Stenaldersk hotellrestaurant ribbet for hotellfølelse.
Brasserie Paleo ligger rett ovenfor Oslo tinghus i tilknytning til byens beste hotell ifølge TripAdvisor, Thon Hotel Rosenkrantz. Fra tidligere har jeg kun spist frokost her, så det var på høy tid å prøve en middag også.
Restauranten er unik i den forstand at den tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige kosthold. Om ikke direkte stenaldermat er den ihvertfall kortreist og økologisk produsert. Det blir altså tatt utgangspunkt i det naturlige og ubehandlede.
Varm velkomst
Stemningen idet jeg kommer inn via hotellinngangen er i og for seg ikke noe spesiell. Førsteinntrykket er ganske hotellpreget. Dette helt til jeg blir ønsket varmt velkommen og tilbudt å få tatt jakken. Spisefølget var allerede kommet, så jeg spaserte rett inn.
Menyen var alt på bordet og jeg gikk i gang med å utforske menyen. Denne var særdeles begrenset og bar tydelig preg av jakt og fiske.
Få retter
Du kunne velge mellom fire forretter, seks hovedretter og tre desserter. Spisefølget og jeg var noe usikre på om det ble to eller tre retter, men falt ned på at det holdt med to. Purreløk, spekefjøl, svineknoke eller kongekrabbe fristet ikke denne gang.
Vi forhørte oss forøvrig med servitrisen om hva dagens anbefaling var. Dette var ikke overraskende kalven i løk, marg og sortkål — akkurat den jeg hadde tenkt på. Ypperlig. Det ryktes dog at skreien og fjellørreten også er sikre valg, ihvertfall for den som foretrekker delikatesser med vann i munnen.
Mens maten ble snekret sammen i det åpne kjøkkenet fikk jeg anledning til å observere omgivelsene samt tygge på noen sprøstekte blader med spekeskinke til.
Mat og omgivelser
Restauranten har en ganske moderne utsmykning og bærer ikke helt preg av hva menyen tilbyr. Mulig det bare er meg, men det blir litt mye moderne luksushotellfølelse fremfor den stenalderske jakt- og fiskestilen som burde vært brukt. Jeg tenker i de baner med grovere bruk av mose, sten og tre.
Smått om senn kom maten på bordet. Presentasjonen var delikat og røff på samme tid. Kjøttet var saftig, rødlig, kuttet i små biter og slengt sammen med forskjellige typer løk og sortkål.
Utsøkt kalv
Smaken var aldeles utsøkt. Spisefølget, med sin kritiske gane, hevdet derimot at kjøttet kunne vært noe mørere. Jeg hadde i grunnen ingen innsigelser.
I tillegg til retten ble det servert noen rotgrønnsaker i skål. Jeg smakte så vidt på det, men kunne ikke fornemme hva det var. Ei heller kunne jeg erindre hva servitrisen sa.
Med hovedretten fortært var det på tide å tenke på dessert. Valget for min del var her ikke så veldig vanskelig, især ikke når det sto sjokolade på menyen. Foruten sjokolade kunne du velge mellom eple og ost.
Ettersom det ikke sto noe mer konkret enn «sjokolade» i menyen var forventningene uvisse. Hva kunne det være? En kake, en mousse eller kanskje sjokoladebiter?
Fjell, ull og friluft
Idet desserten kom gikk det ganske fort opp for meg at det var litt konfektaktig sjokolade med iskrem til det var snakk om. Iskremen var dog ikke av den ordinære sorten. Her var det benyttet geitemelk i stedet. Spennende valg, tenkte jeg, og hev innpå.
Geiteiskremen hadde en distinkt fornemmelse av fjell, ull og friluft. Den var litt syrlig i ettersmaken, men med en søt og kremete forsmak. Isen var med andre ord en reise i seg selv. Harmonien med den noe mørkere sjokoladen var fortreffelig.
Denne gang ble det bare med hovedrett og dessert, og det var i grunnen mer enn nok. Det skal nevnes at porsjonene er forholdsvis små og pyntelige, slik at det er rom for en forrett også.
Konklusjon
Alt i alt var det en utsøkt matopplevelse å besøke Brasserie Paleo. Konseptet lever opp til forventningene når det gjelder maten, men omgivelsene kunne kanskje stått noe mer i stil med menyen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
