Korte åtte timer som gikk helt etter boken. Ble det rett og slett for kjedelig?
Etter noen herlige netter på Marriott Brisbane var det på tide å sette kursen hjemover igjen. En lang flytur var i vente hvor første etappe gikk mot Singapore.
Vi hoppet ut av drosjen og spaserte mot innsjekksområdet. Her var alt åpent og klart for innsjekk. Business class-køen var tydelig merket. Alt virket å være i skjønneste orden inntil to gullkortfamilier foran oss med et lass av bagasje begynte å tøve med papirene.
Ekspress
Etterhvert ble vi prioritert. Det tuslet nemlig en egen vertinne rundt og sørget for at business class ble tatt hånd om. Herlig. Vi fikk sjekket inn og ruslet videre mot ekspress-slusen i sikkerhetskontrollen. På forhånd hadde vi fått et kort med adgang hit. Alt gikk som smurt.
Det overrasket meg hvor usedvanlig hyggelig personalet her var. Kontrasten til USA og TSA var enorm. Fra frekk og nedlatende til laidback og vennlig. Jeg var solgt.
Vel inne spaserte vi mot loungen for å slappe av den drøye halvannen timen før avreise. Du kan lese hele anmeldelsen av den utsøkte loungen her.
Køterapi
Boarding gikk i gang på tiden. Reisefølget og jeg var ute i siste liten, men heldigvis var det en egen kø for oss med prioritet. Følelsen av å spankulere forbi den fyldige og stressende økonomiklassekøen var som terapi å regne. Fullstendig friksjonsfritt.
Flyet var betydelig fullere denne gangen enn på turen nedover. For anledningen var jeg blitt tildelt det bakerste vindussetet. Det var i og for seg ganske privat ettersom toalettene var plassert lenger bak. Reisefølget okkuperte raden ved siden av.
Champagne
Etterhvert som kabinen begynte å fylles opp gikk velkomstservicen i gang. Først ut var drinken og deretter fulgte avistrallen. Med andre ord helt i tråd med slik det skulle gjøres. Champagnen var som sedvanlig Charles Heidsieck Brut Reserve og falt i smak hos reisefølget.
I påvente av boarding åpnet jeg menyen for å sjekke hva turen bød på. Jeg hadde nok engang forhåndsvalgt hovedrett gjennom «Book the Cook», så jeg så bare på forrett og dessert. Det var ingen overraskelser å spore her.
Romslige seter
Vel oppe i luften kom den varme kluten igjennom kabinen og det var klart for aperitiff. Før jeg knasket løs på nøttene måtte jeg utforske setet litt nærmere. Rettere sagt måtte det lodne reisefølget vise seg frem.
Jeg gikk også en tur på toalettet for å sjekke standarden her. Skjønt det var av den gamle sorten uten vindu, var amenities på plass i skuffen. Toalettsaker som tannbørste, barbersett, kam og fuktighetskremer var lett tilgjengelig.
Toalettrullen hadde trekantbrett og en liten plante prydet det ellers så nitriste værelset. Med andre ord var alt som det skulle være.
Aperitiff
Vel tilbake i stolen tok jeg imot aperitiffen. Det jeg liker med den gamle kabinen er at du har en dedikert aperitiff-hylle lett tilgjengelig for flyvertinnene å rydde av.
Like etterpå fulgte forretten. Her hadde du bare ett valg, nemlig marinerte reker med røkt kylling, mozzarella og balsamico. Her var det helgardering. I stedet for å tilby to valg: kylling eller reker, så hadde de samlet alt på samme tallerken.
Nuvel. Merkelig kombinasjon til tross, kyllingen smakte godt. Den minnet forøvrig veldig om den kalde varianten du får hos SAS. Presentasjonen var noe enkel, men det fungerte.
Gris eller okse til hovedrett?
Hovedretten hadde jeg som nevnt valgt på forhånd. Jeg kunne ikke erindre hva jeg hadde gått for, men mente det var noe spareribsaktig. Det jeg fikk lignet derimot mer oksekjøtt. I alle fall av utseendet å dømme.
Her lå det nemlig tre tykke kjøttstykker med en furunål oppå. Kreativ presentasjon. Nå var jeg derimot spent på om det smakte mer enn bare skog. Konsistensen var noe skuffende. Det minnet om biff med svinesmak. Når jeg hadde gjort ganen klar for spareribs var det en merkelig smaksopplevelse.
Reisefølget hadde derimot gått for kyllingnudlene og var ikke videre begeistret. Kjedelig, var konklusjonen. Det var med andre ord ingen storslåtte kulinariske opplevelser denne gang, skjønt det så lekkert ut.
Himmelsk dessert
Til å runde av måltidet ventet en himmelsk sjokolademousseaktig iskrem. Den var mørk i smaken og deilig myk i konsistensen. Presentasjonen var noe billig, men det fikk passere. Smaken var fortreffelig.
Forøvrig kunne du velge ostefat og vin eller fersk frukt. Jeg rundet av med jordbær og eple. Reisefølget kunne derimot ikke dy seg og måtte ha ostefatet.
Leggetid
Med treretteren innenbords var det i grunnen bare å plinge på flyvertinnen og få sengen redd opp. Jeg skulle ihvertfall ikke kaste bort tiden med å se film på det foreldede underholdningssystemet. Det var heller ikke Wi-Fi ombord, dermed var søvn eneste alternativ for min del.
Sengen ble redd opp og reisefølget så ut til å finne seg godt til rette i det brede setet. Nå var det bare å lukke vinduene og få seg noen timers blund før ankomst Singapore.
«Lett» måltid
Før landing ventet dog et lett måltid, såkalt refreshment. Dette skulle vise seg å være en fullverdig middag. Valget sto mellom en kyllingsandwich og søtpotetnudler med biff. Jeg gikk selvsagt for sistnevnte.
Dette måltidet var dessverre ingen stor opplevelse. Farven var guffen og det virket som at man bare hadde hellet kokende vann i en skål og varmet opp.
Det mest oppløftende nå var at jeg utenfor kunne skimte konturene av den berømte containerhavnen. Vi nærmet oss Singapore. Nå ventet et par timer i SilverKris-loungen før turen bar videre mot Europa.
Konklusjon
Alt i alt en tur i henhold til forventning. Ingen kulinariske sprell eller bemerkelsesverdig service. Gammel kabin ser ikke veldig innbydende ut, men er dog funksjonell. Rett og slett en kjedelig tur på en positiv måte.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
