En liten og enkel innenrikslounge som byr på et avslappende pusterom fra terminalen.
Reisefølget og jeg hadde ikke satt av all verdens tid til loungen av den enkle grunn at den neppe kom til å være særlig minneverdig. Dette til tross, sjåføren kjørte hurtig fra hotellet og vi fikk en time å slå ihjel. Jeg var glad vi slapp å tilbringe denne timen på en benk i den kaotiske terminalen.
Cam Ranh-flyplassen var liten og tett. Loungen var plassert inne i hjørnet forbi noen lokale sjapper. Det så også ut til å være den eneste. Kanskje ikke så rart. Det var ikke akkurat stor pågang av fly innenriks.
Lite lokale
Like innenfor ble vi møtt av en hyggelige resepsjonist. Hun var på bakrommet idet vi kom, men spratt smilende frem da hun hørte døren slå igjen. Billettene ble verifisert og vi slapp inn.
Lokalet var lite, men bød på rikelig med sitteplasser. Det var nemlig kun oss og to andre familier til stede. Pussig nok var den ene av dem norske også. Verden var sannelig ikke stor.
Jeg satte fra meg bagasjen og ruslet bort til buffeten. Ved første øyekast så den fyldig ut, men ved nærmere ettersyn var det ikke noe som fristet veldig.
Tam buffet og tynt med drikke
Du hadde noen gryteretter, en nudlestasjon, pålegg, kalde fries og noen enkle pølser på utstilling. Det hverken så særlig appetittvekkende ut eller smakte noe godt. Kalde og slappe fries var en ny vri jeg ikke klarte å venne meg til.
Det fine var at det var rikelig med oppskåret frukt satt frem. Reisefølget kastet seg selvfølgelig over denne, men måtte innrømme at det hadde gjort seg med noe skikkelig mat også. Spesielt med tanke på at vi ikke fikk noe servering ombord i business class mot Ho Chi Minh City.
Når det gjaldt det flytende var utvalget hakket mer sørgelig enn maten. For den som var tørst på det alkoholholdig hadde du kun rødvin og øl tilgjengelig. Ingen bobler eller hvitvin. Kjøleskapet var derimot fylt til randen av både brus og vann.
Enkle fasiliteter
Av fasiliteter ellers lå det en rekke ferske aviser fremme i tillegg til en del magasiner. Hadde du glemt datamaskinen var det bare å slå seg ned i datakroken dersom denne var ledig. Ved vår visitt satt noen viltre asiater bak spakene og spilte. Så her var alt håp om plass ute. Wi-Fi fungerte ellers greit.
Det var også toaletter inne i loungen. Disse var ikke veldig eksklusive, men det overrasket meg stort at de hadde satt frem en skål med tannbørster. Forøvrig var det lite å melde. Det var bare å komme seg videre til gate.
Konklusjon
Alt i alt en enkel lounge med en trist buffet og tynt drikkeutvalg. Det er selvsagt mer enn godt nok for en kort innenrikstur, men ikke verdt å sette av ekstra tid for. Husk nistepakke.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
PS! Hjalp denne anmeldelsen deg? Hjelp meg litt her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Ville loungen i Ho Chi Minh City forbause meg mer? Klikk her for å lese fortsettelsen!
