En lekker lounge som skriker etter å bli utnyttet bedre.
Som gullkortinnehaver i Marriott nyter jeg godt av fordelen som gir meg adgang til lounge uansett hvilket værelse jeg har booket. Dette var intet unntak på Marriott Copenhagen Hotel.
Med rom i toppetasjen forventet jeg også at loungen var plassert her i umiddelbar nærhet. Dette fikk jeg avkreftet ved innsjekk.
Til min store forbauselse lå den i førsteetasjen på nivå med lobbyen. Adkomsten minnet derfor veldig om Marriott i Paris som hadde plassert loungen i tredje etasje på konferanseplan.
Lett for snikere
Nuvel. Inngangspartiet var ikke betjent. Her måtte du låse deg inn med nøkkelkortet ditt. Med andre ord var det veldig lett å lure seg inn ved å gå like bak noen faktisk hadde adgang. På inngangsdøren sto det forøvrig en oversikt over de ulike serveringene vi kunne vente oss. Det virket lovende.
Dagens første servering var selvsagt frokost. I skrivet jeg fikk ved innsjekk sto det at den skulle være kontinental, noe som viste seg å være langt fra virkeligheten. Her var det en fullverdig frokostbuffet med så vel varme som kalde fristelser.
Fullverdig frokost
Ferske bakevarer i rikt monn med et lett utvalg av pålegg og friske grønnsaker til. Jeg så ikke noe jeg savnet blant kaldmaten.
Det som overrasket meg mest var den fyldige skålen med bacon. I landet hvor det er flere griser enn mennesker skulle det nesten bare mangle at det bugnet over av bacon. Jeg var i himmelen.
Reisefølget var derimot noe lunken. Selv om presentasjonen var upåklagelig lekker var det tynt med varmmat utover bacon og en suppe av eggerøre. Ingen stekte poteter, pannekaker eller andre vegetariske alternativer. Jeg var derimot storfornøyd så lenge jeg fikk gris.
Jeg må legge til at baksten også var upåklagelig. Det er sjelden jeg spiser wienerbrød til frokost, men her gikk jeg for to. Ikke bare var de lekkert pyntet, men de smakte også fortreffelig.
Ingen søtsaker
Trillende ut fra frokosten kunne det ikke falle meg inn å tenke på flere serveringer. Det var kanskje like greit, for det skulle nemlig vise seg at det ikke var flere før hors d’oeuvre. Selvsagt med unntak av lett snacks og gratis brus.
Fra klokken 15 og frem til hors d’oeuvre sto det på inngangsdøren at det skulle være «sweet selections». Dette måtte jeg se langt etter. Det sto fortsatt kun nøtter fremme da reisefølget og jeg stakk innom klokken tre. Kunne det ha med å gjøre at vi var her i helgen og at servicen derfor var begrenset? Ikke vet jeg.
Uansett må jeg si at «refreshment»-servicen utenfor frokost og hors d’oeuvre var skuffende. Tre sorter blandede nøtter, kaffemaskin og et kjøleskap med variert utvalg av mineralvann var alt du fikk.
Fri flyt av øl og vin
Det positive var at hors d’oeuvre bød på fri flyt av øl og vin. Det skulle kanskje bare mangle i Danmark, men det er verdt å huske på at dette er noe du vanligvis må betale for på Marriott i USA. Drikken sto også fremme selv etter at hors d’oeuvre var ferdig – helt frem til 21:30.
Når det gjaldt maten var denne slik hors d’oeuvre skal være. Du fikk et lite utvalg av kalde kanapeer, brød og oster i tillegg til to mindre varmretter. Alt var usedvanlig lekkert presentert. Det var tydelig at kokkene hadde gjort seg flid med maten.
Kanapeer og kaker
Jeg var fortsatt mett etter frokosten og måtte stå over å smake på varmrettene, skjønt de så meget fristende ut. En velduftende biffsuppe og noen friterte vegetarboller lå innbydende til.
Det jeg derimot smakte på var dessertene. I kjøleskapet sto nemlig en pannacotta og en lagkake. Pannacottaen smakte som jordbæryogurt med en stram ettersmak av fjøs, ifølge reisefølget. Jeg istemte. Om ikke annet var den lekkert dandert med friske bær og gullfarvede kuler.
Lagkaken var heller ikke noen stor smaksopplevelse. Den var rett og slett kjedelig og ubestemmelig i smaken. Det samme var vinene til. Disse var tynne, syrlige og hadde en billig schwung over seg.
Anonym service
Servicen i loungen var ellers anonym og tilbaketrukket. Ingen tilnærmet oss, men ryddet heller forsiktig av bordene i bakgrunnen. Det var i og for seg greit, men jeg savnet den personlige touchen kjent fra Ritz-Carlton.
Høydepunktet foruten frokosten var utvilsomt lokalet i seg selv. Den hyggelige peisen, de varierte sittegruppene og den gode plassen trakk veldig opp. Du fikk følelsen av å være i en lounge og ikke i en travel kantine. Akkurat slik det skal være.
Konklusjon
Alt i alt en lekker lounge som leverer. Fantastisk frokost, grei hors d’oeuvre og behagelige omgivelser. Det jeg savner er flere og fyldigere serveringer utover frokost og hors d’oeuvre. Her har Marriott noe å lære av Ritz-Carlton.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av hotellet her!
Video
Flere bilder
