Kunne loungen sprite opp den ellers så triste stemningen?
På transitt fra Stockholm hadde reisefølget og jeg en drøy time å slå ihjel på Domodedovo-flyplassen i Moskva før flyet gikk videre mot Singapore. Jeg var meget spent på fasilitetene ettersom servicen hittil hadde vært på ekte russisk vis: trist.
Etter uhemmet stempling, flyvende papirer og unødvendige sikkerhetskontroller kun for å sysselsette russere, bar det av gårde mot loungen. Vi fulgte skiltene i håp om å finne frem. Det første vi møtte var en SWISS-lounge. Ja, ja, tenkte jeg, her har vi jo adgang og kan gå inn.
Ingen adgang
Som gullmedlemmer i Star Alliance er det jo en kjent sak at du kan besøke loungene til flyselskapene i alliansen såfremt du flyr med et av medlemmene, i dette tilfellet Singapore Airlines. Det skulle vise seg å være en misforståelse, ihvertfall på russisk jord.
I resepsjonen på SWISS-loungen satt en nærmest ikke-engelsktalende som ikke forsto noen ting da vi viste frem billetten. Etterhvert kom det noe mumling ut og en hånd pekte mot døren. Javel? Jeg fattet raskt mistanke om at vi burde forlate lokalet brennkvikt.
Vi ruslet dermed videre. Denne gangen mot skiltet som sa «airport business lounge». Etter noe frem og tilbake fant vi omsider loungen inn en gang mellom to restauranter. Ikke særlig synlig, men frem kom vi.
Felleslounge
På tavlen utenfor døren stå det en liste over flyselskaper som hadde adgang. Blant en rekke mer eller mindre selskaper sto også Singapore Airlines nevnt. Pussig at disse ikke deler lounge med noen i Lufthansa-gruppen. Nuvel. Vi gikk inn og leverte fra oss det ihjelstemplede kortet som viste at vi hadde adgang.
Denne gangen kunne jeg skimte et aldri så lite smil og en vennlig tilnærmelse fra resepsjonisten. Spent som jeg var ruslet jeg videre inn for å utforske fasilitetene. Førsteinntrykket var at det var godt med plass. Det var dessuten heller ikke mange gjester som var kommet.
Loungen så i og for seg helt grei ut. Sitteplassene minnet mer om havemøbler enn de eksklusive skinnstolene du forventer. Det var dessuten få som var knyttet til strømuttak. Lite gjennomtenkt i 2017. Forøvrig hadde du et barnerom og et datarom til rådighet i tillegg til toalettfasiliteter med garderobe.
Greit med mat og drikke
Buffeten var også helt grei. Utvalget var nokså fyldig med alt fra enkle salater og varme retter til svulstige kaker og snacks. Akkurat kaker var det mer enn nok av. For meg fristet det lite med mat med tanke på at jeg ennå hadde en ti timer flytur igjen, hvor en treretter og frokost sto på menyen.
Av drikke var det et greit utvalg av mineralvann. Heldigvis var det tappet på bokser og ikke dispenser. Det betød at du kunne snike med deg en ut dersom tørsten skulle melde seg på et senere tidspunkt. Av sterkere saker så jeg ingenting, men det var meget mulig de hadde lurt unna noe vodka i et eller annet skap.
Lite spektakulært
Av underholdning var det både aviser og magasiner tilgjengelig i tillegg til gratis Wi-Fi. Utsikten var rett mot en byggeplass og ikke særlig spektakulær.
På høyttaleranlegget kom det informasjon om at det nærmet seg boarding for Singapore Airlines. Praktisk, tenkte jeg, mens vi pakket sammen sakene og ruslet ned til gaten.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei lounge som hverken skuffer eller overrasker. Det er nok derimot ikke her jeg ville tilbrakt mer enn nødvendig med tid.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
Hvor går turen videre?
Les den fyldige reportasjen fra Singapore Airlines’ legendariske business class her.
