Anmeldelse av SAS Lounge i Chicago

Liten, trang og upersonlig, men greit med mat og drikke. 

Det mange kanskje ikke er klar over er at SAS ikke bare har har egne lounger i Skandinavia, men også ute i verden. Jeg har blant annet tidligere besøkt utgavene i New York og Paris. Disse bød dog ikke på noen store opplevelser og jeg så frem til å teste den splitter nye i Chicago.

Ryktene skal ha det til at den gamle SAS-loungen i Chicago sårt trengte en overhaling. Jeg får vel si så meget som at jeg var heldig som slapp å oppleve denne og heller kunne spasere rett inn i den funklende nye. Forventningene var dog ikke av de høyeste.

Andre planer

Tidligere på dagen hadde jeg vært loungeløs med American Airlines First Class, og hadde i tillegg en meget tidlig ankomst. Dermed lå det til rette for en god del timer med lounge før jeg satte kursen hjemover igjen.

Chicago O’Hare er en enorm flyplass med fem terminaler. Planen min var i utgangspunktet å teste den sagnomsuste førsteklasseloungen United Polaris, men jeg innså at det var et håpløst prosjekt når SAS fløy fra en annen terminal. Ikke tale om at jeg skulle la TSA klå på meg to ganger.

Dermed ble det til at jeg fikk tre saftige timer å slå ihjel hos SAS. Heldig som jeg var kom jeg som førstemann inn i loungen og kunne se meg litt rundt uten at skeptiske forretningsmenn glodde mistenkelig på meg. Dessverre viste det seg at det ikke var mye å se.

Blåkopi

I resepsjonen ble jeg møtt av en hyggelig skaninavisktalende person. Deilig å kunne snakke morsmålet sitt igjen. Her hadde de heldigvis ikke kommet i gang med automatiske sluser — til tross for at loungen var splitter ny.

Designen var forøvrig en blåkopi av loungene i Oslo og Stockholm. Du hadde de velkjente pinnekrakkene fra den gamle innenriksloungen iblandet noen enkle stoffstoler. Her var det derimot ingen sofaer eller dypere lenestoler for oss som hadde mange timer å slå ihjel.

Tynt med plasser

Innerst i kroken sto det en ensom datamaskin og et fjernsyn som spydde ut lyd, men utrolig nok ingen sofa rundt. Det var trangt. Her ville ikke jeg ha sittet for å si det sånn. Ellers var det tynt med private plasser og jeg slet med å finne meg en passende.

Jeg endte meg å slå meg ned ved vinduet for å beskue flyene som tok av og lettet. Stolene sto så tett inntil hverandre at jeg alt nå gruet meg til det begynte å fylles opp. Jeg måtte strekke på bena så mye jeg kunne.

Salatbar og øl på glass

Etter omsider å ha funnet meg en plass ruslet jeg bort til buffeten for å se om jeg fant noe å bite i. Det var forsvinnende lite mat utover salatbar, suppe og snacks. I grunnen minnet det om en utvidet variant av den nye innenriksloungen. Jeg savnet skikkelig varmmat.

Av drikke hadde du det tradisjonelle utvalget av øl, vin og brennevin. Til forandring kom mineralvannet på boks og ikke dispenser denne gang. Det var også en rekke øltyper på glass. Herlig. Da var det mulig å lure med seg en boks eller to ut i terminalen også.

Fin utsikt og godt Wi-Fi

Jeg slo meg ned og nøt solnedgangen mens jeg knasket på noen salatblader. Det var lite å utsette på utsikten. Lokalene var lyse og fine til tross for at de var altfor små. Her hadde det sannelig gjort seg med en utendørs terrasse som i Los Angeles.

Jeg koblet meg opp på Wi-Fi-en og fikk booket meg noen nye turer. Nettet var overraskende brukbart og jeg fikk gjort unna en rekke bestillinger. Av underholdning forøvrig hadde du noen skandinaviske magasiner. Avisene var selvsagt forduftet.

Endelig varmmat

Etterhvert som timene gikk begynte det å fylles opp. På buffeten kom det utrolig nok varmmat også. Rettere sagt en deilig lasagne. Maven skrek etter noe annet enn salatblader og jeg gjøv løs på godsakene.

Omsider nærmet det seg ombordstigning og jeg ruslet av gårde. Tre stive timer var mer enn nok i denne lille bulen, kjente jeg. Nå skulle det bli godt å forflytte seg over i en stressless.

Konklusjon

Alt i alt en helt ordinær SAS-lounge uten de store høydepunktene. Den var trangt om plassen og ingen avslappende godstoler, men mat- og drikke utvalget var greit. Jeg ville ikke kommet tre timer før igjen for å si det sånn.

Min stjernevurdering: 4- av 6.

Flere bilder

Stressless i skyene

Ble turen hjemover i business class så behagelig som jeg hadde tenkt meg? Les fortsettelsen her!