Trangt om plassen, men ellers overraskende lik førsteklasseloungen.
Jeg startet på øverste hylle med å fly British Airways First. Nå som jeg hadde rykket ned til business class var jeg spent på om jeg merket noen forskjell. Især når det kom til loungen.
I terminal 5 på Heathrow befinner nemlig legendariske Concorde Room seg. Her hadde jeg slett ikke adgang denne gangen, og måtte skuffet spasere forbi den hemmelige døren på utsiden av sikkerhetskontrollen. Ikke nok med det, jeg måtte også styre unna Galleries First Lounge ettersom jeg kun hadde sølvkort i British.
Folksomt
Forventningene var ikke all verdens høye idet jeg entret Galleries Club Lounge. Like innenfor døren satt det to nokså stressede resepsjonister som validerte billetter. Jeg hørte knapt et vennlig god morgen før jeg ble skuslet innover.
Like innenfor skjønte jeg raskt hvorfor. Det var smekkfullt. Midt på dagen på en vanlig ukedag var loungen tilnærmet sprengt. Pussig. Hvor skulle alle disse menneskene? Det så ikke ut som forretningsfolk, og det var hylene barnefamilier i hvert et hjørne.
Verdien av førsteklasse
Reisefølget og jeg ruslet forbi buffeten på vei innover i håp om å finne sitteplasser. Etterhvert slo vi oss ned på noen stoler ved baren. «Nå skjønner jeg verdien av førsteklasse», sa jeg lettere oppgitt til reisefølget. Om ikke maten var særlig bedre så slapp du i alle fall denne trengselen.
Når det gjaldt mat var denne av den enkle sorten. Vi ankom i skjæringspunktet mellom frokost og lunch, og jeg fikk dermed en liten smakebit av begge. En slapp frokost og en frisk lunch.
Slapp frokost
Til frokost var det den sedvanlige engelske som sto fremme med friterte potetskiver, bønner, bacon og pølser. Det var også satt frem noen rundstykker med en baconskive inni. Jøss, tenkte jeg, det var da litt i enkleste laget.
Baconet var tørt, potetskivene seige og det hele bar tydelig preg av å være ødelagt av varmelampene. Enda godt vi skulle spise ombord, sa jeg til reisefølget, og slo meg ned med noe flytende i stedet. Reisefølget hadde alt gått et par runder i baren og var kommet i siget.
Bar uten bobler
Baren var det forøvrig ikke mye å utsette på, bortsett fra at ingen av oss fant sprudlevann. Nå forventet vi ikke champagne, men hvor var boblene? Det var rikelig med rødt og hvitt satt frem i tillegg til en særdeles fyldig hylle med brennevin. Dog var det ingen som serverte oss og selvskjenk var tingen.
Av det alkoholfrie fikk du vann på glassflasker, brus på bokser og øl i flasker. Det var altså mulig å ta med seg godsakene ut av loungen også, dersom du skulle på en flyvning uten fri flyt. Smart.
Grønn lunch
Idet frokosten sakte, men sikkert forsvant inn på bakrommet kom lunchen frem. Denne minnet unektelig om SAS’ grønnsakshave i gullstuen. I tillegg kom det noen supper, men jeg så ikke noe kjøtt. Tiden løp uansett fra oss og det nærmet seg boarding.
Jeg måtte derfor sjekke de øvrige fasilitetene før vi måtte rusle avgårde. Dette var jo siste gang jeg kom til å besøke denne loungen. Ved de neste flyvningene med British ville jeg jo inneha gullkort med adgang til førsteklasseloungene.
Dusjavdeling og terrasse
Nuvel. Innerst i loungen lengst vekk fra buffetområdet hadde du toalettene og en dusjavdeling. Her satt det en vertinne som delte ut håndklær. Du verden. Det var service. Dessverre hadde jeg alt dusjet og fikk ikke testet disse fasilitetene.
Like bak dusjvertinnen var det et lekeværelse for barn samt en solid datakrok. Wi-Fi var forøvrig gratis og lett å koble seg til. Av underholdning ellers hadde du en fyldig avis- og magasinhylle. Enda godt det er noen flyselskaper som tvilholder på disse trykte blekkene.
Det var en rekke varierte sitteplasser, men ettersom det var såpass fullt måtte vi ta det vi fikk. Jeg hadde for eksempel håpet å få sitte ute på den innendørs terrassen, men måtte seg meg slått. Alt var tatt.
Denne terrassen minnet forøvrig om Concorde Room, og hadde det vært en brøkdel færre folk ville stemningen også kunne nærmet seg. Men den gang ei.
Konklusjon
Alt i alt en gjennomsnittlig business-lounge som preges av overbefolkning og tørr mat. Brukbart med drikke og fasiliteter, men ikke en opplevelse som går i minneboken.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du dette innlegget? Lik meg også her!
Video
Flere bilder
Business mot Østen
Gå ikke glipp av turen videre med Club World mot Seoul. Hvordan ville det bli i forhold til min forrige tur på første klasse? Klikk her for å lese fortsettelsen!
