Anmeldelse av Radisson Blu Atlantic i Stavanger

Gammelt og slitt, sa ryktene. Stemmer det?

Etter å ha hatt en fantastisk natt på Radisson Blu Royal i samme by skulle det bli en spennende affære å teste gode, gamle Atlantic. Jeg hadde i utgangspunktet lave forventninger.

Det var en tidlig lørdags morgen jeg la turen innom dette klassiske hotellet. Jeg hadde håpet å få tidlig innsjekk, selv om jeg skulle være ute store deler av dagen. Det så lyst ut helt til resepsjonisten kunne informere meg om at hotellet denne natten hadde vært helt fullt. Dermed var det ingen ledige rom.

Tidlig innsjekk og business class

Å få rom klokken ni en lørdag morgen hadde jeg heller ikke forventet. Jeg fikk derimot satt fra meg bagasjen og kunne dra ut på sightseeing. Så kunne jeg håpe de sparte det beste rommet til innsjekk senere på dagen.

Hotellet ligger forøvrig midt i smørøyet i Stavanger med direkte adkomst til sentrum og dets fasiliteter. Herunder da også nattelivets taxikø like utenfor. Mer sentralt er det neppe mulig å bo.

Etter en lang dag utendørs bar det av sted til innsjekking på ny. En noe røff, men hyggelig resepsjonist sjekket meg inn. Hun stusset over hvorfor jeg hadde fått oppgradert til business class-rom, men så like etter at det var på grunn av gullkortet i Club Carlson.

Storslått utsikt

Jeg tuslet nedover korridoren forbi dype skinnstoler og gullfarvet interiør for å komme til heisen. Rommet denne gang befant seg i 13. etasje med en fenomenal utsikt over byen. Det så ut til å være «business class floor». Alle rom i denne etasjen hadde nemlig navn etter bydeler i Stavanger. Jeg tok inn på «Sandal».

Ettersom mørket var begynt å senke seg, var det den storslåtte utsikten mot byen som bergtok meg først. Bedre utsyn over Stavanger sentrum skal du lete lenge etter. Dernest fikk jeg øye på en vinflaske og en velkomstgave.

Det viste seg at vinflasken var en del av minibarutvalget, men velkomstgaven var gratis. Her var det et eple, en pose med nøtter og en frisk smoothie. Dessverre lå det ikke noe kort vedlagt.

Dette var forøvrig tydelig et business class-rom. Like ved døren hang en plakat med oversikt over hva som var inkludert. Det skulle blant annet være badekåpe/tøfler, Nespresso-maskin, utvidet sortiment av toalettartikler og frokost på sengen.

Da såpen glapp

Badekåpen med tøfler lå klar på sengen. Nespresso-maskinen sto pent og pyntelig i hyllen. Men det utvidede sortimentet av badeartikler var fraværende. Her var det snarere mangel på basisvarene. Noen må ha glippet såpen, for å si det sånn.

Om ikke det å glippe såpen er ille nok, skulle jeg få meg en utfordring med å få kontakt med resepsjonen. Jeg ringte fem ganger ned uten å få svar. Alle knapper på telefonen ble utforsket. Idet jeg hadde kledd på meg for å gå ned fysisk, forsøkte jeg en siste gang, og da ble det jammen meg bingo.

Til tross for en særdeles treg responstid, kom såpen ganske fort opp på rommet. Nå var det bare å skrive på «feed my soul»-seddelen for å få frokost på sengen neste dag, ta seg en velfortjent dusj og reise inn i drømmeland.

Drømmeland

Og drømmeland var magisk denne gang. Sengen var stor, myk og veldig komfortabel. Da slo det meg at dette rommet måtte være nyoppusset til tross for den gusne farvekombinasjon i interiøret. Sengen var nemlig helt lik den jeg sov i på Royal.

Fantastisk myke og store puter, veltempererte dyner og generelt alt lagt til rette for en god natt. Nå var det bare å glede seg til frokost. Denne var bestilt til klokken ti. Lite er så herlig som å slippe å stresse ned før frokostbuffeten stenger.

Skuffende frokost

Dessverre viste det seg at frokosten ikke var all verden. Jeg hadde notert ned ønske om egg og bacon, men det var bare kald mat å spore. Endog var ikke all maten som sto opplyst på lappen med. Rett og slett en stusslig frokost med brødskiver og pålegg. Nei, jeg måtte ned i buffeten allikevel i håp om å finne noe varmmat.

Ettersom det nærmet seg stengetid i frokostsalen var det relativt folksomt. I buffeten var det derimot motsatt: tomt. Maken til tynt utvalg av mat har jeg ikke sett på lenge. Her var det kun det aller mest nødvendige, og egg/bacon var ikke å finne. Dette var buffetversjonen av frokosten på sengen.

Konklusjon

Til tross for en veldig tynn frokost og noen glemsler på rommet, var jeg positivt overrasket over hotellet. Det var ikke så slitt og brukt som jeg hadde fryktet. Men skal jeg velge hotell i Stavanger igjen, vil jeg utvilsom heller gå for Radisson Blu Royal.

Min stjernevurdering: 4 av 6.