En positiv overraskelse av et hotell i skyggen av legendariske Alexandra.
Etter noen flotte opphold i Hardanger og Sognefjorden satte reisefølget og jeg nå kursen mot Stryn kommune innerst i Nordfjord. Her hadde vi tenkt å booke oss inn på Hotel Alexandra, men det var overraskende nok helt fullt til tross for corona. Dermed måtte vi se oss om etter alternativer.
Vi vurderte både Olden og Loen fjordhotell. Valget falt på sistnevnte på grunn av den praktiske beliggenheten midt i Loen sentrum med nærhet til både Alexandra og Loen Skylift. Da fikk jeg nemlig anledning til å titte innom førstnevnte, skjønt det ikke var lov til hverken å spise eller benytte fasilitetene der.
Varsel om enkel standard
Oppholdet startet allerede før vi ankom ved at en særs imøtekommende ansatt tok kontakt via e-post for å besvare kommentaren jeg hadde lagt inn i bestillingsskjemaet på hotellets nettside. Dette var første gang noen hadde besvart noe jeg hadde skrevet i kommentarfeltet. Det lovet svært godt.
Dessverre bar svaret preg av å ta ned forventningene til hotelloppholdet ved at jeg ble advart om at det kun var et enkelt turisthotell og at standarden var deretter. Det kunne da umulig være så enkelt ut fra det jeg hadde sett. Nuvel. Vi møtte med åpent sinn og gledet oss stort allikevel.
Ypperlig beliggenhet
Det flotte med utkanthoteller er at det alltid er gratis og tilgjengelig parkering rett utenfor. Reisefølget svingte derfor inn like ved handicapplassen slik at vi slapp å gå altfor langt med bagasjen. Det var nemlig langt fra noe valet parking eller pikkolo som kom mot oss for å bistå. Her måtte vi fikse det meste selv, helt i henhold til forventning.
Det første som slo meg idet vi spaserte inn mot hovedinngangen var hvor flott beliggenheten var. Midt i sentrum med gåavstand til Via Ferrata-boden, Loen Skylift og den lokale Joker-butikken. I tillegg fløt elven elegant forbi og skapte en hyggelig atmostfære. Herlig start.
Tradisjonelt hotell
Inne i lobbyen var det folksomt, men det tok ikke altfor lang tid før vi ble betjent. På resepsjonistens bryst sto det Alexandra, og det var tydelig at hotellene samarbeidet og delte på de ansatte. Ikke meg imot det.
Innsjekk gikk greit for seg. Vi fikk informasjon om frokost og utdelt nøkkelkortene fra en noe forsiktig resepsjonist. Jøss, nøkkelkort igjen, sa jeg lettere overrasket. På de to foregående hotellene hadde vi nemlig fått utdelt tradisjonelle nøkler. Hotellfølelsen fikk dermed et lite løft idet vi spaserte innover korridoren opp mot værelset.
Korridoren bar også tydelig preg av hotell; værelser på rekke og rad. Vi skulle dog helt innerst i annen etasje med utsikt mot elven, og hadde visstnok fått hotellets flotteste værelse. Spenningen var til å ta og føle på idet jeg stakk kortet i døren og spankulerte inn.
Hjørneværelse med suitefølelse
Jøss, utbrøt jeg, dette må jo være en suite? Reisefølget var like forbløffet. Det var nemlig et særdeles romslig hjørneværelse med privat balkong, sofagruppe, seng, kontorpult og stort bad som møtte oss. Her gikk det utvilsomt an å trives.
Noe enkelt turisthotell var det langt ifra, selv om det skortet på minibar, badekåpe, tøfler og toalettsaker på badet. Det var i grunnen litt som Scandic bare mye romsligere og flottere. Hadde derimot disse fasilitetene vært på plass ville femstjernersopplevelsen vært påtagende.
