Ble jeg fornøyd med min aller første tur i førsteklasse på langdistanse?
På forhånd hadde jeg gjort litt research og funnet ut at British Airways ikke akkurat var blant de høyest rangerte med sin First Class. Som et firestjerners flyselskap i tillegg var forventningene mine justert noe ned. Det med rette.
Etter den noe skuffende opplevelsen i Galleries First Lounge i terminal 3 håpet jeg i det minste at flyturen ville gi et lite løft. Ryktene skulle ha det til at British Airways’ førsteklasse var verdens beste business class. Enn så lenge så det ut til å stemme.
Ingen bakkeservice
Det var ingen som fulgte oss til og fra gate eller opplyste oss om når flyet gikk. Alt måtte vi holde styr på selv, akkurat som vi ville gjort med business class-billett. Reisefølget hadde sett frem til å bli kjørt rundt og få personlig service fra start til slutt. Skuffelsen var til å ta og føle på, enda jeg hadde varslet om forholdene på forhånd.
Vel fremme ved gate stilte vi oss i køen for boardinggruppe 1. Rullestolene var alt boardet og satt klare til å gå ombord. Vi i førsteklasse måtte derimot pent finne oss i å vente 20 minutter til før det gikk i gang. Dette hadde både reisefølget og jeg sett frem til å slippe.
Når du bestiller First Class forventer du nærmest å bli behandlet kongelig. Allmuen skal holdes på diskret avstand og ventetiden skal ikke føles. Dette var ikke tilfellet med British Airways. Her stanget vi i de samme køene som resten.
The Queen of the Skies
Etterhvert kom vi oss ombord. Flyvemaskinen for anledningen var en Boeing 747 – the queen of the skies. Dette skulle faktisk bli min aller første tur i denne klassiske maskinen.
British Airways har forøvrig fire klasser ombord: Economy, Premium Economy, Club World (business class) og First. Å skulle slå seg ned i den beste var noe jeg så frem til etter å ha sittet i business class hos Lufthansa i deres A380 og tittet på førsteklasse.
Ved inngangen ble vi ønsket varmt velkommen og forespurt om vi ville bli geleidet til setet. Jeg sto over og sa heller at jeg kunne finne frem selv. First Class var plassert helt fremst på nedre dekk i flyet. Dermed ble jeg snytt for opplevelsen av å spasere i trappen.
På nederste dekk
I gamle dager hadde SAS lounge opp på andre dekk. Dette hadde reisefølget også sett for seg, men jeg måtte igjen prøve holde bakkekontakten og informere om at det her kun var business class å finne.
Det var kun 12 seter i First Class og alle var besatt på turen over dammen mot Miami. Her må det ha vært en del oppgraderinger, tenkte jeg, og slo meg ned i setet. Det virket umiddelbart å være nokså trangt og lite privat.
Til tross for at det var en hylle med aviser helt fremme var setene ganske tett inntil hverandre. Det var dessuten ingen skillevegger. Det gjorde at du kunne se inn i sidemannens suite og likeledes han snoke inn i din. Setet var forøvrig en såkalt open suite som også Lufthansa benytter seg av i sin førsteklasse.
Champagne og pysj
Etterhvert som kabinen var full gikk velkomstprosessen i gang. Først ut var champagnen. Deretter ventet både toalettmappe, pyjamas og meny.
Enn så lenge var det kun pyjamasen som skilte seg ut sammenlignet med mine tidligere erfaringer med business class. Riktignok var servicen ytterst høflig og smalltalken gikk nærmest som programmert.
Menyen var heller ikke banebrytende. Her fant du hverken kaviar eller annen ekstravagant mat som er kjent fra de asiatiske førsteklassene. Hele lunchen minnet i grunnen om Singapore Airlines’ business class. Vanligvis ville det vært en stor kompliment, men kanskje ikke her.
Sjokkerende små toaletter
Ettersom ombordstigningen tok noe tid smøg jeg meg inn for å sjekke toalettfasilitene, særlig etter reisefølgets nedslående rapport. Og det var ikke til å tro. Helt ordinære flytoaletter uten noen ekstra amenities. En slapp blomst ved speilet var det eneste som skilte dette fra et hvilket som helst økonomiklassetoalett.
Jeg var regelrett sjokkert. Endog SAS i sin business-kabin byr på romsligere og finere toaletter enn dette. Dette måtte være en spøk. Til sammenligning kan man dusje ombord i Emirates First Class. Her var det så vidt vann nok til å skylle hendene.
Tilbake i setet kom nå den varme kluten. Pussig nok også her lenge før måltidet. Dette må være noe typisk britisk. Akk, ja. Jeg benyttet anledningen til å rengjøre meg selv, bordplaten og setet. For det så nemlig meget godt brukt ut.
To appetittvekkere
Like etter take-off gikk serveringen i gang. Først ut var en drink med appetittvekker til. Denne var todelt og besto først av varme nøtter og deretter skinke, salami, ost og oliven. En meget enkel, men dog smakfull start.
Til forrett hadde du fire valg: kamskjell, trøffelpasta, bønnesuppe eller salat. Jeg gikk selvsagt for salaten. Jo lettere, jo bedre. Ennå var det jo mye mat som ventet.
Salat til forrett
Salaten var i grunnen ganske enkel. Det var diverse blader samlet i en skål med flak av parmesan oppå hvorpå du fikk valget om olivenolje eller pesto som dressing. Helt grei start. Reisefølget hadde jeg nå mistet kontakten med etter X antall blue label whiskey. Dermed fikk jeg ikke forhørt meg om kamskjellene.
