En særdeles positiv overraskelse av en lounge i femstjerners omgivelser.
Etter en lengre tur fra Mexico City tenkte jeg ikke særlig mye på loungen under mellomlandingen i Frankfurt på vei mot Oslo. Jeg så for meg å rekke en kjapp matbit i en av de velkjente, men mindre nevneverdige Senator-loungene. Men her skulle jeg altså få meg en overraskelse.
På vei mot Oslo-gaten snublet reisefølget og jeg innom nærmeste Senator Lounge. Det var rushtid og smekkfullt. Vi tenkte ikke særlig over det ettersom vi bare skulle benytte toalettene og få oss noe enkelt å bite i. Reisefølget måtte også få trykt opp ny billett, så vi henvendte oss i resepsjonen.
Godt tips
Her satt det to eldre Lufthansa-vertinner som visste å yte god service. De skrev velvillig ut billettene, men la til like før vi skulle fortsette innover i loungen at det var en som var finere og nærmere vår gate, men at vi var velkommen til å være igjen hvis vi ville det. Vi takket for rådet og satte kursen videre.
Nå endret skiltene seg til å si Lufthansa Panorama Lounge fremfor Business eller Senator. Jøss, dette konseptet hadde jeg aldri hørt om før. Var det noe nytt de var i ferd med å innføre eller bare en test her i Frankfurt? Jeg gjorde litt research og fant ut at det tidligere hadde vært en felles-lounge som Lufthansa nå hadde tatt over for å øke kapasiteten. Smart.
Lekkert og lyst lokale
Inngangen var som Lufthansa kjent. Du hadde en billettkontroll før du kom inn hoveddøren til resepsjonen. Her ble vi ønsket varmt velkommen. Inngangspartiet var overraskende lekkert og innbydende, men samtidig litt forvirrende. Du kunne nemlig gå både til høyre og venstre. Det var samme lounge overalt.
Det første som slo meg idet jeg kom inn var hvor luftig og stort det var. Jeg følte umiddelbart at jeg kom inn i lobbyen på et femstjerners hotell. Det var flere små værelser nedover korridoren med dype sofagrupper, TV-stuer og bokhyller. Riktig så hjemmekoselig, egentlig.
Det var så mange rom at jeg etterhvert slet med å bestemme meg for hvor vi skulle sitte. Vi endte til slutt opp innerst i en TV-stue. Her var det ingen buffeter, så jeg måtte ut på en liten «bli-kjent-runde» etter å ha satt fra meg bagasjen.
Hvor var varmmaten?
Til tross for særdeles lekre lokaler var det heller tynt med mat. Det var kun én hovedbuffet, og denne befant seg i motsatt ende av lokalet forbi resepsjonen. Forøvrig hadde du små drikkestasjoner plassert rundt omkring i tillegg til mindre buffeter bestående av påsmurte sandwicher og wraps. Alt så umåtelig delikat ut, selv om det skortet på utvalget.
Jeg hadde dog et lønnlig håp om å finne noe varmt å bite i. Det måtte jeg se langt etter med mindre jeg var suppetørst. Foruten rikelig med wraps hadde du en salatbar med tunfisk og brød tilgjengelig. Fokus var åpenbart på lett mat. Det kunne antagelig ha noe å gjøre med at jeg var her til lunch.
Fyldig barskap
Med lett mat måtte utvalget av drikke være noe fyldigere, tenkte jeg. Og der hadde jeg rett. Barskapet var fylt til randen av godsaker. Om det var mer enn i de tradisjonelle Senator-loungene var uvisst, men det var ihvertfall bedre presentert.
En rekke ulike brennevinstyper var linet opp mens øl og vin lå på kjøl. Her var det fullstendig fritt for dispensere og alt ble servert på flasker. Endog brusen kom i små restaurantflasker. Fantastisk. Dette var virkelig et løft.
Søtsaker for alle
Og ikke var det bare drikken som hadde løftet seg. Godterikroken var også fylt til randen. Dette måtte da virkelig være et paradis for barn, tenkte jeg, mens jeg bevitnet flere dresskledde herrer som også løftet på godteskållokkene. Her var det noe for enhver smak. Du blir aldri for gammel for gummibjørner og M&Ms.
Mens jeg knasket på snopet tittet jeg meg nok engang litt rundt. Det var så lyst og flott. De fleste av de små værelsene hadde faktisk panoramautsikt til rullebanen. Vi snakket altså ikke bare om et fjongt navn. Her fikk du som forventet.
Av fasiliteter utover de flotte omgivelsene hadde du som vanlig trykte aviser, magasiner og Wi-Fi tilgjengelig. Toalettene var usedvanlig lekre kledd i marmor og utstyrt med dusjer. Jeg fikk følelsen av å være på Ritz-Carlton. Det sto også lotion fra L’Occitane fremme.
Gid alle Lufthansa-lounger var som dette.
Konklusjon
Alt i alt en usedvanlig lekker, romslig og behagelig lounge som virkelig setter Senator-loungene i skyggen. Jeg savnet mer varmmat, men om du kommer inn mett og klar for avec eller snacks er dette stedet å bli sittende. Anbefales varmt!
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Sjekk hva adgang koster her!
Flere bilder
