Moderne luksus med en særdeles generøs Executive Lounge.
Etter tidligere å ha toppet bucketlisten hva angår hoteller i Singapore med besøket på legendariske Raffles, var jeg nå mer avslappet i valget. Jeg var ute etter et sentralt femstjerners hotell som ikke kostet altfor meget. Valget falt dermed på JW Marriott South Beach.
Selve navnet kan være noe misvisende ettersom hotellet ligger midt i sentrum og det er milevis til nærmeste strand. Det la derimot ingen demper på min entusiasme for å teste. Det skulle nemlig være nokså nytt.
Vi hoppet elegant ut av Uberen til et noe kaotisk inngangsparti. Portieren liret av seg den standard velkomstfrasen, tok kofferten og stakk i oss en bagasjelapp. Jeg rakk ikke engang å tenke meg om jeg ville bære den lille trillekofferten opp på værelset selv eller ei.
Kaotisk entré
Inne i lobbyen var det mildt sagt like kaotisk. Det var stort press på resepsjonen, men en høflig vertinne fant veien frem til reisefølget og meg og ba oss om å slå oss ned i påvente av innsjekk. Det skulle ta sin tid. Vi ble etterhvert tildelt lærling som måtte følges av en mer erfaren ansatt.
Det var visstnok ikke bare bare å sjekke inn. Hotellet var smekkfullt og det var tydelig stort press på værelsene. Jeg dristet meg til å spørre om vi var blitt oppgradert, men fikk en vag beklagelse om at det var fullt. Det måtte jeg bare innfinne meg med.
Midt på treet
Etter at skrivet med Executive-fordeler var delt ut og innsjekksprosessen over, satte vi kursen mot heisen og opp i niende etasje. Med 18 som høyeste var vi havnet midt på treet også. Det kunne vært verre, tenkte jeg idet vi spaserte ut av den diskotekaktige heisen og mot værelset.
Ennå øynet jeg et lite håp om at vi hadde fått et fint et. Korridoren luktet nymalt med en sterk duft av saget treverk. Det var åpenbart ikke lenge siden siste strøk var tatt her.
«Dette minner om Moxy,» utbrøt reisefølget, med henvisning til Marriotts hippe millennialshotell i det nedre prissjikt. Jeg selv hadde aldri satt mine ben der, men antok at det ikke akkurat var en kompliment. For min del var det kanskje i overkant moderne, men langt fra noe å klage på.
Speilende hvitt værelse
Værelset var romslig på størrelse og preget av en rekke speil. Alt var malt i hvitt. Det var ingen utendørs balkong, men vi hadde pussig nok utsikt til en balkong.
Alt av femstjerners fasiliteter var på plass. Badekåpen hang i skapet og var av den fluffy sorten. Tøflene hadde emblem og var av solid kvalitet. Minibaren var usedvanlig velfylt med både tørt og vått. Her var alt slik det skulle være.
Badet var kanskje høydepunktet. Ikke bare var det særdeles romslig, men det besto av et lekkert badekar, dusj med fantastisk godt trykk og en skuff full av toalettsaker. Håndklærne var store, myke og mange i antallet. Her gikk det an å kose seg.
Jeg var usikker på om værelset var et såkalt club-rom eller det ordinære jeg hadde bestilt. Uansett spilte det ingen rolle ettersom platinumkortet i Marriott ga oss fri tilgang til loungen. Denne skulle vise seg å være langt bedre enn forventet.
Executive Lounge
Loungen befant seg overraskende nok i annen etasje, ikke i toppen som vi er vant til. Det var i og for seg greit ettersom omgivelsene var rolige og avskjermet fra lobbyområdet. Den var dessuten utstyrt med en resepsjon du måtte henvende deg i ved ankomst.
Av serveringer hadde du fire i antallet: frokost, afternoon tea, hors d’oeuvre og evening cocktails. Jeg fikk bare med meg de tre første. Dermed var det uvisst hvilke cocktails som var inkludert i sistnevnte.