Til hovedrett hadde jeg lyst på fritert kylling. Du kunne ellers velge mellom biff, abbor, svineknoke eller blåmuggostpudding. Utvalget var det lite å utsette på. Problemet oppsto idet jeg skulle velge. Flyvertinnen måtte nemlig avslå mitt ønske om fritert kylling fordi det var tomt.
Tomt for ønsket hovedrett
At det er tomt for den retten du ønsker deg på førsteklasse er uhørt. Flyvertinnen prøvde dog sitt aller ytterste for å gi meg kylling, og skulle ta turen opp i business class for å forhøre seg om de hadde noe der, men da ble det stekt og ikke fritert kylling. Jeg takket høflig nei.
Jeg gikk umiddelbart i gang med å tenke alternativer. Det godt beduggede reisefølget hadde nemlig valgt kyllingen, og jeg så mitt snitt til å bytte rett. Det gikk selvsagt uproblematisk for seg. Dermed vanket det blåmuggostpudding i stedet og kylling på meg. Fabelaktig.
Smakfullt
Og den friterte kyllingen smakte aldeles utmerket. Ikke bare var presentasjonen lekker med grillet maiskoble og salat til, men stinget i paneringen traff meg rett i ganen. Her var det smak så det holdt. Samtidig var sprøheten godt ivaretatt til tross for runden i mikroen. Dette var trolig det enkleste, men beste flymåltidet jeg hadde hatt.
Litt lenger bak i kabinen hørte jeg mmingen til det tredje reisefølget. Det var abboren som hadde falt i smak. Her lå det nærmest en halv fisk med skinnet på oppe på en seng av poteter. Den kunne ikke sprelle seg fort nok ned i maven.
Litt av hvert til dessert
Til dessert hadde du også en rekke valg: sitronterte, eplekake, iskrem, ostefat, frukt, kjeks og sjokolade. Ingen av rettene i seg selv fristet særlig, så jeg valgte heller litt av hvert. Mon tro om ostefatet fristet reisefølget som nylig hadde fortært blåmuggostpuddingen. Jeg humret for meg selv mens jeg ba flyvertinnen legge opp litt iskrem, sjokolade, kjeks og fersk frukt på fatet.
Det ble like surrete som valgene mine. På tallerkenen lå alt rotet sammen i en lite fristende presentasjon, men det var vel sånn det måtte bli. Intet høydepunkt, men søtsuget ble dempet.
Tid for en blund
Med måltidet innenbords var det på tide med en aldri så liten hvil. Til tross for at det var en dagflyvning ba jeg flyvertinnen om å re opp sengen. Jeg hadde ingen tid å miste. En flytur på åtte timer med fireretters lunch fløy jo av sted. Jeg måtte teste sengen.
Det var uhørt å skulle re opp selv. Du måtte få hjelp. Dynen og pleddene lå nemlig på bakrommet. Dermed var det bare å slarve litt med reisefølget mens «stuepiken» gjorde jobben sin.
Det lodne reisefølget fant seg meget godt til rette. Jeg var derimot noe mer lunken. Ikke fikk jeg madrass og dynen var ikke annerledes enn på business class. Dessuten var setet like så trangt. Følelsen av seng var dessverre langt unna.
Foreldet underholdningssystem
Ettersom trettheten heller ikke meldte seg fyrte jeg i gang underholdningsanlegget. Dette var av den eldgamle sorten. Tregt, lite brukervennlig og med elendig kvalitet. Det var nesten umulig å lese teksten på grunn av den lave oppløsningen. Jeg ga derfor opp.
Det skal dog nevnes at utvalget av filmer var greit. Mye nytt, men langt fra noe å rope hurra for. Det at du i tillegg ikke hadde Wi-Fi ombord gjorde at du var nødt til enten å slå ihjel tiden med film eller lese aviser. Dette var nærmest som en reise tilbake i den analoge tidsalderen.
Etterhvert som lyset i kabinen ble slukket og vindusskjermene dratt for kjente jeg trettheten komme sigende. Jeg gjorde meg klar for et par timers søvn før det var på’n igjen med servering. Denne gang afternoon tea.
Søvnkvaliteten var heller så om så. Jeg sov ikke det grand bedre i førsteklasse sammenlignet med business class. Det var like så greit bare å stå opp og få i seg noen kaker.
Afternoon tea
Det at serveringene var lagt opp etter tiden på døgnet gjorde at det var naturlig med afternoon tea i skikkelig britisk tradisjon. Jeg fikk valget om full pakke, men kjente fortsatt kyllingen skvulpe i mavesekken og ba om noen søtsaker i stedet.
Heldigvis var ikke småkakene og sconesen så store. Det var mer som små appetittvekkere. Smaken var også helt grei. Ettermiddagsteen ble også den siste serveringen for denne gang. Reisen nærmet seg slutten. Ut av vinduet kunne jeg skimte et regnfullt Miami.
Servicen på turen generelt var meget høflig og vennlig. Til tider fikk jeg følelsen av at flyvertinnene leste fra manualen. Den kunstige «is there anything else I can do for you, Sir?»-frasen etter hver eneste kontakt ble litt i overkant i lengden.
Konklusjon
Alt i alt en blandet opplevelse. Ryktet om at British Airways First Class er verdens beste business class stemmer til en viss grad. God mat og service, men trang kabin, lite privat sete og elendig bakkeservice gjør at opplevelsen faller igjennom.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å fly første klasse her!
Video
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Før endelig destinasjon skal jeg teste et flyplasshotell. Klikk her for å lese videre!
