Ingen lounge eller servering og svært lite folk.
I likhet med mange andre hyppig reisende har også jeg fått merke coronaviruset på kroppen. Heldigvis ikke selve viruset, men virkningene det har hatt på samfunnet forøvrig. Kansellerte reiser, lukkede grenser og hjemmekarantene.
Fra å leve i en bekymringsløs og åpen verden er nå alt snudd på hodet. Gullkort er plutselig verdiløse og det å sanke poeng føles litt mindre viktig enn før. Skal du reise nå er det kun fordi det er høyst nødvendig. Ikke for å besøke nye land eller opprettholde statuskortene.
Utland innstillt og innenriks åpent
De aller fleste utenlandsruter fra Norge er innstilt med unntak de få til våre naboland. SAS flyr ikke lenger en eneste interkontinental rute sett bort fra redningsflyene som besøker alt fra Lima i Peru til Islamabad i Pakistan. Det føles uvirkelig. Men hvordan er det egentlig på Oslo lufthavn nå?
Innenlands i Norge flys det fortsatt en rekke ruter, og Trondheim er en av disse med et par daglige avganger. Den kritiske infrastrukturen i vårt langstrakte land må tross alt opprettholdes. Jeg fikk dermed muligheten til å ta meg en tur i SAS Plus til Trondheim.
Jeg må innrømme at det var noe spesielt å ta toget mot Gardermoen midt i det som vanligvis var rushtiden og få sitteplass. Det var god avstand til naboen og alt var presist. Stemningen var utvilsomt spesiell idet jeg steg av og satte kursen opp mot avgangshallen.
Nytt innsjekksområde
Her oppe var lite som før. Innsjekksområdene var omrokkert og den gamle sikkerhetskontrollen var stengt. Jeg måtte altså inn i «Norwegian-delen» for å sjekke inn. Overraskende nok hadde SAS valgt å lage en skranke for SAS Plus og gullmedlemmer. Det var selvsagt tynt med kø og liten vits, men jeg stilte meg der uansett.
I skranken satt det eldre vertinner som tydelig hadde lang ansiennitet, men de hadde et smil på lur og ønsket meg god påske etter at bagasjen var sendt avgårde. Nå var det bare å komme seg igjennom sikkerhetskontrollen.
Ingen fast track eller lounge
Det var første gang jeg skulle prøve «Norwegian»s sikkerhetskontroll, og det gikk overraskende fint. De få som var her holdt god avstand og det gikk lekende lett. Det var forståelig at de ikke prioriterte å holde fasttracken oppe.
Inne i terminalen spaserte jeg bort til SAS’ innenrikslounge. Denne var selvsagt coronastengt som det meste annet. Med en snau time til rådighet ruslet jeg rundt i terminalen i påvente av ombordstigning.
Tilbud og avstand
Et par kiosker var oppe i tillegg til klesforretningen for herrer. Her var det 50 prosent på alt, og jeg overhørte ekspeditøren si at de måtte gjøre noe for å holde hjulene i gang. Det var åpenbart ikke lett for noen.
Gule skilter om å holde avstand sto overalt, men det var mildt sagt ingen utfordring å overholde. Jeg ruslet etterhvert bort til gate og stilte meg fremst. Her var jeg spent på om de kom til å overholde den prioriterte ombordstigningen, og det gjorde de overraskende nok.
Ingen servering ombord
Jeg var først ombord og slo meg ned på sete 3A. Flyvemaskinen var overraskende full, men de fleste hadde egen rad eller minst ett ledig sete imellom seg. Flere med munnbind steg ombord, og en forvirret kvinne benyttet anledningen til å gå frem til flyvertinnen for å snakke om setet sitt. Hun hadde nemlig booket i SAS Plus, men skiltet sto én rad for langt frem.
«Det spiller ingen rolle, det blir ingen servering uansett» svarte den munnrappe flyvertinnen. Kvinnen nølte noe før flyvertinnen fortsatte med å si at hun kunne flytte skiltet allikevel.
Like etterpå kom en mann med munnbind uten intimsone frem, og flyvertinnen måtte bryskt be ham ta to meter bakover. Det var visstnok ingen lett sak, og hun måtte gjenta at han skulle stoppe. Merkelige tider dette her.
Forøvrig gikk flyvningen veldig greit for seg. Det ble ingen servering og vi landet på Værnes 20 minutter før rutetid. Da vi hadde parkert og skiltet med fest setebelte var slukket så alle ut til å ha glemt corona. Det var førstemann ut som vanlig. Gammel vane er vond å vende.
På Værnes var det ellers like tomt, også på returen. Alle kiosker og bolleboden var stengt, og det var kun mitt fly som tok av. Det hele var bare surrealistisk.
Til ettertanke
Jeg kjenner det skal bli godt å komme tilbake til normalt igjen. Det fine er at du nå setter ekstra pris på alle reiseopplevelsene og friheten du har hatt. Jeg savner da den største bekymringen var om jeg fikk hovedretten jeg ønsket meg da jeg satt litt for langt bak i business class.
Så til alle dere trofaste lesere og medreisende, dette skal vi klare. Før vi vet ordet av det er vi i skyene igjen. Der vi hører hjemme.
Flere bilder
