Stabil og solid leveranse med en smugtitt foran i business class.
Etter en overraskende flott tur nedover til Zagreb var jeg meget spent på returen. Ville de klare å levere samme solide opplevelse igjen? I så fall kunne jeg notere meg en ny europeisk favoritt.
Nok engang kunne jeg nyte godt av gullfordelene mine, og spaserte direkte mot business-innsjekken etter å ha ankommet terminalen i Uber fra Sheraton. Terminalen var forøvrig av det moderne slaget og minnet meg veldig om den i Jakarta. Det var i tillegg lite folk og ingen køer. Herlig.
Valuta for gullkortet
Idet jeg spaserte over teppet til businesskranken ble jeg møtt av en brysk kommentar: «business class?!» Star Alliance Gold, sa jeg bestemt og leverte passet. Den bryske tonen tok en litt annen vending, men et smil i tillegg hadde gjort seg. Vi fikk uansett priority-lapper på bagasjen og informasjon om både fast track og lounge.
I Zagreb fikk vi nemlig full valuta for gullkortet. Vi tuslet derfor bort til den tydelig merkede fasttracken. Det var ikke all verdens kø, men vi slapp noe smidigere igjennom. Dermed var det bare å komme seg bort til loungen for å nyte den halvannen timen vi hadde til overs før flyet skulle ta av.
Les hele anmeldelsen av Primeclass Lounge her!
Til tross for stor pågang og lite lokale fikk reisefølget og jeg slappet ordentlig av før vi måtte sette kursen mot gate. Denne befant seg nemlig i kjelleren ettersom det ventet buss for fly.
Rett bak business class
Flyvemaskinen for anledningen var den samme som tok oss nedover; en Embraer med 2×2 setekonfigurasjon drevet av Air Nostrum. De med større håndbagasje måtte sette igjen denne utenfor før de fikk lov til å gå ombord. Jeg hadde heldigvis en som passet i hattehyllen, og ville derfor komme meg raskt ombord.
I motsetning til på turen nedover hadde jeg denne gang fått mulighet til å velge seter. Reisefølget og jeg fikk derfor sitte sammen, og jeg hadde valgt rad 3 rett bak forhenget til business class. Det var taktisk. Jeg var nemlig nysgjerrig på hvordan serveringen var foran oss.
Intim flyvemaskin
Benplassen var helt grei, men det ble kanskje vel intimt mot sidemannen. Dessuten var det lavt under taket og jeg hørte flere dunk når uoppmerksomme medpassasjerer kom borti hattehyllen. Men det skulle gå fint. Turen opp til Oslo var nemlig estimert til kun å ta to og en halv time.
For oss i økonomiklasse var det ingen velkomstservice. Det var neimen ikke stort bedre foran heller. Det eneste de fikk ekstra var valget om en kroatisk avis. Oppe i luften skulle skillet bli en smule mer markant, men langt fra slik jeg hadde sett for meg.
Treretter foran og tapas bak
Som sedvanlig fikk vi bak tapas med fri drikke til. Innpakningen var like lekker som sist og smaken like god. Det var ost i olivenolje, spekeskinke, kjeks og karamelliserte mandler. Ikke noe til å bli mett på, men det funket som lett snacks. Jeg hadde spist nok i loungen uansett.
Foran forhenget var servicen derimot noe mer fullkommen. Fremfor å få en boks i fanget lenge før drikketrallen kom, fikk de aperitiff, forrett, hovedrett og dessert servert separat på servise. Ut fra det jeg så begeistret ikke kvaliteten meg. Det var mer måten det ble servert på jeg savnet.
Å vente en halvtime på drikken etter at matboksen var kommet ble litt i overkant. De begynte nemlig med utdelingen av mat foran og drikken helt bakerst. Dårlig koordinering. Det positive var at det fortsatt var fri flyt av øl, vin, brus og vann. Men du måtte sørge for å få alt med det samme. Skulle du ha påfyll måtte du kjøpe.
Små forskjeller
Med maten og drikken innenbords var det bare å lene seg tilbake og vente på landing. Jeg måtte derimot utforske toalettfasilitetene. Forrige besøk var alt annet enn minneverdig, men det var mulig toalettet foran i kabinen var bedre enn det bak.
Størrelsesmessig var det ikke mye å skryte av, og selv en bussdass ble romslig i forhold. Men jeg fikk gjort mitt. Dermed var det bare å rusle tilbake til setet.
Det var forøvrig noe underlig at toalettet lengst fremme ikke kun var forbeholdt business class. For hva var det egentlig de fikk ekstra bortsett fra den noe rausere serveringen? Det var det ledige nabosetet.
Konklusjon
Alt i alt en flott tur med brukbar gratisservering og full verdi av gullkortet i økonomiklasse. Avstanden til business class er såpass marginal at det ikke er verdt det med mindre du jakter poeng.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
PS! Likte du dette innlegget? Støtt meg her!