Dyrt, men utsøkt beliggenhet og vennlig service gjør dette til et godt valg.
Hamburg er Tysklands andre største by med nærmere to millioner innbyggere. Det gjør byen til et godt utgangspunkt for en på jakt etter et godt hotell. Eller?
Med en drøy times direkteflyvning fra Oslo med SAS er Hamburg nærmere enn du tror. Det går fint an å bytte ut København eller Stockholm-weekenden med en tur til Hamburg. Ofte er også prisene langt hyggeligere enn innad Skandinavia. Men hvordan var det hotellmessig?
Forbausende dyrt
Jeg fikk meg en overraskelse under forberedelsene da jeg skulle bestemme meg for bosted. For det første var ikke utvalget av femstjerners hoteller i nærheten av å matche byens størrelse. Og for det andre var det forbausende dyrt.
Det skulle senere vise seg at det var en eller annen større messe som presset prisene den helgen jeg var på besøk. Dermed var det rimelig å anta at det var litt gunstigere ellers.
Tidligere hadde jeg kun bodd på Radisson Blu Hamburg Airport, og denne gangen vurderte jeg å teste ekvivalenten i sentrum. Dessverre var prisene også her høye, og jeg savnet den femte stjernen. Dermed falt valget på Marriott i stedet.
Enkel adkomst
Nå er det en kjensgjerning at Marriott-hoteller i USA går under kategorien fire stjerner, og at det ofte føles som tre. Dermed var det litt pussig at de her hadde smykket seg med fem. Ville de klare å innfri som Marriott i Wien?
Reisefølget og jeg tok toget fra flyplassen og inn til sentrum. Herfra spaserte vi mot hotellet. Togturen tok snaue 20 minutter og adkomsten var forholdsvis enkel. Det var ikke nødvendig med drosje.
Vel fremme ble vi ikke møtt av noen staselig kledd portier ved inngangen, men derimot av en hyggelig kar på innsiden som ønsket oss velkommen og spurte om vi trengte hjelp med bagasjen. Med to små håndbagasjer avslo vi høflig tilbudet, men jeg noterte meg servicen.
Innsjekk midt i utsjekk
I resepsjonen var det utsjekkskaos og ingen Elite-skranke tilgjengelig. Da det omsider ble vår tur antok resepsjonisten at vi skulle sjekke ut. Nei, vi skal sjekke inn, sa jeg til resepsjonistens store forbauselse. Jeg vet jeg er litt tidlig ute, sa jeg beroligende, og la til at vi godt kunne vente på værelset.
Den noe overraskede, men imøtekommende resepsjonisten tastet inn etternavnet mitt i systemet og fant nokså kjapt en løsning. Til tross for fullt hotell hadde en av premiumgjestene alt sjekket ut, og værelset var klart for overtagelse. Herlig. Vi var blitt oppgradert til et «Executive Room» i toppetasjen.
Opp i toppetasjen
Etter litt småprat og noen høflige gloser satte vi kursen mot heisen. Du verden, sa jeg, dette var en hyggelig mottagelse. Nå var det bare å komme seg opp i femte etasje og utforske værelset. Det fine var at vi også befant oss i samme etasje som Executive Lounge. Bedre ble det ikke.
Marriott Hamburg var ikke blant de mest moderne hotellene, og både korridoren og værelset bar preg av flere års med god bruk. Men det hele var velkjent. Parfymen og interiøret var Marriott likt.
Reisefølget og jeg spaserte ned i enden av korridoren, og jeg noterte meg to dører tett ved siden av hverandre. Dette var utvilsomt et hjørneværelse, men var det også connection? Heldigvis ikke.
Hjørneværelse
Idet jeg låste meg inn så det ut som et helt vanlig værelse. «Lugar!», utbrøt reisefølget fra badet. Nå overdriver du vel litt, sa jeg, mens jeg iakttok omgivelsene. Vi hadde fått et lyst værelse med vinduer mot begge sider av gaten. Dette føltes jo ut som en suite, sa jeg, før jeg ruslet inn på badet.
