Er cruise så eksklusivt som ryktene skal ha det til?
Det var med særdeles høye forventninger jeg gikk ombord på cruiseskipet «Adventure of the Seas» ved havnen i San Juan. Hvem har vel ikke fått eksklusive og eksotiske assosiasjoner når de hører frasen «cruise i Karibien»? Nå var det min tur til å sette disse assosiasjonene på prøve.
Jeg og reisefølget ankom skipet i god tid før det skulle legge fra kai. Det ante oss at det ville være nokså folksomt når rundt 3 100 passasjerer skulle ombord. Og jammen hadde vi rett.
Ikke lenger først i køen
Idet vi steg ut av drosjen ble vi møtte med en kø. Denne var visstnok for å levere fra seg bagasjen. Smått kaotisk, men det gikk ihvertfall fremover. Etter å ha slengt noen slanter med tips til bagasjebærerne bar det inn i hallen for innsjekk. Også her ganske kaotisk.
Det var et utall forskjellige køer å stille seg i alt etter hvilken lugar du hadde kjøpt eller hvilken status du har i Royal Caribbean. Ettersom dette var mitt første cruise var statusnivået på bunn, og min vane med alltid å være først i køen ble satt på pause. Det var i og for seg greit, for det tok knapt én time fra vi ankom til vi var ombord på skipet. Dette til tross for et uforståelig tidkrevende papirarbeid på forhånd.
For anledningen hadde vi gått for billigste (i den grad det kan kalles det) utvendige lugar. Denne befant seg nede på dekk 2. Idet vi låste oss inn i den første lugaren overhørte jeg en i reisefølget nevne danskebåten. For ja, det var det nærmeste vi kom erfaringer fra «cruise» fra før.
Det gikk heller ikke lenge før Fjord1s ferger ble nevnt. Her var det bare å legge godviljen til. Vi skulle tross alt være fanget på denne båten i én uke. Om ikke det var skilt med «kaffi og svele» på veggene, så var det altså en sterk fornemmelse av båt på dette skipet.
Lugar i ordets rette fortstand
Lugaren i seg selv var knappe 15 kvadratmeter med to enkeltsenger. Det var visstnok mulig å skvise ytterligere to senger inn i form av køyesenger, noe den skravlesyke puertorikanske familien ved siden av hadde fått til, men her gikk grensen.
Dersom du velger noen av de dyrere suitene, er jeg sikker på at hotellfølelsen er nærmere, men med denne lugaren så forble det med lugarfølelsen. Den fungerte til sitt formål, nemlig å sove, men utover det var det lite å stille opp med. Du hadde et fjernsyn, et lite skrivebord og et enda mindre bad.
Badet var unektelig likt det du installerer på hytter uten vann og strøm. Toalettet var som toalettene på Fjord1. Med andre ord lite luksus å spore så langt. Det var dessuten ganske slitt. Kanskje ikke så rart når skipet ble satt i drift i 2001.
Alt inkludert
Når du bestiller crusie er det «all inclusive». Det vil si at du får all mat inkludert. Skal du derimot ha drikke til maten, så koster det skjorten. Her var det drikkepakker som spant fra åtte til åtti dollar per dag. Og det var selvsagt mange unntak til hver pakke. Blant annet at du ikke kunne bestille drinker over 12 dollar osv. Så helt inkludert ble det aldri. Det skal dog nevnes at du ikke trenger drikkepakke med mindre du overlever på kunstig saft av sitron/bringebær eller springvann.
Når det gjaldt bespisning var det flere steder du kunne velge mellom ombord på skipet. Noen kostet penger og andre måtte bookes på forhånd. Buffetrestauranten Windjammer var derimot åpen for alle alltid, og det var her du fant de som virkelig var glad i mat – da ikke for den kulinariske opplevelsens skyld, men mengdens.
Mat alle liker
Uansett tidspunkt på døgnet var Windjammer alltid stappet med folk. Støynivået var høyt og stemningen som et billig charterhotell. Matutvalget var brukbart. Her fikk du det «alle» liker, nemlig burger, pølse, toast, taco, biff og friterte fiskestykker. Smaksmessig var maten helt ok. Akkurat som du skulle fått den hvor som helst egentlig. Med andre ord ikke noe særpreg.
Jeg og reisefølget brukte i hovedsak Windjammer til frokost og lunch. Middagen ble fortært á la carte i skipets hovedrestaurant. Denne hadde upåklagelig service. Vi hadde to faste servitører hver kveld som smilte om kapp med hverandre og ytet utmerket service til tross for et særdeles hektisk arbeidsmiljø. Gud vet hvor mange bord de hadde i løpet av en kveld.
Masseproduksjon og service som har sin pris
Maten i á la carte-restauranten var utformet som på en grei treretters restaurant. Personlig syntes jeg den bar preg av masseproduksjon likt business class på fly. Noen ganger var kjøttet lunket og seigt, andre ganger fortreffelig. Det var ingen gjennomgående kvalitet utover servicen.
Til tross for et ganske fast servicerepertoar fikk vi også innblikk i skjebnene til de ansatte ombord. Den fremragende servicen hadde helt klart sin pris. Det var slik å forstå at de jobbet syv måneder om gangen uten noe som helst form for fri. Deretter fikk de noen måneders pause. Om det var for å sanke samvittighetspoeng eller av oppriktig og genuin interesse vi ble fortalt dette i tillegg til at de savnet sine respektive hjemland og familier, vites ikke. Det var uansett langt fra oss gjestene ombord og de som serverte oss.
Lite å gjøre
Utover å spise seg ihjel er det i grunnen lite å foreta seg på skipet. Selv om det er bassengområder, klatrevegg, minigolfbane, teater, shoppinggate og generelt masse aktiviteter hele tiden, er det rett og slett for mange folk til å kunne nyte det. Opplevelsene blir veldig lite eksklusive. Det er dessuten nærmest umulig å få oversikt over alt som skjer til enhver tid.
Det samme gjelder når skipet er i havn. De fleste av øyene vi besøkte var helt bevisste på at cruiseskipet kom og la godt til rette for å sko seg på turistene. På St. Marteen ble selgerne endog så innpåslitne at vi vendte tilbake til båten igjen med det samme.
Av alle øyene vi besøkte var min helt klare favoritt Aruba. Her ble vi kjørt og guidet rundt av en særdeles hyggelig og kunnskapsrik drosjesjåfør. Selvsagt til langt over normale takstameterpriser, men vel verdt pengene med tanke på hva vi fikk igjen.
Stranden var forøvrig magisk, og hotellene langs den likeså. Hadde det ikke vært for de spinnvilt høye prisene hadde jeg lett lagt ferieturen hit igjen.
Konklusjon
Så hva sitter jeg igjen med etter cruiset? Det er vanskelig å peke på én ting. For det første bryter hele cruisekonseptet med følelsen av eksklusivitet og luksus. Du tråkker i så mange tusen andre hele tiden. Hverken opplevelsene eller maten er heller særlig minnerike. Dessuten er det å være på sjøen til tider ubehagelig.
Jeg tror ikke at en presidentsuite, gullkort eller andre vanligvis eksklusive fordeler ville hjulpet på opplevelsen. Neste gang jeg setter sjøben så blir på en privat yatch.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
