Hytte direkte ved stranden i et privat øyparadis. Hva mer kunne jeg ønske meg?
Maldivene er kjent som en destinasjon for spesielle anledninger, og det er kanskje ikke så rart med tanke på prisnivået. Jeg ville derimot sjekke om det var mulig å ta seg en langweekend like før høysesongen slo inn for fullt.
I researchprosessen undersøkte jeg en rekke hoteller, men sirklet meg etterhvert inn mot Marriott-porteføljen. Overraskende nok var det ikke mye å velge i. Det var kun fem hoteller i sin helhet på Maldivene: St. Regis, W, Sheraton, The Westin og Sheraton. Prisnivået var hinsides, og det var godt gjort å finne noe under 5 000 kroner natten.
Høyt prisnivå
Det er ikke bare hotellprisen du må ta hensyn til når du legger turen til Maldivene. Transporten til og fra flyplassen i Malé måtte også tas med i beregningen. Skulle du ta sjøfly til hotellet måtte du ut med rundt 4 000 ekstra per person. Jeg prøvde derfor å finne noe i båtavstand til hotellet og traff blink med Sheraton.
Etter en behagelig reise med Qatar Airways fra Oslo via Doha var reisefølget og jeg mer enn klar for å sette kursen mot paradis. Vi hadde fått beskjed om å se etter en med Sheraton-skilt idet vi kom ut, men fant ingen. Vi måtte etterhvert spørre representanten for W Hotels som henviste oss til riktig skranke.
Båt mot hotellet
Det var et mylder av skranker og mennesker i ankomsthallen. Dette var jo tross alt den viktigste inngangsporten til øyriket. Vår Sheraton-mann var alt i gang med å hjelpe noen andre gjester som skulle med samme båt, og vi fikk vite at vi ventet på ytterligere en. Bagasjen ble dog tatt hånd om mens vi ventet.
Med alle gjester på plass var det klart for å gå ombord i båten. Vi fikk utdelt redningsvester og slo oss ned. Det var ingen ekstravagant yacht vi satt i, men vi fikk allikevel utdelt vannflasker og ble ønsket velkommen. Turen mot hotellet tok knappe ti minutter og gikk i et rasende tempo.
Varm og oppgradert velkomst
Idet vi la til kai sto resepsjonistene og pikkoloene på rekke og vinket oss velkommen. Femstjernersinntrykket var til å ta og føle på. Nå var jeg mer enn spent på om vi var blitt skjenket en oppgradering. På forhånd hadde jeg nemlig lagt inn en forespørsel om å benytte meg av min Suite Night Award. Det vil si forhåndsvarslet oppgradering.
Saken var dog den at jeg hadde fått avslag og måtte vente til ankomst. Som platinummedlem har jeg uansett krav på oppgradering ved tilgjengelighet, og var meget spent på resultatet. Tidligere reisendes erfaringer tydet på at vi kunne vente oss en privat hytte ved stranden. Dessverre ingen bungalow på vannet, men neimen ikke langt ifra.
Vel inne i mottagelsesområdet fikk vi utdelt kjølige kluter og tre friske og fruktige velkomstdrinker. Ikke alle var like gode, men det gikk ned. Vi satt i en liten sofagruppe mens vi ventet på at resepsjonisten skulle ferdigstille papirarbeidet.
Rikt tilbud
Mens jeg signerte informerte han om tilbudet på øya. Her var det flere restauranter å velge i i tillegg til aktivitetssoner, strender, spa, gym og basseng. Alt var drevet av Sheraton. Dette gjorde naturlig nok at vi befant oss i en monopolsituasjon med tilsvarende priser.
Jeg dristet meg til å spørre om prisen på halv- og fullpensjon. Dette var henholdsvis 60 og 90 dollar per person per dag før skatt. I og for seg ingen upris, men veldig lite fleksibelt. Det innebar nemlig buffet til alle måltider, og resepsjonisten frarådet oss å velge dette da det kunne bli litt kjedelig i lengden. Et velmenende råd.
Nedlagt Club Lounge
Like før jeg overtok nøkkelkortene og skulle til å reise meg spurte jeg om Club Lounge. Jeg visste at denne, til stor oppstandelse fra andre Marriott Bonvoy-medlemmer, var lagt ned i 2018 i forbindelse med Marriott-kjedens oppkjøp av Sheraton, men jeg hadde håpet at de hadde noen alternativer for lojale medlemmer. Det hadde de ikke.
Jeg tok med meg kartet over øya, nøkkelkortene og håndbagasjen og slo følge med resepsjonisten. Vi ble nå ført mot en liten golfbil som skulle kjøre oss til hytten. Jeg var meget spent.
