En lang tur som plutselig ble veldig kort.
Etter noen drøye morgentimer i SilverKris-loungen på Changi bar det av sted mot gate og nok en lang flytur. Hele 13 timer ventet før vi var fremme i Amsterdam.
Selv om vi alt hadde sjekket inn og fikset det meste i Brisbane er Changi flyplass bygget slik at sikkerhetskontrollen ligger rett før gate. Dermed var det på’n igjen og det helt uten fast track. Heldigvis var det lite kø denne morgenen.
Jeg stilte meg som sedvanlig fremst i business class-køen. Boarding gikk i gang på tiden og vi kom først ombord. For anledningen hadde jeg fått det bakerste setet ved vinduet. Ingen dum plass i nye A350. Jeg satt skjermet til.
Lei av mat
I påvente av at flyet skulle fylles opp, smatt jeg på meg slippersene og åpnet menyen. For å være ærlig var jeg noe lei av mat allerede og så ikke særlig frem til mer påfyll. Spesielt ikke ettersom jeg hadde forhåndsbestilt en hamburger. I tillegg var det morgen lokal tid.
Mens jeg leste i menyen kom velkomstdrinken. Denne tok jeg mest for å få tatt noen bilder. Jeg var altfor trett til å ta innover meg noe som helst.
«Supper-service»
Menyen bød forøvrig på «supper service». Det vil si en lettere treretter før lyset gikk av og sengen ble redd opp. Jeg benyttet anledningen til å forhandle meg bort fra burgeren og heller få nudler i stedet. Det gikk heldigvis fint. Reisefølget tok burgeren for meg.
Vel oppe i luften var samme reglen i gang igjen. Først ut kom aperitiffen med varme nøtter og en selvvalgt drink. Deretter fulgte forretten. Nok engang var det reker. Denne gangen helt uten hverken et kjøttalternativ eller kjøtt på tallerkenen.
Reker og atter reker
Det skal forøvrig nevnes at forrett er noe du foreløpig ikke kan forhåndsbestille via «Book the Cook». Dermed er du pent nødt til å ta det du får servert. Presentasjonen var enkel, men innbydende. Dette til tross, endog reisefølget som elsker havets sprellende vidundre måtte si at det var nok nå.
Matlysen var på bunn hos oss alle, og vi kan ikke si at vi akkurat så frem til hovedretten. Men smake måtte vi. Burgeren var som en blåkopi fra forrige tur. Med sopp større enn kjøttstykket og sprøtt brød. Reisefølget smakte denne for første gang, men var ikke videre begeistret.
Byttet til meg nudler
Jeg som hadde fått byttet til meg nudlene angret ikke, men pådro meg nesten buksevann av den enorme porsjonen som kom ned i fanget mitt.
Honningmarinert svinekjøtt, dumplings og nudler i en svær skål. Vel, jeg måtte gjøre et forsøk. Smaken var grei den, men det er vanskelig å bedømme når lysten er fraværende.
Enda verre var det på motsatt side av kabinen hvor reisefølget hadde fått tidenes største porsjon chicken curry. Endog flyvertinnen måtte innrømme at dette var i overkant. «Good luck», ropte jeg sarkastisk fra motsatt side mens jeg selv kjempet mot nudlene.
Da det var tid for dessert måtte jeg bare kaste inn håndkleet. På menyen sto mangokake, ost eller fersk frukt. Intet fristet. Heller ikke hos reisefølget. Nå var det sengen som gjaldt.
Denne gangen gadd jeg simpelthen ikke vente på flyvertinnene for å få redd opp sengen. Jeg tok saken i egne hender. Det gikk overraskende greit, selv uten noen knapp som får setet flatt. Deilig å få brynet seg på noen praktiske oppgaver innimellom også.
Vekket til frokost
Halve flyturen fløy av sted. Plutselig ble jeg vekket til frokost. Jeg var fortsatt mett og det fristet bare å sove videre, men så kom jeg på at jeg hadde en blogg å tenke på. Litt måtte jeg klare å få i meg.
Det var selvsagt lagt til rette for en treretters frokost, men jeg bestemte meg raskt for å droppe hovedretten. Her kunne du nemlig kun velge mellom omelett, goreng eller dim sum. Det var i overkant, særlig med tanke på at du fikk både frukt og cornflakes til forrett.
Jeg nøyet meg altså kun med frukten og cornflakesen i tillegg til en kanelbolle. En lett og enkel start på dagen.
Bamse
Idet måltidet var samlet inn og landing nærmet seg kom reisefølget bort til meg med en lodden sak. Vi hadde fått en Singapore-bamse! Denne er vanligvis kun forbeholdt barn som reiser i business eller first class, men du kan få den på forespørsel. En søt suvenirer.
Jeg var fortsatt trett og mett, og så ikke særlig frem til den syv timer lange mellomlandingen i Amsterdam. Det positive var at jeg behørig fikk testet KLMs Crown Lounge.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig tur som forsvant i søvnen. Singapore leverte som vanlig. Her var det rett og slett jeg som ikke klarte å levere.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
Mer i vente
Jeg skifter flyselskap på siste etappe og vandrer i ukjent terreng. Følg med neste uke!
