Ypperste luksus med direkte adkomst til stranden, men det kostet. Var det verdt det?
Helt siden forrige tur til Miami hadde reisefølget og jeg snakket om at vi nå skulle velge et hotell ved stranden fremfor inne i byen. Men da ikke noe hvilket som helst. Vi måtte gå for det beste.
Jeg med min forkjærlighet for Ritz-Carlton hadde helst sett at det legendariske hotellet på South Beach var åpent for booking, men måtte skuffet innse at orkanen Irma hadde rasert det alt på sin ferd høsten før. De hadde ikke rukket å bygge det opp igjen.
Ettersom Marriott-kjeden har en rekke andre hoteller på Miami Beach var det trolig lenge til de skulle gjenåpne Ritz-Carlton. Dermed ble det «boutique-hotellet» EDITION i stedet. Forøvrig et Forbes firestjerners hotell. Det vil si nest best innen femstjernersgenren. Eller to Michelin-stjerner hvis du sammenligner rangeringen med restauranter.
Ordinær entré
Etter en nokså stusslig natt på flyplasshotellet gledet vi oss stort til å hoppe i drosjen og sette kursen mot EDITION. Det var jo nå den virkelige fortsettelsen på turen i første klasse begynte. Forventningene var høye.
Entreen var i og for seg ganske ordinær. Det spratt noen pikkoloer frem da de registrerte bilen og fikk således tatt hånd om bagasjen. Dessverre vanket det ingen personlig hilsen med navn kjent fra Ritz-Carlton. Vi spaserte uansett inn i den marmorbefengte lobbyen.
Skranken var særdeles tydelig og det sto tre personer klare til å sjekke oss inn. Jeg traff visstnok på en ganske så fersk resepsjonist som fikk veiledning fra en annen. Det spøkte for eventuell oppgradering. Men idet jeg sa navnet mitt lyste den mer erfarne resepsjonisten opp, rakte ut hånden og presenterte seg ved navn.
Jeg fikk hans visittkort og smalltalken gikk sin vante gang. Dessverre ble det så mye slarv at den mindre erfarne resepsjonisten rakk å sjekke oss inn uten å skjenke oss en oppgradering, enda jeg spurte. Akk, ja. Ren og skjær uflaks. Nå skal det dog nevnes at visse suiter og rom var unntatt oppgradering selv for platinumkortinnehavere.
Deluxe City View
Nå skal det nevnes at jeg hadde booket et ganske ok værelse uansett. Et såkalt Deluxe City View Room på generøse 60 kvadratmeter. Det var bare utsikten jeg egentlig ville oppgradere oss vekk fra. Det hadde vært herlig å se havet. Nuvel.
Vi ble fulgt til heisen og fikk all tenkelig informasjon om hotellet på veien. Så langt, så bra. Jeg håpet denne ekstraservicen ville vare oppholdet ut. Vi skulle tross alt være her en liten uke.
Værelset lå i toppetasjen. Det var akkurat som bestilt og forventet. Det skuffet meg dog at vi hadde fått et connection-rom. Til tross for at vi hadde drøyet med å sjekke inn i håp om å få et godt rom ble det altså dette. Det var heller ingen velkomstgave å finne. Den nye resepsjonisten hadde altså bare tildelt oss det første og beste ledige værelset.
Hvitt og romslig
Det var forsåvidt lite å klage på. Værelset var lyst og romslig med en stor kingsize og sofa. Det minnet i grunnen veldig om en juniorsuite.
Til tross for den grå utsikten løftet vegg-til-vegg-vinduene opplevelsen betraktelig. Når alt interiør i tillegg var hvitt ble romfølelsen fenomenal. Her skulle det gå an å kose seg. Det eneste jeg savnet var kanskje en balkong å slappe av på.
Av fasiliteter forøvrig hadde du en velfylt minibar med både vått og tørt, lydanlegg du kunne koble iPhonen til og et særdeles romslig bad. Prisene i minibaren var forøvrig avskrekkende nok til å holde seg unna, skjønt den bød på en rekke fristelser.
