Ypperlig beliggenhet med utsikt mot restaurant Under, men utover det kunne vel dette knapt kalles et hotell.
Etter et hyggelig opphold på Strand Hotel Fevik satte reisefølget og jeg oss i bilen og turet videre oppover sørlandskysten. Neste stopp var aller lengst syd, nemlig idylliske Lindesnes. Her tok vi inn på det eneste gangbare hotellalternativet utover campingplasser.
Jeg må innrømme at forventningene var skrudd nokså lave i forkant av oppholdet på Lindesnes Havhotell. Som tidsfordriv i bilen hadde nemlig reisefølget høytlesning fra TripAdvisor, og det var ikke akkurat lystig formidling. Nuvel. Det kom jo hotellet til gode dersom de var bedre enn sitt rykte, tenkte jeg.
Leilighetskompleks?
Idet vi svingte inn mot hotellet fikk jeg først øye på restaurant Under som prydet landskapet på motsatt side. Deretter fikk jeg øye på et OBOS-aktig leilighetskompleks påtrykt en hotellogo. Ja, ja, om ikke annet var det moderne, tenkte jeg, mens sjåføren jaktet parkeringsplass.
Vi var åpenbart ikke de eneste sommerturistene som hadde lagt inn et stopp i Lindesnes. Parkeringsplassen var tilnærmet full og vi måtte stille oss på enden. Heldigvis var det gratis parkering. Men hvor var hovedinngangen?
Vi spaserte forbi nummerert leilighetsblokk på leilighetsblokk inn i en utendørs parkeringskjeller. Like på siden her hadde du en anonym dør inn til lobbyen. Stekosen fra restauranten strømmet ut iblandet eksos. Ikke akkurat noen praktentré. Om ikke annet hadde de lagt ut rød løper.
Moderne og flott lobby
Idet vi kom innenfor var det derimot langt hyggeligere. Lobbyen var moderne og lekkert innredet. Resepsjonisten var imøtekommende og profesjonell, og det var ingen kødannelse. Noen oppgradering kunne vi se langt etter ettersom det var fullt, men vi hadde fått to standardværelser med havutsikt som bestilt.
Det fiffige var at resepsjonisten informerte oss om numrene på de ulike blokkene og leilighetene og logikken bak dette. Det var nemlig slik at hele komplekset besto av halvparten hotell og halvparten leiligheter. OBOS-følelsen min var altså ikke helt ubegrunnet. Men hvem i huleste kjøpte seg leilighet her innimellom hotellværelser?
Merkelig konsept til tross, vi tok nøklene og spaserte mot blokken lengst unna. Både trapper og korridorer bar preg å være bygget i meget lav kvalitet. Det var noe industrielt og masseprodusert over det hele.
Tydelig Scandic-preg
Etterhvert fant vi frem til værelsene. Vi måtte se etter H-en foran tallet for ikke å bomme og låse oss inn i en privat leilighet merket L. Det første som slo meg idet jeg låste meg inn var den flotte utsikten mot Under. Etterhvert dempet begeistringen seg betraktelig.
Hotellet hadde visstnok vært Scandic tidligere og det bar helt tydelig værelsene preg av. Her var det ribbet for alt av tenkelige hotellfasiliteter. Du kunne ta deg en dusj og sove. That’s it. Det forbauset meg dog at de hadde spandert på seg et skrivebord og en liten stol ved vinduet.
Ingen overflod
Sengen var av billigste sort, men fungerte til formålet. Det var én pute og dyne til hver. Skulle du mot formodning kjenne behovet for en ekstra pute kunne du åpne døren til varmtvannstanken og hente en av de som lå oppå der. Ikke akkurat veldig innbydende. De putene var antagelig aldri blitt vasket heller.
Av underholdning hadde du utrolig nok en liten flatskjerm på veggen. Til tross for noen tekniske oppstartsproblemer fungerte den greit. Ellers var det ingen brosjyrer eller lesestoff tilgjengelig. Og room service? Fremmedord.
Enkelt bad med sparedusj
Badet var i likhet med værelset særdeles enkelt og billig innredet. Ett kroppshåndkle og ett håndhåndkle til hver var alt du hadde i tillegg til 3 i 1-dispensersåpe ved servanten og i dusjen. Ellers lå det en ekstra toalettrull og hårføner i skuffen under servanten. Du skulle slite med å skape spa-følelsen her. I tillegg var trykket i dusjen elendig.
Heldigvis hadde det bodd en nevenyttig rørleggerspire på vårt værelse som hadde koblet ut mekanismen i sparedusjen slik at det ble fri flyt og solid trykk. Takk og pris for det.
Det er vanskelig å starte med å si hva jeg savnet mest ettersom værelset var ribbet for det meste, men en balkong hadde utvilsomt gjort seg. Flere av leilighetene hadde nemlig dette. Men noen fordeler måtte de stakkars eierne her også ha.
