetene forøvrig var heller ikke mye å skryte av. Toalettet helt forrest var forbeholdt oss tre i business class, men bød ikke på noen andre fasiliteter enn de lengre bak. Det var lite og enkelt.
Servicen var som alltid høflig og korrekt, men ikke personlig. Lufthansa har gjort et lite skritt fremover med varmmat og meny, men det er fortsatt et stykke igjen før de imponerer meg. Særlig når du tar prisen det faktisk koster i betraktning.
Konklusjon
Alt i alt en reise i tråd med forventning. Presise flyvninger, korrekt service og grei servering. Jeg blir ikke imponert, og savner den femte stjernen. Den største fordelen med business fremfor økonomi forblir det ledige nabosetet.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Det ble et tradisjonelt, men sentralt valg av hotell. Klikk her for å lese fortsettelsen!