Storslått bad, men manglende badeartikler
En tredje ting som bekreftet min mistanke om at værelset var blitt tildelt i siste liten var at det ikke var tilrettelagt for det antallet personer som bodde her. Det manglet nemlig både badekåpe og tøfler. Håndklær var det derimot mer enn nok av, men det var vel på grunn av det generøse konseptet forøvrig.
Badet var ellers værelsets høydepunkt. Her hadde du to servanter, dusj, badekar og toalett i eget avlukke. Det eneste jeg savnet var flere badeartikler. Utover de tradisjonelle såpene fikk du hverken tannbørste, barbersaker, kam eller lignende som hører med i denne klassen hoteller.
Jeg tok meg dog friheten til å etterspørre flere badeartikler via Marriott-appen, og det kom i en pose på døren. Pussig nok var det ikke med EDITION-merket på. Det virket mer som at stuepiken hadde stukket innom super’n og handlet inn til formålet. Jeg klaget dog ikke.
Utsøkt velkomstgave
Litt senere på innsjekksdagen kom også velkomstgaven. Denne var usedvanlig forseggjort og lekker. Her var vi blitt påspandert en flaske sprudlevann i tillegg til et lite tapasfat. Kortet var signert conciergen som samtidig reklamerte for sine behjelpelige tjenester. Hyggelig!
Etter behørig å ha utforsket værelset var det på tide å bli kjent med hotellet ellers også. Du hadde tre forskjellige spisesteder å velge mellom: lobbyrestauranten MARKET, fine dining-varianten Matador Room og poolbaren.
Reisefølget og jeg stiftet kun bekjentskap med MARKET og poolbaren. Matador Room sløyfet vi denne gangen. Det var også i MARKET frokosten ble servert. Eller rettere sagt: her vi bestilte frokost, for det var nemlig ikke inkludert i romprisen. Skulle du inkludere dette ville prisen øke med 150 dollar per natt, og du får kjøpt mye frokost for de pengene.
Frokost à la carte
Frokosten var forøvrig à la carte fem dager i uken. Kun i helgene kunne du velge buffet. Det var i og for seg greit. Både reisefølget og jeg fant våre favoritter.
For min del ble det kanskje i overkant mange dager med pannekaker, likefullt hos reisefølget som gikk for den legendariske og fyldige «market breakfasten» bestående av egg, bacon, poteter og toast. Det lå mer og mer igjen på tallerkenen etterhvert som dagene gikk.
Forøvrig ble både yogurt og frittata testet. Til tross for at det ble noe ensformig i lengden med de samme rettene var reisefølget og jeg skjønt enige om at à la carte var tingen. For det første måtte du begrense inntaket og for det andre slapp du å lesse på tallerkenen med mer enn du klarte å spise opp. Bra for deg, bra for miljøet.
Variasjon med buffet
Den siste dagen gikk vi derimot for buffeten, og måtte innrømme at det var et gledelig gjensyn. Fra å betale syv dollar for tre baconskiver kunne jeg nå plukke så mange jeg hadde lyst på ubegrenset. Prisen var dog noe stiv. 33 dollar før skatter og tips var ikke akkurat gratis.
Buffeten var heller ikke all verdens stor, men til gjengjeld usedvanlig lekker. Du hadde et utvalg av fersk bakst, frukt, bær, pålegg og varmretter. Inspirasjonen var fra à la carte-menyen, så her var du mulig å smake på alt.
Reisefølget var over seg av begeistring for endelig å kunne sette til livs røkt laks. Nu var himmelen farlig nær, spøkte jeg, og det var sannelig ikke langt ifra.
Vennlig service
Det unike med Market foruten god mat var servicen. Alltid like observant og imøtekommende. Til tross for ganske nedkjølte lokaler varmet de vennlige smilene opp. Her følte du deg virkelig velkommen på en sofistikert måte.
Av mat ellers fortærte vi flere middager i Market i tillegg til å teste room service. Du kan lese hele anmeldelsen av middagen i Market her.
