Forbeholdt de rikeste av de rike. Hvordan havnet jeg her?
Vanligvis pleier jeg å få en oppgradering eller to når jeg farter jorden rundt. Det finnes derimot suiter som er for eksklusive for slike generøse gester. De må altså bookes til full pris om du skal få oppleve dem.
Det er ingen hemmelighet at Ritz-Carlton har en god del gjester med tykk lommebok. Dermed må det også være et rikt utvalg av suiter som fanger deres interesse. Jeg var så heldig at at fikk en omvisning på samtlige av hotellets største suiter, vel å merke de som ikke var opptatt. Det var nemlig høysesong og nokså fullt.
Sky Villa med privat basseng
Jeg hadde gjort avtale med hotellets meget hyggelige PR-mann som gladelig viste meg rundt. Først ut gikk turen til hans favorittsuite, som senere også skulle vise seg å bli min. Dette var en Sky Villa med privat basseng beliggende i toppetasjen med utsikt mot havet.
Idet vi kom inn døren ble jeg blåst av banen av den storslåtte utsikten og den lyse romfølelsen. Interiøret var jungelpreget og balinesisk som ellers på hotellet, men det var åpne flater overalt. Endog på badet.
Suiten var på hele 160 kvadratmeter med ett soveværelse. Du kunne også øke til to og bo på 241 kvadratmeter. Størrelsen til tross, det var den store balkongen med eget evighetsbasseng som var juvelen i kronen her.
Badet var åpent med både badekar og dusj. I tilknytning hadde du et walk-in closet. Vinduene gikk fra gulv til tak og gjorde at du lett kunne bli værende her resten av dagen.
Presidentsuite på 678 kvm.
Begeistret ruslet vi videre til neste begivenhet: Ritz-Carlton Oceanfront Villa. Med andre ord presidentsuiten. Inngangsdøren her var storslagen og levnet ingen tvil om hvor vi befant oss.
Innenfor ble vi bergtatt av en enorm stue med direkte utsyn til privat have og stort basseng. Suiten besto av hele tre soveværelser og hadde alt av tenkelige fasiliteter fordelt på spinnville 678 kvadratmeter.
Juvelen i kronen var den enorme dobbeltsengen. Aldri i mitt liv hadde jeg sett en så stor seng. Det måtte ihvertfall være fire kingsize-senger slått sammen til én. Og det verste av alt var at du sov i en dobbeltdyne like stor som sengen. Så fryktelig tungt å flytte rundt i, tenkte jeg.
Det var flere bad, men det var kanskje badekaret på hovedbadet som vekket størst oppmerksomhet. Dette var nemlig gravet ned i gulvet og lignet et boblebad. Du hadde avslappende utsikt mot den private haven og kunne enkelt nyte en fredelig stund her.
På veggene rundt omkring i suiten hang eksklusiv og original kunst. Du hadde også et eget sminkerom, privat spa-avdeling, stor spisestue og TV-krok. Det manglet ikke på noe. Dette var utvilsomt et hotell i hotellet. Verdt å merke var at du også hadde en privat butler tilgjengelig.
Til tross for at jeg aldri i mitt liv tidligere hadde opplevd noe så ekstravagant, fikk jeg følelsen av det var så stort at det ble upersonlig. Omviseren var helt enig. Det var ikke akkurat hjemmekoselig. Ihvertfall ikke for oss som ikke bor sånn til vanlig.
Pavilion Suite med badet utendørs
Nuvel. Vi fortsatte mot de mer normale suitene – disse du faktisk kan oppgradere til eller har råd til å kjøpe. Her hadde du ikke privat basseng, men fikk illusjonen av det ettersom du hadde det like utenfor balkongdøren. Dette delte du altså med gjestene i suitene ved siden av.
Det unike med Pavilion Suite var badekaret. Dette var nemlig plassert utendørs like ved bassenget. Her kunne du gå inn i et privat avlukke og slappe av. Et mer Instagram-vennlig badekar skulle du lete lenge etter.
Ulempen var at dette faktisk var badet. Du måtte dusje og bade utendørs. Jeg vil neppe tro det var noe problem med tanke på klimaet på Bali. Suiten var forøvrig på generøse 110 kvadratmeter. Med andre ord nok av plass.
Cliff Villa uten innsyn
Omvisningen nærmet seg slutten. Nå gjensto bare Cliff Villa. Disse lå nærmest på baksiden av hotellet så langt fra stranden som det var mulig å komme. Dette var i praksis egne hus og minnet lite om hotell.
Som navnet tilsa lå de på en klippe med utsikt mot hele hotellet. De var avskjermet fra resten og dermed særdeles privat. Årsaken, fikk jeg forklart, var at konservative muslimer ikke ønsker at andre skal se dem bade. Dermed forlangte de eget basseng fritt for innsyn fra andre enn familien.
Disse husene varierte fra 300 til 600 kvadratmeter og var dermed forbeholdt rike sjeiker. De var omringet av hekker og i grunnen ganske avsidesliggende. Badet var derimot meget åpent og luftig. Mon tro hvordan det skulle gå å bade i Evas drakt her.
Aldri et nei
På vei tilbake mot lobbyen fortalte omviseren om Ritz-Carltons motto om at det ikke finnes noe nei. Han eksemplifiserte med en rik indisk familie som hadde leiet hele hotellet og krevet å få levende elefanter til festen. Dette ble levert. Prislappen fikk jeg ikke vite, men det var trolig snakk om flere titalls millioner.
Omvisningen rundet med dette av. Jeg var i ekstase over de morsomme historiene jeg hadde hørt og de ekstravagante suitene jeg hadde sett. Jeg slo fast at jeg neste år skulle tilbake, og da bo i en Sky Villa.
Konklusjon
Både omvisningen og suitene var i en klasse for seg. En uforglemmelig og inspirerende opplevelse. Det var ingen tvil. Dette ga mersmak.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
Video
Flere bilder fra Sky Villa
Flere bilder fra presidentsuiten
Flere bilder