Privat hytte på stranden
Det tok ikke lenge før vi var fremme. Inne i en frodig have var det plassert en rekke små hytter, men det var kun én som lå på stranden. Denne hadde vi fått. Mens sjåføren låste oss inn og utbroderte om fasilitetene lot jeg meg begeistre av utsikten. Dette var jo bedre enn en bungalow, utbrøt jeg idet han hadde forlatt hytten.
Selv om hytten kun besto av ett værelse føltes det som en suite. Den var nemlig meget romslig og besto av en stor dobbeltseng, sofa med bord, spisebord, kaffemaskin, fjernsyn, minibar og rikelig med skapplass. Det hele minnet meg litt om Ritz-Carlton Bali.
Vi hadde privat markterrasse med direkte utgang til stranden. Det lå ingen hytter foran oss, så dette var nærmest som en bungalow i vannet. Vi hadde solsenger og stoler like utenfor. Det var askebeger med Sheraton-fyrstikker på terrassen og rom for å kose seg dersom man var glad i en blås. Jeg derimot blåste i det og fortsatte å utforske værelset.
Tynn minibar og velkomstgave
Idet jeg skulle åpne minibaren for å sjekke utvalget banket det på døren. Velkomstgaven var ankommet. Dette var ikke all verden. Et lite fat med to sjokoladekaker og noe annet søtt. Ingen kort eller vin.
Ja, ja. Jeg fortsatte å utforske minibaren. Denne var nokså tynn til femstjerners å være. Du hadde brennevin i hyllen over og på kjøl en liten champagneflaske til den nette sum av 110 dollar. Brusen kostet forøvrig 8 dollar. Alle priser var i amerikanske dollar, så de høye prisene ble ekstra lite hyggelige med dette i bakhodet.
Av fasiliteter ellers var hytten utstyrt med badekåpe og tøfler av den tradisjonelle Sheraton-sorten samt en strandbag med strandhåndklær. Det bugnet videre ikke akkurat av amenities.
Badet – hyttens høydepunkt
Badet var på mange måter hyttens store høydepunkt. Dette var et av de romsligste og lekreste jeg hadde bodd på med unntak av Hotel Bel-Air i Los Angeles. Det var nemlig en kombinasjon av innendørs- og utendørs fasiliteter. Dusjen lå i en liten have under åpen himmels mens badekaret lå inne under tak.
Toalettet var avskjermet i et lite rom mens servanten sto inntil veggen midt i badet. Jeg savnet dog en ekstra servant. Noe annet jeg også savnet var toalettsaker. Her hadde du kun de tradisjonelle Sheraton-såpene og badesalt med skrubb tilgjengelig. Tannbørster, barbersett og kam måtte du etterspørre, sto det. Det var visstnok for å redusere bruken av engangsplast. Dem om det, gryntet jeg.
Basseng og syden
Hytten var så hyggelig at det var vanskelig å tilbringe mye tid utenfor, og det var det i grunnen heller ikke særlig behov med unntak av når det kom til bespisning. Temperaturen i havet utenfor var nemlig helt eksemplarisk, og å finne på å bade i et klorbasseng ville vært helt meningsløst.
Basseng hadde de dog installert i nærheten av restaurantområdet. Her var det kunstige vannfall og solsenger på rekke og rad i skikkelig sydenhotellstil. Du hadde også en iskremkiosk, et spillområde og en souvenirbutikk i umiddelbar nærhet. Vel å merke drevet av Sheraton, så her var det ikke akkurat mange røverkjøp å gjøre.
Botantisk have og gym
Hotellet var forøvrig utstyrt med en rekke hyggelige områder og severdigheter. Blant annet botanisk have, honeymoon-park, husker, haimating og fotovennlige rammer. Å tusle rundt på øya kunne derfor gi mange positive overraskelser.
Du hadde også en gym og tennisbane tilgjengelig. Reisefølget la ned veto mot trening, men jeg snek meg innom for å sjekke fasilitetene. Gymmen var kjølig, lys og velutstyrt. Her var det utvilsomt mulig å få til en økt og lette litt på den dårlige samvittigheten dersom matinntaket skulle bli for høyt. Jeg savnet dog vannflasker.
Mange restauranter
Når det gjaldt bespisning hadde du hele syv spisesteder å velge mellom: buffetrestauranten Feast (som også hadde frokosten), Sea Salt (fisk), Masala Hut (indisk), Baan Thai (thai), ChopstiX (asiatisk), Kakuni Hut (meksikansk) og Anchorage Bar (alt mulig). Reisefølget og jeg testet Feast til frokost, Baan Thai til middag og Anchorage ellers.
Frokosten var inkludert for alle gjester og besto av en innholdsrik buffet med mat for enhver internasjonal gane. Det var nemlig både en asiatisk og indisk stasjon i tillegg til den vestlige og velkjente delen.
