Med Star Alliance Gold er følelsen av business class sterkt til stede.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å oppgradere denne flyvningen, men fant ingenting om hvordan eller hvor jeg gjorde det. Reisefølget, som tok en annen rute, hadde fått opp muligheten i appen til den nette sum av 1 500 kr. Kanskje var det like greit jeg ikke fant noe.
Business-billettene koster nesten tre ganger så mye som de aller billigste i økonomiklasse. Da sier det seg selv at du skal være ganske så glad i Austrian før du booker disse på en totimers tur. Som innehaver av gullkort får jeg jo de aller fleste fordelene åkke som.
Reisefølget og jeg hoppet ut av bilen etter den tyve minutters turen fra hotellet mot flyplassen. Etter avskjed med den snakkesalig sjåføren, spaserte vi som forvirrede høns inn i ukjent terreng. Hvor var innsjekken?
Dedikert gullinnsjekk
Like innenfor fikk jeg øye på et ganske så synlig, men dog avskjermet innsjekksområde. Skiltet lyste opp med «Senator/business». Jøss, tenkte jeg, dette måtte da inkludere Star Alliance Gold også? Og jommen sa jeg smør. Vertinnen bekreftet teorien og vi ruslet elegant inn.
Kø var et fremmedord. Her var det en rekke ledige skranker vi kunne henvende oss i. De fleste var merket «business class», mens noen var forbeholdt Senators. Ettersom jeg ikke er Senator i Miles&More tok jeg ikke sjansen på sistnevnte. Det gikk uansett hyggelig og effektivt for seg.
Direkte til fast track
Det fine med dette lille avlukket var at det lå i direkte tilknytning til fasttracken. Det kunne nesten ikke bli mer behagelig, og minnet om Virgin Australias egne sikkerhetskontroll forbeholdt business class med direkte adgang til loungen. Det at det i tillegg sto «Gold Track» smakte ekstra godt.
Dessverre måtte vi her gå et stykke for å komme til loungen, men du verden så behagelig innsjekk. Dette konseptet burde i aller høyeste grad blitt adoptert til andre flyplasser også.
Austrian Gold Lounge
Ettersom det var søndag formiddag var det tynt befolket i loungen. Du hadde hele tre ulike å velge mellom: business, gold eller first. Jeg måtte nøye med med gold ettersom jeg ennå ikke var nådd opp til øverste nivå.
Les hele anmeldelsen av loungen her!
Med dagens andre frokost innenbords bar det av gårde mot gate. Nå som vi var så godt i gang med å nyte gullfordelene skulle vi jo ikke gå glipp av den prioriterte ombordstigningen.
Ingen prioritet
Vel fremme var det ennå noen minutter igjen. Jeg stilte meg som sedvanlig fremst. Dessverre skulle det vise seg at de droppet prioriteten helt. Hvem som helst kunne gå ombord idet de automatiske slusene lyste grønt. Akk, ja. Jeg var uansett først.
Ombord var det ikke mye nytt å melde etter forrige tur ned mot Venezia. Det å spasere forbi den lille business-kabinen med det nette forhenget og det blokkerte setet med «for your comfort» påtrykt, var uvant. Jeg skulle gjerne sittet her.
Nuvel. Sitteplassen for anledningen var et vanlig økonomiklassesete på rad 8. Konfigurasjonen var som sedvanlig 2×2. Dermed slapp du å klatre over to andre medpassasjerer dersom naturen kallet. Dessuten var jo reisefølget kjent også.
Fornemt foran forhenget
Benplassen var også like god som sist. Jeg hadde i grunnen svært lite å klage på eller rapportere om. Nå var det bare å vente på at serveringen gikk i gang.
Mens boardingen ble fullført smugkikket jeg litt foran forhenget. Her hadde en av Norges mest fornemme fruer inntatt fremste rad og fikk full oppvartning fra kabinpersonalet. Det vanket velkomstdrink så vel som jakkeservice. «Det var nå vi skulle sittet foran», sa jeg lettere oppgitt til reisefølget.
Ute strålte solen som aldri før, og vi fikk en fantastisk tur opp i skyene. Jeg sikret meg selvsagt noen gode bilder av lufthavnen i Wien.
Kjeks eller sjokolade
Etterhvert gikk serveringen i gang. Her var det heller intet nytt å spore. Du fikk velge mellom en sjokolade eller en pakke salte kjeks. Til en tur på to timer burde Austrian klart å snekre sammen noe mer. Akk, ja. Reisefølget slukket tørsten med østerriksk hvitvin. Denne var selvsagt inkludert.
Selv om maten ikke var all verden er det positivt at drikketrallen kommer igjennom kabinen to ganger. I motsetning til SAS får du ikke mulighet til å kjøpe noe, men må nøye deg med det du får servert. Her er det både fordeler og ulemper. Generøst med gratis servering, men dumt hvis du er veldig sulten eller har spesielle preferanser.
Forhåndsbestille mat
Pensjonistparet i setet foran hadde derimot forhåndsbestilt et frokostbrett. Dette minnet unektelig om business class. Det klirret godt serviset og så fristende ut. Jeg mener å huske prisen kun var 15 euro. Slett ingen upris for full bevertning i økonomiklasse. Hva skal du med business da?
Da gjenstår kun det ledige nabosetet. For meg er det alfa og omega på lengre turer, men fra Wien til Oslo klarte jeg meg fint foruten.
Turen gikk etterhvert mot slutten. Ute skimtet jeg Jessheims åkerlykke og skjønte at vi var på hjemlige trakter. Vel nede sto også en buss for å ta oss imot. En mer verdig avslutning på økonomiklasseturen skulle du lete lenge etter.
Konklusjon
Alt i alt en enkel flyreise fra A til B uten de store høydepunktene. For min del var den dedikerte innsjekken og de øvrige gullfordelene det som gjorde hele reisen. Er du statusløs vil jeg anbefale business class, men dersom du innehar et gullkort er økonomiklasse mer enn godt nok.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
