En effektiv og kort tur uten noen form for servering eller status.
Å fly kortere distanser i det østlige Asia kan være en utfordring, særlig når det kommer til hvilket flyselskap du skal velge med tanke på sikkerhet. Jeg pleier som hovedregel å holde meg til de de større og mer anerkjente som er medlem i en av de store flyalliansene: Star Alliance, OneWorld eller SkyTeam.
Vietnam Airlines er et velrenommert SkyTeam-medlem som får fire stjerner av SkyTrax. Det er altså én stjerne mer enn vårt hjemlige SAS. Sikkerheten og servicen burde derfor være på topp. Jeg var ikke i tvil. Selv om AirAsia kun kostet noen hundrelapper var det vel verdt å investere i sikkerhet.
Gullkortløs
SkyTeam er dog den eneste alliansen jeg ikke har gullkort eller høyere i. Derfor skulle jeg nå for første gang på en god stund fly statusløs. Det vil si ingen prioritert innsjekk, ombordstigning eller lounge. Jeg var mer enn spent.
Reisefølget og jeg hadde fått hvilt ut på Renaissance Riverside Hotel i Ho Chi Minh City og var mer enn klar for å sette kursen mot Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Vi tok en Grab til flyplassen og var fremme i høvelig tid før boarding.
Av god, gammel vane stresser jeg aldri med å komme meg til flyplassen ettersom det vanligvis er nok av tid uansett. Denne gangen fikk jeg dog merke at det kunne være lurt med noen ekstra minutter. Innsjekkskøen var nemlig milelang. Ikke hadde vi sjekket inn online heller, så vi måtte pent stille oss bakerst i køen.
Møt opp i god tid
Det er nå vi skulle hatt gullkort, sa jeg oppgitt til reisefølget, mens jeg tittet bort på business class-skrankene uten en sjel. Akk, ja. Heldigvis var det mange skranker åpne og vi hadde akkurat nok tid før det stengte. Innsjekk stengte nemlig 45 minutter før oppsatt rutetid, så her gjaldt det å være presis.
Med innsjekk unnagjort spaserte vi bort i sikkerhetskontrollen. Heldigvis var det ikke all verdens med kø her og vi kom oss enkelt igjennom og forbi immigrasjonen. Det vi senere skulle få vite var at denne passeringen ble skjebnesvanger. Vi kom oss nemlig ikke inn i Vietnam igjen uten nytt visum.
Loungeløs
Nuvel. Inne i terminalen føltes det tomt. Akkurat som om noe manglet. Det gikk ikke lenge før jeg innså at det var savnet etter lounge som meldte seg idet jeg så skiltene som pekte mot Lotus-stuen. Akk, ja. Nå måtte vi bare finne oss en matbit på annet vis.
Utvalget av spisesteder var mildt sagt ikke mye å skryte av. Et par lokale fastfoodsteder og en Burger King var alt de hadde oppe på «Food Court». Dermed ble det en slapp burger til blodpris på meg mens reisefølget forsøkte en lokal vegetarisk sandwich. Ingen suksess det heller.
Med maten innenbords satte vi kursen mot gate. Her var det nokså fullt, og det spøkte dermed for ledig midtsete. Men jeg levde i håpet. Så fort økonomiklassekøen begynte å forme seg stilte vi oss opp. Uten prioritet skulle jeg jammen meg ikke være sist inn heller.
Behagelige seter
Det var noe vemodig å rusle forbi business class. Setene her var som hos Turkish Airlines innad Europa. Noe bredere og med en 2×2-konfigurasjon. Bak forhenget var det 3×3. I grunnen minnet det hele om Turkish, og det var ingen dårlig kompliment.
Reisefølget og jeg slo oss ned på rad 21. Denne gangen hadde jeg ikke valgt sete så altfor langt bak, men håpet allikevel at B skulle bli ledig. Vi hadde nemlig satt oss bevisst på A og C. Selv om det strømmet på kom det ingen i midten av oss. Herlig.
Setene var noe gamle, men bød på grei benplass og komfort. Det var intet underholdningssystem ombord slik som hos Garuda Indonesia, men det savnet jeg heller ikke. Ihvertfall ikke på en så kort tur. Det lå forøvrig ikke noe ekstra i setene. Her fikk du kun transport fra A til B.
For kort for servering
Flyturen til Phnom Penh var oppgitt å ta ca. én time, men vi skjønte raskt at det var en bløff. Skiltet med fest setebelte ble aldri slått av og det kom heller ingen serveringstralle igjennom kabinen. Før vi visste ordet av det var vi nede på bakken. Dette var egentlig en «bussrute» hvor flyet skulle slippe av og hente passasjerer for å fly videre. Fiffig.
Det pussige var at på returen fra Phnom Penh så kom serveringstrallen igjennom kabinen og reisen tok brått lengre tid. Uvisst av hvilken årsak. Men her fikk vi altså tilbudet om et glass vann. Ikke mye service, men ihvertfall noe.
Trygt og generøst
Servicen var ellers vennlig og trygghetsfølelsen var på topp. Det var jo i grunnen sistnevnte vi hadde betalt dobbelt pris for. Å forvente noe mer enn en punktlig og trygg forflytning kunne jeg jo nesten ikke på en snaut 30 minutter lang flytur.
Det er forøvrig verdt å legge til at Vietnam Airlines har generøs bagasjepolicy selv på de billigste økonomiklassebillettene. Dessuten er fleksibiliteten stor og det er mulig både å endre og å kansellere mot en liten avgift.
Konklusjon
Alt i alt en effektiv og trygg tur. Til tross for lite service i luften leverer Vietnam Airlines et godt produkt. Generøse billettbetingelser og behagelige seter gjør at jeg mer enn gjerne flyr dem igjen.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Storslagen fortsettelse
Kun det beste er godt nok. Klikk her for å lese fortsettelsen når jeg sjekker inn på Phnom Penhs ypperste hotell.