Noen lugar var det ikke, men interiøret var velbrukt. Dette var jo som å være på Marriott i USA. Den eneste forskjellen var at dusjhodet ikke var skrudd fast i veggen, og at klosettet ikke var fylt til randen med vann.
Utvalget av badeartikler var også helt ordinært, og jeg slet med å finne noe på badet som kunne minne om fem stjerner. Badekar med dusjforheng og én vask inne på et lite rom. Ikke noe minneverdig, men det funket. Trykket i dusjen var forøvrig upåklagelig.
Noe utdatert
Vel ute i værelset igjen kjente jeg på sengen. Dette var en ordinær kingsize. Like ovenfor sto et gammelt fjernsyn. Dette må være den første flatskjermen etter at kassefjernsynene avgikk med døden, sa jeg tørt, vel vitende om at jeg sjelden benytter meg av denslags på hotell.
Minibaren like under var jeg derimot mer interessert i. Skuffelsen var stor da jeg fant et tomt kjøleskap med en lapp inni som sa at du kunne ringe ned etter varer. Trøsten var at vi hadde loungen i umiddelbar nærhet og kunne hente drikke der fritt.
Ellers bød værelset på et et enkelt skrivebord. Her oppe var det også plassert en liten velkomstgave. Dog ikke av den mest spennende sorten, men jeg takket ikke nei til et ferdigtrykt brev og et glass med sjokolade.
Executive Lounge
Utover værelset bød hotellet selvsagt på en rekke fasiliteter. Den jeg benyttet meg mest av var kanskje loungen som lå i samme etasje. Her ble det servert frokost så vel som lett snacks, brus og hors d’oeuvre med drikkevarer om aftenen.
Les hele anmeldelsen av Executive Lounge her!
Frokosten var faktisk brukbar, men reisefølget og jeg håpet på et større utvalg nede i frokostsalen og gikk derfor hit. Dessverre viste det seg å være så å si det samme med unntak av en omelettkokk og langt flere mennesker. Og kannibaler var vi jo ikke, så det hadde faktisk holdt å sitte oppe.
Folksomt i frokostsalen
Nuvel. Frokosten nede bød på det du forventer å finne av både varmt og kaldt. Det var rikelig med kjøttpålegg, bacon og pølser. Utvalget av bakst var også greit, men jeg savnet bedre frukt. Det sto noen skåler med det som minnet om boksfrukt fremme, men ingen ferske bær.
Det var uansett lite å utsette på frokosten. Jeg fant det jeg trengte, men ergret meg over den enorme pågangen av folk. Det ville vært langt hyggeligere oppe i loungen.
Nuvel. Problemet med for mye folk skulle jeg, til min store overraskelse, ikke slite med nede i velværeavdelingen. Her fikk jeg både basseng og gym for meg selv. Hvor var det blitt av alle menneskene? Hadde alle sjekket ut?
Basseng og gym for meg selv
Bassengområdet var forøvrig utsøkt utformet og la til rette for en hyggelig badestund. Det var i tillegg en liten have med solstoler som ville være ypperlig å benytte seg av i sommerhalvåret. Jeg holdt meg dog innendørs.
Gymmen var ikke all verdens stor, men hadde det nødvendigste av utstyr på plass. Vektene var dog plassert inne på et enda mindre værelse som stinket innestengt av gammel svette. Lite innbydende. Håndklær, epler og vann var forøvrig fritt tilgjengelig.
Når det gjaldt bespisning fikk jeg ikke testet noe annet enn det vi fikk servert i loungen. Prisene på room service og nede i restauranten var det derimot ikke noe å si på. Du merket at du var i Tyskland og ikke København, for å si det slik.
Det var ellers gjennomgående god service i alle ledd. Fra koffertbærer og resepsjonist til frokostvertinnen og loungepersonalet. Alle smilte og tok oss vel imot der vi gikk.
Konklusjon
Alt i alt et trivelig og sentralt hotell med velkjente Marriott-fasiliteter. Det hadde kanskje vært på tide med en oppgradering av interiøret. Om det er verdt å betale ekstra for loungen er jeg dog noe i tvil om. Men har du gratis adgang er det et hyggelig tilskudd.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