Privat balkong og romslig bad
Nuvel. Jeg gikk i gang med å utforske værelset videre og ble bergtatt av den flotte balkongen med utsikt mot elven. Her ute var det en sittegruppe for to personer og muligheter for å nyte ettermiddagssolen. Skulle det derimot bli for kaldt var det bare å trekke inn og slå seg ned – helt uten å bekymre seg for å komme borti kofferten eller måtte bruke sengen som sofa. Plass var det nok av.
Kontorpulten med utsikt mot haven fungerte ypperlig til å få gjort unna litt arbeid, og sengen var god å sove i. Badet var i tillegg særs romslig, men av enkel standard uten annet enn såpe på dispenser ved servanten og i dusjen. Trykket i sistnevnte var forresten upåklagelig.
Et par løft med noen eksklusive amenities, en fluffy badematte og en solid morgenkåpe ville hevet opplevelsen betraktelig, men jeg klaget ikke. Badet gjorde jobben sin og vel så det.
Få fasiliteter utover restaurantene
Når det gjaldt fasiliteter utover værelset bød hotellet kun på to restauranter: Fiskekroken og Karjolen. Sistnevnte fungerte kun som frokostsal. Utover dette var det hverken trimrom, basseng eller andre bekvemmeligheter som spa og aktiviteter. Dette måtte du til Alexandra for å få. I så måte var hotellet noe enklere.
Det de kunne skilte med var derimot en flott have med utsikt mot elven. Her var det også noen benker det gikk an å slå seg ned på mens man hørte elven suse forbi. Her kunne det med fordel vært satt ut noe solstoler til godværsdager, men igjen var det Alexandra du måtte til for å finne dette.
Fiskekroken restaurant
Reisefølget og jeg fikk dog testet det som var å teste, altså både frokost og middag. Sistnevnte måltid fant sted i Fiskekroken restaurant og minnet i grunnen veldig om en ordinær hotellrestaurant.
Menyen hadde et begrenset utvalg hovedretter som burger, abbor og piqwings med forretter som søtpotetsuppe, bruschetta og fiskesuppe. Jeg sløyfet forretten og gikk rett på burgeren. Spisefølget kastet loss og forsøkte abboren.
Det var intet å utsette på hverken burgeren eller fisken. Kvaliteten var god og smaken likeså. Fisken kom nesten hel med skinnet på og var ikke all verdens mettende, men gikk ned. Burgeren minnet om en tradisjonell hotellvariant som fungerte fint som vomfyll.
Til dessert gikk jeg for tradisjonell sjokoladefondant mens spisefølget måtte teste de lokale jordbærene med krem. Begge var innertiere. Enkle og smakfulle.
Enkel frokost preget av corona
Til middags merket vi ikke veldig til coronarestriksjonene, men til frokost neste morgen var det andre boller. Her var nemlig buffeten erstattet av en enkel frokosttallerken med salami, ost, skinke og grønnsaker. Brød fikk du servert i tillegg.
Det gikk visstnok også an å bestille egg i ulike former. Reisefølget valgte blant annet speilegg med bacon. Dette ble tilberedt av en kokk inne i buffetområdet og minnet meg om gamle dager med lounge og Ritz-Carlton. Baconet var forøvrig himmelsk smakfullt og kjøttrikt.
Når det gjaldt drikke ble kaffe og te servert ved bordet mens melk og juice selv kunne hentes fra dispenser. Pussig nok var det ingen restriksjoner på dette buffetområdet. Her kom folk med egne glass og etterfylte.
Selv om det ikke var mange fasiliteter utover det spiselige og værelset leverte hotellet uten tvil varene. Vi var så tilfredse at vi besluttet å bli en natt til. Dermed var det rom for å teste både Loen Skylift og Hoven restaurant.
Konklusjon
Alt i alt flott hotell med utsøkt beliggenhet nede ved elven i Loen. Til tross for advarsler om enkel standard opplevde jeg det som et solid og ordentlig hotell med flotte værelser og gode restauranter. Prikken over i-en ville vært en velværeavdeling, men det får vi spare til Alexandra.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her for mer!
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Oppholdet i Loen var ikke over med det første. Følg med neste uke for en fyldig anmeldelse av Loen skylift og Hoven restaurant.
