Franske delikatesser eller bare en noe ekstravagant hotellrestaurant? 

Til tross for de storslåtte omgivelsene og den personlige servicen er det lett å glemme at du faktisk befinner deg på et hotell. Det som derimot kan avsløre enhver er maten du får servert. Ville denne skille seg ut?

Jeg har snakket med flere i bransjen som ergrer seg over at hotellrestaurantene ikke får den anerkjennelsen de burde ettersom de ofte har vel så god mat som vanlige restauranter. Dessverre har min erfaring hittil underbygget det faktum at det ofte er en nevneverdig forskjell i opplevelsene. Dog finnes det unntak. Kunne dette også bli ett av dem?

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin inngang
Grisekult inngangsparti.

Ikke overfylt

På forhånd hadde jeg på vegne av spisefølget booket et bord til klokken åtte via conciergen. Vi kunne jo ikke risikere å stå der med luen i hånden og ikke komme inn, selv om det trolig ikke ville vært noe problem. Av det jeg så var det ikke akkurat overfylt. Dette kan trolig ha med prisnivået å gjøre.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin oversikt
Oversikt over restauranten.
Brasserie Desbrosses er en dyr restaurant som jeg mistenker tar litt mer enn normalt bare fordi den ligger inne i The Ritz-Carlton. Av navnet å tyde skulle du også tro at dette var en fransk restaurant – eller i alle fall franskinspirert. Finansdirektøren som viste meg rundt tidligere på dagen kunne derimot avkrefte dette. Her var det mat for enhver gane.

Lystig lag

Klokken var passert litt over åtte. Spisefølget og jeg hadde akkurat rundet av aperitiffen til hors d’oeuvre i loungen og gledet oss fælt til å ta fatt på måltidet – i alle fall noen av oss. Fristelsene var nemlig mange, og det var lett å fylle maven med lekre kanapeer så vel som flytende i alskens farver.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin detaljer
Eksklusive omgivelser.
Lystig og godt oppstemt tuslet vi mot restauranten. Vel fremme var det ingen som tok imot oss, og restauranten så veldig tom ut. Etterhvert oppdaget jeg at velkomstdamen hadde ført et annet par hen til bordet, og derfor var fraværende.

Kortreist

Etter noen snaue minutters venting var det vår tur. Høflig ble vi ønsket velkommen og geleidet til bordet. Menyene ble delt ut mens småpraten gikk på tomgang. Det hardprintede A3-arket viste en rekke delikatesser fra så vel land som vann. Etter min mening kunne menyen dog vært noe mer elegant innpakket.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin meny
Deler av menyen.
Jeg fikk bekreftet med en gang at dette ikke kun var en fransk restaurant. Her var det noe for enhver smak. Det spesielle med restauranten, og forsåvidt hele Ritz-Carlton, var at de får maten fra lokale, organiske gårder utenfor Berlin. Med andre ord kortreist mat. Spennende.

Svin på skogen

Tyskerne kan sitt svin. Det var ingen overraskelse at jeg beveget meg i grisebingen hva angikk aftenens måltidsvalg.  Spareribsen fristet veldig. Spisefølget tenkte også i de baner, og mens beslutningene ble tatt fikk vi servert en frisk rosévin på huset til aperitiff. Nok en gratis drink, tenkte jeg, og skuet bort på spisefølget som var nokså bedugget allerede.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin rosevin aperitiff
Rosévin til aperitiff.
Da ble det besluttet. Spareribs på meg og wienerschnitzel og laks med krabbe og hummer på spisefølget. Menyene ble samlet inn og vi nippet alle til drinkene mens det kom en skål med rykende ferskt surdeigsbrød på bordet. På en liten fjøl ved siden av fikk vi et kremet tomatsmør. Du verden. Dette må være det beste smøret jeg noensinne har smakt.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin forrett
Smakfullt brød med tomatsmør til.

