Ville cityhopperen imponere meg denne gangen?
Etter å ha vært på reise i godt over ett døgn, og med flere timer på baken i Crown Lounge, var jeg nå mer enn klar for å sette kursen hjemover igjen. Selv om business class ventet, var jeg noe tilbakeholden i å glede meg tatt den forrige turen i betraktning.
Reisefølget og jeg var tidlig ute av loungen for å komme tidsnok til ombordstigningen. Her var det tydelig delt inn etter prioritet. En kø for rullestoler og babyer, en for økonomiklasse og en for oss med SkyPriority-adgang. Herlig.
Prioritert
Rullestolene trillet som sedvanlig ombord først. Deretter var det oss med SkyPriority. For anledningen var jeg blitt omplassert til første seterad. Ikke akkurat min favoritt, men det viste seg raskt at benplassen slett ikke var så ille som fryktet.
Setekonfigurasjonen var 2-2. Det vil si at vi nok engang ble snytt for det blokkerte midtsetet som KLM byr på i større flyvemaskiner. Det var i og for seg greit siden jeg ikke satt ved noen fremmede. Kabinen var forøvrig helt full både foran og bak.
Vann til velkomst
Før take-off fikk vi utdelt en flaske vann. Det var ingen velkomstdrinker å spore her, noe endog reisefølget syntes var ok med tanke på alle literne som var blitt silt igjennom så langt på reisen.
Etterhvert var det klart for take-off. Vel oppe i luften dro flyverten for forhenget og trakk frem iPaden sin for å ta drikkebestillingen. Deretter fulgte matboksen.
Menyen denne gang bød på lunch. Her var det 33 prosent sjanse for enten å få falafel-wrap, tunfisksalat eller rundstykke med skinke. Heldigvis var flaksen med meg. Det ble rundstykket. Pussig nok kunne du ikke velge og måtte ta det du fikk servert.
Rundstykke til lunch
Matboksen var langt mer innbydende enn SAS Plus, men bar fortsatt preg av å være billig. Det var plast for alle pengene. Det eneste som tydet på at vi satt i premiumkabinen var glasset.
Nuvel. Rundstykket var ferskt og smakte overraskende godt. Søtpotetsalaten til forrett var så som så. Her hadde de bare slengt sammen noe og kalt det salat. Det kunne forsåvidt vært hva som helst.
Desserten var heller ikke noe å skryte av. Mandelmousse med syrlig aprikos på toppen er ikke akkurat min favorittdessert. Enten søtt eller salt. Ikke begge deler.
Sansene var såpass svekket nå etter den lange reisen at jeg ikke enset mer av flyturen før vi var nede på bakken. Nå så jeg bare frem til å komme meg i seng.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur. Business class er det i praksis ikke. Dette er mer premium økonomiklasse med litt mer service enn ellers. Dog, jeg hadde intet å utsette på KLM denne formiddagen.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