Room service og poolbar
I kontrast til restaurantopplevelsen var roomservicen ikke mye å rope hurra for. Tomatpuré-dynket pasta og likblek pizza. Dette skulle visstnok komme fra Market, men jeg mistenkte at det var laget på forhånd og forberedt kjapt ettersom vi bestilte såpass sent.
Til lunch gikk vi for den enkle varianten i poolbaren ved bassenget. Her bød menyen på lette salater, sandwicher og selvsagt burger. Vi testet det meste og kunne slå fast at det var helt greit vomfyll midt på dagen.
Jeg gjorde derimot feilen første dag å glemme å bestille fries til burgeren. Dermed kom det kun en burger på bordet med noen friterte fruktskiver til. Ikke akkurat det du ønsker deg til burgeren. Nuvel. Jeg fikk rasket ordnet opp i dette de påfølgende dagene.
Smaksmessig var det slik en hotellburger skal være. Hverken noen kulinarisk oppvekkelse eller begravelse. Salaten var visstnok for sur for reisefølget, men kyllingsandwichen gikk ned på høykant.
Rikt med fasiliteter
Foruten bespisning benyttet vi kun et fåtall av hotellets fasiliteter. Bassengområdet og stranden ble flittig brukt, mens trimrommet, bowlinghallen og skøytebanen fikk være i fred. Ja, du leste riktig. Alt dette lå nemlig nede i kjelleren til forlystelse. På et boutiquehotell. Forstå det den som kan.
Bassengområdet var forøvrig romslig og innbydende. Myke solstoler som ble redd opp av en vert personlig med et lass av håndklær og et vennlig smil. Du trengte ikke løfte en finger. I tillegg kom de ofte rundt og spurte om vi hadde det bra og om det var noe de kunne gjøre for oss.
Små forfriskninger i form av gratis sorbetshots kom også forbi. I tillegg kunne du bestille drikkevarer fra poolbaren og få dette levert på sengen. Springvann sto ellers i stasjoner med sitron i til å slukke tørsten innimellom.
Privat strand
Det var to utendørs bassenger tilgjengelig i tillegg til verdens største: havet. Det var visstnok ikke mange hoteller som hadde sin egen private strand på Miami Beach, men dette hadde altså EDITION. Dessverre var det kun to gratis solsenger tilgjengelig per værelse, men du kunne kjøpe til ekstra for 25 dollar per dag.
Visse solsenger på stranden kostet også opp mot 65 dollar per døgn. Dette var de forreste med direkte havutsikt. Parasoll kostet også ekstra. Unødvendig med alle disse ekstrautgiftene når du har betalt såpass mye for å bo på hotellet i utgangspunktet. Men, men.
Sløv rengjøring og hjelp
Etter en deilig liten uke nærmet det seg slutten. Nå ventet en tur inn til sentrum, men først måtte vi sjekke ut. Jeg ringte som sedvanlig ned for å be om hjelp til bagasjen. Etter å ha ventet en halvtime ga vi opp og tok saken i egne hender. Her var det ikke hjelp å få.
Det å ringe etter tjenester var forøvrig en gjennomgående utfordring. Det var sjelden vi fikk levert som bestilt. Dette gjaldt særlig rengjøring og turndown-service. Sløv etterfylling av amenities, manglende oppredning av seng og hensettelse av skitne glass var bare noe av de vi opplevde.
Til tross for noen svakheter hadde vi et fenomenalt opphold. Bedre beliggenhet skal du lete lenge etter. Rolige omgivelser, direkte adgang til strand og promenaden langs Miami Beach var gull verdt.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt opphold og hotell. Tidvis sløv rengjøring og service greier ikke å overskygge det faktum at The Miami Beach EDITION er et luksuriøst, imøtekommende og lekkert hotell med upåklagelig beliggenhet. Jeg drar gjerne tilbake.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
Turen er ikke over ennå…
Som seg hør og bør måtte jeg en liten tur inn i sentrum også. Følg med neste uke for en luksuriøs anmeldelse. Klikk her!