Smør og suppe

Det har konsistensen til Freias påsekegg, utbrøt spisefølget. Sannelig min hatt har du rett, repliserte jeg, og la til at det nok mer minnet om pisket krem med en anelse av pizzasaus. Himmelsk var det uansett. Her var det altså intet behov for forrett. Appetittvekkerne holdt i massevis.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin suppe
Smakebit av en suppe til forrett.
Det tok ennå noen minutter før hovedrettene fant veien ut av kjøkkenet. I mellomtiden kom nok en appetittvekker på bordet for å dempe utålmodigheten. Denne gangen var det en søt, gulaktig suppe som minnet om jul i smaken. Jeg erindret ikke hva slags suppe servitrisen sa det var, men smakte velvillig på den.

Annerledes spareribs

Etter en rekke appetittvekkende gratisserveringer kom omsider hovedretten. Spareribsen min lignet ikke det jeg forbinder med spareribes. Det var en eneste stor kjøttklump druknet i BBQ-saus med friterte ananasringer oppå. Som tilbehør var det hjemmelagede chips.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin spareribs
Spareribs med hjemmelaget chips.
Kjøttet var usedvanlig mørt. Dessverre ble smaken borte i den altfor salte sausen. Det minnet mer om pulled pork enn spareribes. Chipsen til hadde en brentsmak som spisefølget mente minnet om Maarud på syttitallet. Jeg syntes dog den var en anelse for svidd, men ned gikk den uansett.

Den svidde chipsen harmoniserte godt med den salte sausen og dannet en røkfylt grillsmak som tok meg tilbake til BBQ-kalaset på roadtripen en sensommer i California for noen år tilbake.

Gladlaks og wienervals

På den andre siden av bordet regnet det komplimenter. Laksen falt visstnok i smak. Det ble sukket om at porsjonen var for liten. For ja, den minnet mer om enn forrett enn en hovedrett.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin laks
Nydelig dandert laks.
Wienerschnitzelen falt også i smak, selv om det så noe stusslig ut der den lå på tallerkenen med en sitron og en skål med saus ved siden av. Jeg smøg meg til en bit og kunne konstatere at det her var brukt et skikkelig kjøttstykke. Med andre ord intet griseri av en sammenblandet farse.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin wienerschnitzel
Enkel wienerschnitzel.

Möet god dessert

Hovedretten gikk mot slutten og stemningen var på topp. Før vi i det hele tatt rakk å tenke på dessert ble vi servert en ny gratis rett. Dette var en sitronsorbet med ferske bær badet i Möet champagne. Smaken var særdeles frisk. Den spisse champagnesmaken ble nøytralisert av sursøte sorbeten og spisset av bærene. Dette var trolig den beste syrlige desserten jeg har smakt.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin sorbet
Frisk champagnesorbet.
Nå ble både jeg og spisefølget i tvil om vi hadde plass til mer. Etter noe betenkningstid kom vi frem til at det var på sin plass med noe søtt også. I alle fall noe søtt å drikke på. Jeg gikk for en kakao med krem. Spisefølget gikk for en crêpe suzette som ble tilberedt ved bordet av servitrisen.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin dessert
Tilberedelse av crêpe suzette.
Tilberedelsen var en flammende opplevelse. Pannekakene ble badet i brennevin og servert med vaniljeis til. Spisefølget var i ekstase. Selv om hovedretten var noe liten kom kompensasjonen nå. Dette var kronen på verket.

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin kjøkken
Åpent kjøkken.
Det var blitt sent og aftenen gikk mot slutten. Vi fikk regningen, førte den opp på rommet og ruslet med noe ustø, men tilfreds, gange ut fra lokalet.

Konklusjon

Alt i alt var det et smakfullt og eksklusivt måltid i fornemme omgivelser. Prisen var høy, men på langt nær avskrekkende. Følelsen av å være på et hotell var til stede, men svært dempet. Her er det verdt å ta turen innom.

Min stjernevurdering: 5 av 6.

Flere bilder

Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin pynt
Detaljer i inngangspartiet.
Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin pynt
Pyntet med edle dråper.
Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin dessert
Tilberedelse av dessert.
Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin kakao
Fyldig kakao.
Brasserie Desbrosses Ritz-Carlton Berlin crêpe
Crêpe suzette.