Er alt virkelig bedre på fransk?
Etter at jeg ble diamantmedlem ser jeg ikke helt de store fordelene ved å velge SAS Plus. Ihvertfall ikke på korte europeiske turer. Dermed er det blitt en del turer i SAS Go på meg i det siste, herunder denne turen til Paris.
Det begynner å bli en vane for både deg og meg hvordan turene forløper, men det er allikevel noen interessante betraktninger å dele.
Tidlig fredag ettermiddag steg jeg ombord på Flytoget i retning kjærlighetens by. Og nei, da snakker jeg ikke om Jessheim.
Til min store overraskelse var dette så fullt at gangpartiene måtte tas i bruk– og klokken var bare ett. Jeg som trodde jeg gjorde et sjakktrekk ved å dra tidlig. Ja, ja. Jeg fikk heldigvis sitteplass i riktig retning.
Slowtrack
Vel fremme spankulerte jeg kjapt forbi de intense kredittkortselgerne og rett mot automatene. Ennå viste skjermen at midtsetet var ledig slik både jeg og reisefølget hadde håpet på.
Heldigvis var det svært få i fasttracken, og det så ut til å gå hurtig for seg. Det var helt til jeg fikk en ganske oppdresset forretningskvinne med sort kort på vesken foran meg som startet avkledningen like før scanneren. Det er her du tenker dine tanker om at det kanskje er like greit å sende hele damen igjennom maskinen.
Jeg kom meg etter noe ekstra venting igjennom og satte kursen mot gulloungen hvor jeg skulle møte reisefølget. Etter et gledelig gjensyn var det bare å gyve løs på godsakene. Vi var begge nokså sultne.
Laks og kylling
Etter å ha fylt opp biblioteket mitt med dagens aviser gikk jeg rett bort til varmmatbeholderen. Kunne det skjule seg burger og bacon under denne gangen også? Skuffelsen ble stor da jeg oppdaget at det var kylling i thaisaus i stedet, i tillegg til laks på koldtbordet.
Reisefølget var derimot i sitt ess og hev innpå med laks så det nærmest sprellet i maven. Godt noen koset seg, tenkte jeg, og tok et par tygg av thaikyllingen. Den var faktisk ikke så verst, selv om burger hadde vært hakket bedre.
Etter å ha slått ihjel i underkant av to timer var det på tide å bevege seg mot gate. Jeg skulle få med meg den prioriterte ombordstigningen. Og jammen havnet vi ikke først i køen også. Nå var derimot det neste store spenningsmomentet om midtsetet fortsatt var ledig.
Overfylt
Gaten var overfylt med folk, og det så mørkt ut. Dette ble bekreftet i høyttaleranlegget når folk ble bedt om å ta bagasjen under setet grunnet fullbooket fly. Sukk. Og ned ramlet en slabbedask som i aller høyeste grad trengte en tur til kjærlighetens by.
Det var bare å hoppe et sete inn og gi vedkommende yttersetet. Det må i grunnen være deilig å glemme å velge sete, egentlig havne i midten og få tilbudet om et yttersete så langt fremme i kabinen som mulig. Ja, ja. Jeg betrakter det som en tidlig veldedig julegave.
Et par minutter etter oppsatt rutetid dro vi av sted. Vel oppe i luften bevitnet jeg Plus-gjengen få utdelt varme kluter før serveringen av det kalde måltidet. Det var med andre ord bare å smøre seg med tålmodighet til drikkevognen passerte.
Sprudlevann i lange baner
Som alltid var jeg spent på om flyverten denne gang visste at det satt et diamantmedlem på rad 5. Jeg hadde for sikkerhets skyld tatt frem diamantkortet og skulle til å vise det idet jeg ba om drikken. Da sa den voksne, fransktalende flyverten tvert «jeg vet».
Forfjamset som jeg var repliserte jeg med at det ikke alltid var alle som visste. Og da spøkte han med at de trolig bare spøkte med at de ikke visste.
Idet reisefølget skulle bestille drikke var flyverten like kjapp i replikken og sa at følget var heldig som fikk nyte godt av mine goder. Han dro brått frem en flaske sprudlevann og spurte flere ganger om vi ikke skulle ha mer. Det sprudlet nærmest over av service.
Ikke nok med sprudlevannet, vi fikk også glass fremfor plastkopper. Dette er så vidt jeg vet forbeholdt de lengre fremme. Men ekstraservice klager vi ikke på.
Ikke prioritert
Turen ellers forløp seg ganske ordinært. Ikke noe mer servering bortsett fra at flyverten spurte om mer drikke var ønskelig. Å renne på toalettet hele flyturen var ikke aktuelt, især ikke når toalettene kun var bakerst i flykroppen.
Et lite kvarter etter oppsatt rutetid var flyet parkert på Charles de Gaulle, og det var bare å begi seg ut i Paris. Bagasjen kom dessverre ikke først, selv med rød priority tag. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.
Konklusjon
Alt i alt var dette en helt ordinær SAS-tur med noe ekstraordinær service. Om det hadde vært så særlig mye bedre i Plus tviler jeg sterkt på. Det er det fine med å sitte rett bak og smake på livet foran.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Hvor skal jeg bo?
Hotellet har fem stjerner og heter Sofitel. Les anmeldelsen her!
Husk at du også kan melde deg på e-postlisten min. Da slipper du å gå glipp av de beste innleggene.