Fint trimrom
Værelset innbød altså ikke til mye kvalitetstid, så derfor var vi prisgitt at hotellet bød på andre fasiliteter. Dessverre var det meget tynt også med dette. Heldigvis hadde de en restaurant og et trimrom.
Trimrommet var moderne utstyr, luftig og med fin utsikt ut. Det var lite apparater og dårlig etterfylling av papir og desinfeksjonsvæske, men jeg fikk gjort unna det jeg skulle. Ulempen var at det tidvis også fungerte som lekeplass for barn som kjedet seg. Trolig var dette barn av fastboende som også hadde adgang til fasilitetene. Ikke akkurat heldig.
Coronastengt spa og begrenset restaurant
Spaavdelingen som lå like i nærheten av trimrommet var coronastengt. Det var umulig å låse seg inn, så jeg fikk ikke sjekket hvordan tilbudet var. Fra vinduet utenfor kunne jeg derimot skimte noen badstuer og boblebad. Hvorfor det var stengt mens alt annet var åpent var meg også en gåte.
Et annet problem, uvisst om det også skyldtes corona, var restauranten. Denne hadde begrenset plass og faste bordsetninger. Første kveld var det fullt og vi fikk ikke plass. Baren bød ikke mat og ikke var det room service. Vi måtte derfor kjøre langt av sted for å finne en skikkelig restaurant. Naboen Under hadde forøvrig månedslange ventelister, så det var naturlignok uaktuelt.
Grunnleggende frokost
Restauranten fungerte også som frokostsal. I likhet med hotellet forøvrig var denne særdeles enkel – og folksom. Tidvis så folksom at de måtte åpne møtelokalet bak for å frigjøre plass. Her var det i grunnen triveligere å sitte, selv om det krøp maur rundt føttene våre.
Buffeten i seg selv var utstyrt med det aller mest grunnleggende: salami, ost, skinke og Nugatti på tube av pålegg i tillegg til noen oppskårne grønnsaker og vilkårlig frukt. Yogurt, corn flakes og havregryn sto like ved. Av bakst hadde du typiske Scandic-croissanter og muffins i tillegg til ett brød. Ikke all verden.
Når det gjaldt varmmat hadde de overraskende nok speilegg med bacon oppå. Dessverre var det ingen vei utenom egget for oss som kun ønsket bacon, men det var uansett et hyggelig tilskudd til den ellers spinkle frokosten. Noen stekte pølser lå i en skål ved siden av. Ellers var det konsentratjuice, melk eller kaffe det gikk i av flytende.
Liten meny til middag
Senere på dagen var vi også så heldige å få plass til middag. Eller heldige og heldige, men mat måtte vi ha, og reisefølget ønsket ikke et edru måltid så bilen måtte stå.
Menyen var på mange måter satt, men du kunne gjøre et par justeringer. Du kunne blant annet velge mellom fiskesuppe, burger og hvit fisk(!) eller kalvemørbraden gitt at du tok hele treretteren med breiflabb til forrett og jordbær til dessert. Jeg var dog sikker i min sak og skulle ha burger. Reisefølget forsøkte seg derimot på den hvite fisken. En tredje i følget var så mett at pasta bolognesen på barnemenyen var det eneste som fristet.
Blodrød burger og liten fisk
Det var ikke mange i restauranten, men det tok en evighet før maten kom. Da den omsider kom innså jeg at jeg hadde glemt å be om å få burgeren godt stekt. Denne var nemlig blodrød inni. Det endte med at jeg spiste rundt. Brødet og tilbehøret var heldigvis godt. Fine fries til.
Den hvite fisken gikk derimot ned på høykant. Litt lite utbrøt reisefølget, men jeg donerte velvillig av den blodige burgeren. Ingen fare for at det ikke skulle bli nok mat. Bolognesen var som forventet: barnemat. Det funket for en ikke altfor skrubbsulten sjel.
Servicen i restauranten var tidvis uoppmerksom og fraværende. Lokalet var en anelse for minimalistisk og innbød ikke til å bli sittende lenge. Kontrasten til restauranten i vannkanten utenfor kunne vel knapt bli større.
Etter å ha testet alt hotellet hadde å by på var vi alle sjeleglade for at det kun ble med to netter. Det var utvilsomt restauranten Under og nærheten til Lindesnes fyr som var trekkplastrene her. Begge fikk du unnagjort på én dag dersom det var målet.
Konklusjon
Alt i alt et meget enkelt hotell med få fasiliteter. Spartanske værelser, begrenset restaurant og et upersonlig leilighetskompleks gjorde at jeg slet med å finne trivselsfaktoren. Men én natt her for å besøke Under og fyret overlever de fleste.
Min stjernevurdering: 3- av 6.
Video
Flere bilder
Mer i vente mot vest
Norgesturen stoppet ikke her. Neste stopp var en legendarisk traver jeg var meget spent på å teste. Klikk her for å lese fortsettelsen!