Bacon til frokost
Det overrasket meg stort at de bød på svinekjøtt. Maldivene er som kjent et muslimsk land, men her hadde de gjort unntak for de internasjonale gjestene. Annenhver dag fikk du nemlig fantastisk svinebacon. Ellers lå det skinke fremme til forlystelse hele tiden. Storfebaconet var derimot ikke mye å skryte av, så det ble en nedtur når grisen var borte.
Forøvrig var det rikelig med bakst og en grei fruktstasjon. Jeg savnet i grunnen et rikere utvalg av tropiske frukter som på Bali, men overlevde fint på ananas, kiwi, epler og jackfruit. Derimot var utvalget av ferskpressede juicer upåklagelig. Du hadde et dedikert kjøleskap med med smakfulle juicer av eple, appelsin, ananas, mango og flere smoothier.
Av varmmat var det et solid utvalg. Kokkene sto fremme i buffeten og tilberedte alt fra indiske pannekaker til tradisjonelle omeletter. Vafler, stekte poteter, sopp og eksotiske middagsretter. Det manglet ikke noe. De hadde endog fått plass til en lokal, maldivisk buffet med mat jeg ikke hadde smakt før.
God service og enkel room service
Servicen var i tillegg vennlig og hjelpsom. Jeg fant intet å utsette på frokostbuffeten med unntak av at jeg syntes at de kunne hatt svinebaconet fremme hver dag. Det var deilig å våkne og kunne glede seg til frokost.
Til lunch testet jeg en burger på room service i hytten. Denne var raskt på plass, men ingen stor opplevelse. Smaken var kjedelig og kjøttet tørt. Prisen beveget seg i tillegg opp mot 350 kroner, så det ble med den ene gangen. Om ikke annet nøt jeg måltidet til en fantastisk utsikt fra den private terrassen.
Smakfull asiatisk
Til middag testet reisefølget og jeg den thai-inspirerte restauranten Baan Thai. Maten her var upåklagelig og servicen likeså. Du måtte reservere bord, men det var åpenbart ikke noe problem. Lokalet var lite og hyggelig med langt mellom bordene.
Jeg bestilte noe woket svinekjøtt mens spisefølget gikk for woket biff. Det hele var tradisjonelt asiatisk på smak og en fryd for ganen. Det eneste jeg bet meg merke i var at biffen var omgjort til kjøttdeig. Dette hadde jeg aldri sett før. Men ned gikk det, selv om det kanskje var i overkant sprekt å be om «medium sterkt».
Ekte pizzaovn
De øvrige varmmåltidene nøt vi i Anchorage Bar med utendørs servering. Her hadde de ekte pizzaovn og derfor himmelsk pizza. Jeg ba om en spesialvariant med salami som jeg nøt ved flere anledninger. Reisefølget falt for en innbakt kyllingrett og clubsandwich. Noe tørt, fikk jeg høre, men det så ikke ut til å bry følget særlig. Ned gikk det uansett.
Sheraton Maldives var et veldrevet resort med alt tenkelig av fasiliteter til stede. Du merket ikke noe til at du befant deg på en isolert øy bortsett fra prisene. De ansatte smilte og hilste ved ethvert treff og gjorde det de kunne for å skape minnerike opplevelser.
Det lille ekstra
Reisefølget, som feiret fødselsdag under oppholdet, fikk også en hyggelig overraskelse i form av en sjokoladekake og en flaske vin i tillegg til blomster på sengen. De var profesjonelle i å feire spesielle begivenheter. Kanskje ikke så rart.
Jeg hadde planlagt å teste noen aktiviteter som dykking, seiling, jetski eller surfing, men endte opp med å bade og sole meg i stedet. Men mulighetene var uendelige. Å kjede seg var et fremmedord.
Relax-avdeling før avreise
Det var derfor vemodig å skulle dra fra dette paradiset. Men også i denne prosessen var det meste tenkt nøye igjennom. Jeg fikk sen utsjekk klokken 16 som platinummedlem og vi kunne la bagasjen stå på værelset mens vi forflyttet oss til relax-avdelingen i påvente av å bli kjørt til bryggen.
Relax-avdelingen bød på vannflasker, lett snacks, hvilestoler og to fullverdige bad. Et godt alternativ for de som ville utnytte hele den siste dagen før avreise dersom de ikke var så heldige å få sen utsjekk. Lokalet minnet forøvrig om en noe tynn lounge. Kanskje var det her den lå før de la den ned?
Etter en liten time her ble vi fraktet mot bryggen og ombord i båten til lufthavnen. Overgangen til det virkelige liv skulle bli hard.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt opphold i fantastiske omgivelser. Romslig og privat hytte direkte ved stranden var et godt alternativ til bungalow på vannet. Ingen Club Lounge og høye priser til tross, hit vil jeg tilbake!
Min stjernevurdering: 5+ av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Selv om paradiset tok slutt fortsatte reisen. Bli med inn i den eneste loungen på lufthavnen i Malé. Klikk her!
