Romslig suite med panoramautsikt og tilgang til en meget generøs Executive Lounge. Hva mer trengte jeg?
Etter en lang reise med flere forsinkelser og variable opplevelser skulle det bli godt å legge seg nedpå og få en skikkelig natts søvn. Og jeg hadde ikke valgt hvilket som helst hotell heller. Fem stjerner med krembeliggenhet ved elven måtte til.
Ho Chi Minh City er en populær forretningsdestinasjon. Dermed overrasket det meg ikke at det var flere internasjonale femstjernere å velge i. Med mitt platinumkort i bakhånd sto valget mellom Renaissance eller Sheraton. Begge var forholdsvis dyre i en by hvor du kunne få gode firestjernershoteller til 500 kr natten, men da uten fordelene. Prisen ble rundt 2 000 kr per natt. Om det var verdt det gjensto å se.
Sjåførservice midt på natten
Med ankomst midt på sorteste natten hadde reisefølget og jeg blitt enige om å slå til med sjåførservice. Vi ønsket at en person tok oss imot i ankomsthallen og loset oss trygt frem til hotellet. Tjenesten var selvsagt ikke gratis, og vi måtte ut med rundt 800 kr tur/retur. Til kontrast kunne du få en bil med Grab til rundt 60 kr hver vei.
Som forventet sto det en glisende vietnameser med navnet mitt på en plakat og tok oss imot. Vi ble geleidet til bilen og fraktet direkte til hotellet. Ved hovedinngangen var det ikke mye liv, men vi ble tatt varmt imot også her. Koffertene ble tatt hånd om og vi kunne gå direkte til resepsjonen. Hadde det vært på dagtid kunne vi tatt heisen rett opp i loungen og sjekket inn der, men dette fikk duge midt på natten.
Generøs oppgradering
Nattevakten var av det høflige, tilbakeholdne og erfarne slaget. Vi fikk utdelt nøkkelkort hvor det tydelig sto at vi var blitt oppgraderte, og det var ikke hvilken som helst oppgradering som ventet heller. Vi hadde nemlig fått to Executive Suites. Jeg kunne knapt vente med å komme meg inn i heisen.
Hele lobbyområdet var nyoppusset og lignet Renaissance hvor som helst i verden. Kontrasten var derimot stor til korridorene og værelsene. Disse var av den eldre sorten og skrek etter å få seg en overhaling. Bygningen i seg selv minnet veldig om Ritz-Carlton i Doha. Lekkert, men slitt.
Jeg låste meg i spenning inn på den 64 kvadratmeter store suiten i 12. etasje. Det første som møtte meg var en liten gang som skilte stuen fra soveværelset. Sånn skal det være, sa jeg, mens jeg spaserte entusiastisk innover.
Romslig hjørnesuite
Vi hadde fått en hjørnesuite med utsikt både mot elven og byen. En liten spisegruppe var plassert ved vinduene slik at du kunne innta roomservicen til en uslåelig utsikt over Ho Chi Minh City. Jeg skulle gjerne vært et par etasjer høyere, men det var slett ikke verst i tolvte heller.
Inne i stuen var det også en fjernsynskrok med tilhørende sofagruppe. På spisebordet sto velkomstgaven bestående av et lekkert oste- og fruktfat med en flaske rødvin til. Jeg hadde også fått et ferdigtrykt velkomstkort signert økonomidirektøren. Hyggelig!
Det var deilig at soveværelset var adsklit med dør fra stuen. Et øyeblikk fikk jeg en penthousefølelse, men denne ble raskt dratt ned igjen da jeg iakttok det nokså daterte interiøret. Den tynne minibaren bidro heller ikke akkurat til noen luksusfølelse.
Svakt trykk i dusjen
Det som derimot var deilig var at det var ett og et halvt bad. Da kunne jeg forvise reisefølget til gjestetoalettet mens jeg fikk hovedbadet for meg selv. Nå var ikke dette all verden å skryte av. Du hadde kun én servant, men det var både badekar og dusj tilgjengelig. Lite hjalp det når trykket i dusjen var grusomt svakt.
Når det gjaldt toalettsaker var utvalget helt ordinært til en suite av dette kaliberet å være. Du hadde tannbørster, barbersett, kam, munnskyllevann, neglefil og sysett i tillegg til de tradisjonelle såpene. Kvaliteten var som på Renaissance ellers.
Det deiligste med suiten var all den ekstra plassen du fikk. Å snuble over kofferten og ikke vite hvor du skal gjøre av ting uten at de er i veien var behagelig.
Fin Executive Lounge
Av fasiliteter utover suiten bød hotellet på en innholdsrik Executive Lounge, brukbar gym og et flott utendørs basseng på taket. Loungen var kanskje den jeg fikk brukt mest under oppholdet. Her spiste vi blant annet både frokost og hors d’oeuvre.