Utsøkt frokost
Frokosten var usedvanlig innholdsrik. Ettersom det var noe størrelse på loungen i tillegg var følelsen av frokostsal påtagende. Det var endog en egen kokk til stede som snekret egg og omeletter på bestilling.
Det fine med å være i Asia er at får godt utvalg av både varmt og kaldt. Her hadde du rikelig med pålegg, grønnsaker og bakst i tillegg til dumplings, nudler, bacon, pølser og fisk. Det var ikke en eneste ting jeg savnet i buffeten. Jeg vil faktisk driste meg til å hevde at dette var en loungefrokost over Ritz-Carlton-nivå og i det øverste sjikt.
Ettermiddagsteen var en langt enklere servering. Her sto det et par kaker fremme i tillegg til noen scones. Teen måtte du trolig brygge selv fra kaffeautomaten i hjørnet. Med andre ord intet lekkert tårnfat med fristelser servert til bordet som ved Shangri-La eller InterContinental.
Fyldig hors d’oeuvre
Hors d’oeuvre var derimot av den langt fyldigere sorten. Dette var mer å regne som en middagsbuffet enn en lett appetittvekker før middagen. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å spise middagen her, men ble overveldet av fristelsene og fylte maven til randen.
Utvalget av varmmat besto av en rekke friterte fristelser som innbakt pølse, vårruller og andre vegetariske småretter. Koldtbordet var dessuten dekket med friske grønnsaker, frukter, skinker og ost.
I tillegg til det salte sto kakebordet fra afternoon tea fremme til forlystelse. Denne gangen med nye godsaker. Jeg lot meg blant annet friste av en nydelig sjokoladeterte. Det var antagelig dette bordet som ble stående fremme også til cocktail hour senere.
Og apropos cocktails, drikkevarene sto fremme under hele hors d’oeuvre. Her var det selvskjenk med fri flyt av både vin og brennevin. Med andre ord ingen «Honor Bar» som du finner hos JW Marriott i USA med betaling per drink. Usedvanlig generøst.
Spektakulært basseng
Foruten loungen bød hotellet på et spektakulært basseng i toppetasjen. Det befant seg innendørs, men veggene var slått ned slik at du fikk følelsen av å befinne deg i en meget eksklusiv utendørs infinity pool.
I samme etasje hadde du også en bar med en rekke aktiviteter som biljard og bordtennis tilgjengelig. To av barens stoler sto endog ute i bassenget, slik at du i praksis satt på vannet og nøt drinken til den spektakulære utsikten. Om ikke drinkene fikk deg til å gå på vannet fra før, så var Jesus farlig nær denne gangen.
I samme etasje som baren og bassenget hadde du også et meget velutstyrt trimrom med moderne apparater. Her hadde du i tillegg gratis vannflasker, håndklær og frukt. Om du manglet treningsinspirasjon var det ingen tvil om at du ville finne den her.
Mye for pengene, men…
Hotellet overrasket meg positivt. Til litt over 2 000 kroner natten fikk du usedvanlig mye luksus for pengene, særlig som platinummedlem. Dessverre var jeg ikke alene om velge JW Marriott denne gangen. Hele det parisianske fotballaget hadde nemlig inntatt hotellet i tillegg til en horde turister.
Denne pågangen gjorde at Marriott var nødt til å korte ned min garantert sene utsjekk fra 16:00 til 14:00. Det var faktisk første gang jeg har opplevd å bli fratatt en garantert fordel som platinummedlem. Nuvel. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å sjekke ut.
Konklusjon
Alt i alt et lekkert og moderne hotell med mange flotte fasiliteter. En meget generøs lounge med rikelig med serveringer løfter helhetsinntrykket betraktelig. Det spektakulære bassengområdet likeså. Hit drar jeg mer enn gjerne tilbake.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Støtt meg med en slant her!
Video
Flere bilder
Turen ender ikke her
Få med deg fortsettelsen på vei mot Kuala Lumpur. Klikk her!
