Er hotellets beste rom og utsikt mot rullebanen godt nok?
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, flyplasshoteller er Guds gave til oss som reiser tidlig og mye. Forrige gang jeg bodde på Radisson Blu Hotel Værnes Airport, fikk jeg et standardrom. Det skulle ikke gjenta seg denne gang.
Selv om hotellet er fritt for suiter, finnes det rom som er langt bedre en standardvariantene. Størrelsene er så å si de samme, men du får både bedre utsikt og flere fordeler ved å bo på et business class-rom. Spenningen var stor idet jeg spaserte fra avgangshallen og mot resepsjonen for å sjekke inn.
Effektiv innsjekk
Jeg svingte meg igjennom den noe intime skyvedøren og inn i lobbyen. Det var overraskende tomt, og jeg fikk resepsjonisten for meg selv. Herlig. Sist havnet jeg nemlig midt oppi et kansellert fly. Heldigvis var situasjonen en helt annen denne gang.
Jeg ble høflig ønsket velkommen og tildelt et rom i femte etasje. Nærmere bestemt 501 – et hjørnerom med formidabel utsikt mot rullebanen. Spenningen var stor idet jeg steg inn i heisen og satte kursen opp.
Etter noe surring rundt i korridoren for å finne frem, fant jeg omsider rommet. På døren sto det tydelig «business class». Det slo meg umiddelbart hvordan dette like gjerne kunne vært en juniorsuite. Men prioritetene var vel ikke helt der da hotellet ble bygget.
God romfølelse
Vel innenfor merket jeg meg den gode romfølelsen. På grunn av vinduene og lyset føltes rommet større enn det faktisk var. Forøvrig var inntrykket mitt at alt var som det skulle være.
Nespresso-maskinen sto fremme, badekåpene med tøfler lå på sengen og utvalget av badeartikler var noe rikere. I tillegg lå en velkomstgave av frukt og sjokolade fremme med et ferdigtrykt kort til. Hyggelig.
På badet var det forøvrig et badekar til kontrast fra dusjen på standardrommene. Trykket var heller så som så, og det skvettet forholdsvis mye. Det hindret derimot ikke reisefølget i å finne seg til rette.
Flyvende sult
Mens jeg iakttok flyene som lettet fra rullebanen kjente jeg sulten komme flyvende. Sist jeg var her prøvde jeg restauranten Longhorn, nå var jeg derimot mer i humør for room service. Fortsatt var menyen skrevet ut på et tynt ark fra hjemmeskriveren. Ikke akkurat veldig innbydende.
Innholdet i menyen så forsåvidt helt ordinært ut. For meg var valget dog ganske enkelt: maven skrek etter burger. I tillegg hadde jeg lyst på noe søtt og slo til med en dessert, nærmere bestemt en sjokoladefondant med vaniljeis. Gratis var det dog ikke: 240 kr for burgeren, 135 kr for desserten og 75,- for levering.
Jeg slo på tråden, bestilte og fikk opplyst at det ville ta 45 minutter. I påvente av maten slo reisefølget seg ned for å nyte utsikten.
Etter knappe 20 minutter banket det på døren. En hyggelig servitør som var kjapp i replikken bød på en lekker burger og spøkte med at jeg trolig måtte spise kjapt for at isen ikke skulle smelte. Nuvel. Jeg var mer opptatt av å ta frem kameraet og dokumentere herlighetene.
Saftig burger og sursøt dessert
Etter en liten shoot i alle rommets kriker og kroker gjøv jeg løs på det saftige kjøttstykket. Og jommen sa jeg smør, like smakfullt som sist. Enda godt var det at jeg satt alene og spiste. Med all saften og dressingen sivende ut var det ikke akkurat noe dannet skue. Jeg var dog noe skuffet over at det ikke ble servert vanlig fries til, men snarere minipoteter.
Desserten hadde ikke overraskende smeltet mens jeg inntok hovedretten. En eller annen syrlig saus hadde blandet seg med sjokoladen og isen. Jeg er ingen stor tilhenger av å blande søtt og surt i dessert, så jeg prøvde forgjeves å spise meg rundt. Dette forringet noe av opplevelsen, skjønt det ellers var en enkel og god dessert.
Leggetid
Med maven fylt nærmet det seg faretruende leggetid. Flyet neste morgen gikk nemlig 6:30. Heldigvis sent nok til å rekke frokosten som jeg gikk glipp av forrige gang.
Sengen var forøvrig helt ordinær. Ikke like myk og god som på Gardermoen, men den gjør jobben sin for en kort natt.
Til tross for at det ventet tre frokoster på reisen videre, måtte hotellets versjon også testes. Reisefølget og jeg ruslet dermed bort til terminalen for å sjekke inn bagasjen før frokosten åpent. Dermed kunne vi nyte noen ekstra minutter uten å stresse med kø og kaos når hele Trøndelag skulle på chartertur.
Innbydende frokost
Frokostsalen ligger kledelig til innerst i lobbyområdet. Den er ikke veldig stor, men byr på en meget fyldig og innbydende buffet. Jeg har sjelden sett en så fin frokostbuffet så tidlig om morgenen før. Her bugnet det over av både varmt og kaldt.
Som sedvanlig hos Radisson Blu står ikke bacon fremme. Dette må bestilles fra en meny. Her kunne du forøvrig også bestille omelett og egg. Til tross for at jeg mener bacon burde vært fast inventar i buffeten, var det intet å utsette på hverken utvalg, smak eller presentasjon.
Det ble bare en lett frokost for min del ettersom det også ventet en ombord på flyet og i loungen i Stockholm. Vi sjekket derfor ut og takket for denne gang.
Konklusjon
Alt i alt var det et hyggelig og behagelig opphold. Dette er utvilsomt det mest praktiske hotellet på Værnes med de mest grunnleggende fasilitetene på plass. Skal du bo her anbefaler jeg på det sterkeste rom 501.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Flere bilder
Hvor går turen videre?
Følg med på den spennende reisen mot det fjerne østen. Klikk her for å lese fortsettelsen!