Det er en kjensgjerning at det er nokså variabel kvalitet på Renaissance-loungene rundt omkring i verden, så jeg var meget spent på denne vietnamesiske varianten. Førsteinntrykket fikk jeg til frokost neste dag.
Loungen i seg selv var lett tilgjengelig på Club Floor med trapper mellom etasjene. Den var helt åpen så hvem som helst kunne stikke innom. Du kom dog ikke langt uten et gyldig nøkkelkort. Resepsjonen var nemlig betjent og du ble spurt om romnummer idet du ankom.
Det var forøvrig varierte sitteplasser med alt fra små vinduskroker med utsikt mot elven til sofagrupper og bord med barkrakker. Av fasiliteter hadde du en datakrok, avishylle og toalett tilgjengelig. Det krydde ellers av amerikanere og jeg fikk umiddelbart følelsen av å befinne meg i USA. Servicen var derimot langt fra amerikansk. Denne var genuint hyggelig.
Fyldig frokost
Frokosten bar heller ikke preg av å være for inspirert av amerikanerne. Du hadde selvsagt det tradisjonelle utvalget med bacon, stekte poteter, egg, pålegg, frukt og bakst, men også en asiatisk stasjon med ris, dumplings og gudene vet hva ikke.
Det overrasket meg stort at det også sto en dedikert omelettkokk der som kunne fikse en rekke delikatesser. Jeg fant for eksempel ikke noe havregrøt i buffeten og spurte etter dette. Det var visstnok ikke noe problem, men det tok ikke lang tid før de skjønte at de hadde tatt seg vann over hodet og jeg fikk en skål med havregryn i retur. Ja, ja. De skulle ha for forsøket.
Åpent barskap
Når det gjaldt drikke kunne du forsyne deg av kjøleskapet under buffeten. Her sto det ferskpresset juice, melk og en rekke varianter av brus i tillegg til vannflasker. Men sterkere saker måtte du vente med til senere på dagen.
Under hors d’oeuvre åpnet derimot barskapet for fullt. I to timer fikk du fri flyt av vin, brennevin og øl. Du kunne mikse drinkene selv ved hjelp av barutstyret som var satt frem. Reisefølget var i sitt ess.
Smakfull hors d’oeuvre
Jeg var derimot mer interessert i maten. Utvalget var ikke på Ritz-Carlton-nivå, men det som var satt frem så innbydende ut. Friske salater, små kanapeer, oppskåret frukt, ostefat, suppe og to varmretter. Da jeg var der bød de på Cordon Bleu og en sjømatsgryte. Sistnevnte med blekksprut falt i smak hos reisefølget som skyllet ned de klissete tentaklene med whiskey.
I tillegg til hovedrettene var det satt frem et rikholdig tårnfat med kaker. Her var det søtsaker så det holdt. Like før hors d’oeuvre var det også afternoon tea, så faren for at det ble for mye av det gode var sterkt til stede.
Når det gjaldt bespisning ellers fikk jeg testet room service. Denne var helt ordinær og bød på velkjente klassikere som hamburger, clubsandwich, pizza og pasta. Jeg smakte på pizzaen mens reisefølget nøyet seg med en sandwich. Ingen usmak på noen av delene, og således helt greit vomfyll i farten.
Trimrom og basseng i toppetasjen
For å trene bort alle godsakene hadde du et greit utstyrt trimrom i toppetasjen i tilknytning til spaet og bassengområdet. Dette sto jeg over å teste, men tok meg allikevel en tur innom for å utforske fasilitetene. Det kunne fort bli intimt med alle apparatene så tett inntil hverandre.
Det var kanskje mer aktuelt å svømme bort kaloriene i det utendørs bassenget. Selv om dette heller ikke var all verdens stort var utsikten upåklagelig. Solstoler var satt ut slik at det gikk an å få farve på kroppen og det var en poolbar tilgjengelig dersom kroppen skulle begynne å skrike etter mer påfyll.
Utsikt og service
Helt på toppen hadde du også en skybar, men denne var ikke åpen på dagtid. Det var først når mørket falt på at det ble liv her. Jeg snek meg dog opp for å ta en titt på utsikten over Ho Chi Minh City. Magisk.
Renaissance Riverside Hotel hadde en sentral beliggenhet, men samtidig noe tilbaketrukken i den ellers så kaotiske byen. Servicen var gjennomgående vennlig og løftet opplevelsen et hakk. Det var synd oppholdet ble så kort, men reisen måtte fortsette.
Konklusjon
Alt i alt et luksuriøst, men noe slitt hotell som leverer varene. Flott lounge, upåklagelig service og romslig suite gjør at jeg mer enn gjerne kan reise tilbake hit. For deg som skal på forretningstur kan hotellet anbefales.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Turen er så vidt i gang. Få med deg den spennende fortsettelsen mot Kambodsja om litt. Klikk her!
