Anmeldelse av Louise Restaurant & Bar på Aker Brygge

Ship O’hoi! Leverer den gamle damen fortsatt varene? 

De siste årene har anmelderne vært nokså krasse mot Louise med middelmådige tilbakemeldinger. Jeg spiser selv ofte på Aker Brygge, men har aldri vært innom denne damen tidligere. Frem til nå har jeg kun hatt øyne for Olivia. Er det på tide med skilsmisse?

Anledningen denne søndags ettermiddagen var en invitasjon til et lystig lag. Jeg hadde altså ikke noe valg. Derfor skulle det bli spennende å se om denne affæren ble til noe mer.

Maritim stemning

Solen skinte og det var stor pågang på plassene utendørs. Spisefølget hadde alt reservert et selskapsbord inne i restauranten, så solstrålene fikk vi dessverre ikke sett noe mer til. Det gjorde ikke meg noe idet jeg ruslet inn og iakttok det spektakulære interiøret.

Jeg fikk umiddelbart følelsen av å stige ombord i et skip. Utsmykningen hadde et tydelig maritimt preg med gamle reklameplakater fra dampskipsselskapene, modellskuter, ankre og bilder av vår kjære kongefamilie. Det er sjelden jeg har opplevd et så gjennomført konsept.

Det at restauranten droppet «D/S» Louise til fordel for kun Louise ved oppussingen for noen år siden var dog noe pussig tatt konseptet forøvrig i betraktning. Nuvel. Vi var jo her for matens skyld og ikke omgivelsene.

Det reker ikke meg

Vertskapet hadde bestemt menyen. Jeg hadde med andre ord lite jeg skulle sagt. Dog var jeg spent på smakene vi hadde i vente. Jeg visste jo at det kom til å sprelle godt på tallerkenen denne gang, selv om jeg øynet et håp om noe firbent også.

Først var det klart for aperitiff. Vertskapet bød på rosévin eller hvitvin til de som måtte foretrekke dette. Deretter kom det en skål med stenovnsbrød før fatet med håndpillede atlanterhavsreker og majones tok oppmerksomheten. Vannet begynte å løpe i munnen på spisefølget. Selv inntok jeg posisjonen som tilbaketrukket landkrabbe.

Splitte mine bramseil

Det var rikelig med reker og litt av en pillejobb som sto foran spisefølget. Jeg noterte meg en umiskjennelig mming rundt bordet. De knitrende lydene av knuste skall og lystig snakk ga assosiasjoner til det blide Sørland. Nå manglet bare sjøsprøyten og de bløde konsonantene.

For noen i spisefølget tok rekelysten overhånd. Det ble glemt at en fyldig hovedrett ventet ved neste havn. Til hovedrett sto valget nemlig mellom lettrøkt lakselion fra Lerøy eller burger i brioche. Det var ingen overraskelse at flertallet havnet på sistnevnte alternativ, heriblant undertegnede. Reisen ute på de syv hav endte her for meg.

Fra vann til land

Idet burgeren meldte sin ankomst kjente jeg sulten komme snikende. Du verden for en lekker presentasjon. Friesene hvilte i en miniatyr av en frityrgryte. Den glansfulle burgeren med frisk salat pressende ut på siden slappet av på en trefjøl. Ved siden av var en skål med ketchup og majones. Jeg kunne ikke vente med å sette mesterverket til livs.

Ved siden av satt spisefølget som etter de utallige rekene hadde gått for laksen. Denne porsjonen så dog meget lett ut, noe spisefølget også presiserte da han tittet bort på den fyldige burgeren min. Kanskje like så greit når halve Norges rekefangst alt var i maven.

Burgeren smakte like fortreffelig som den så ut. Saftig, smakfull og sprø. Friesene var perfekt stekt og gikk ned på høykant. Ved min side gikk det noe tregere med laksen, selv om det gjentatte ganger ble skrytt av smaken.

Sursøt dessert

Mens stemningen var på topp begynte det så vidt å nærme seg dessert. Var det egentlig plass til noe mer, spurte vi oss selv. Vi hadde forsåvidt ikke noe valg. På menyen sto en appelsinpai i rødvinssyltede multer på sjokoladebunn. Med andre ord en sursøt drøm.

Selv foretrekker jeg søte desserter og styrer som oftest unna de syrlige. Kombinasjonen av surt og søtt til dessert er heller ikke min favoritt. Nuvel. Ned gikk det uansett. Sjokoladen og paien var smakfull. De rødvinssyltede multene sto jeg derimot elegant over.

Fortreffelig

Idet desserten var i maven begynte det å nærme seg slutten. Takk og lov. Nå hadde jeg virkelig ikke plass til mer. Selskapet ble rundet av og vi takket for en fortreffelig middag.

Servicen underveis var anonym, men profesjonell. Jeg skulle gjerne likt å høre litt mer om de rettene vi fikk servert, men ellers var leveransen god til tross for noen gafler i bakken under servering. Pluss for at alle fikk maten så å si samtidig.

Konklusjon

Alt i alt var det en smakfull og hyggelig middag på Louise. Om det blir skilsmisse fra Olivia med det første er noe uvisst, men jeg spiser her gjerne igjen ved en senere anledning.

Min stjernevurdering: 4 av 6.

Flere bilder